Økonomer bør kunne psykologi

Finanskrisen er avblåst og Norge skal etablere seg på et lav turbo nivå for tiden fremover. Renten skal fremdeles holdes lavt, subsidier og handlingsregler skal følges og arbeidsledighetstallene er gode i forhold til forventet. Alle er enige om å ta det forsiktigere, men også om at vi her ute på "bjerget" sitter i en særstilling til resten av verden. Vi trenger nemlig ikke å være like redd for økonomiske spøkelser, arbeidsledighetstall samt bolig- og bankkrakk som resten av verden. Vi får håpe at det blir slik.

Makroøkonomene er sjokkert over det siste årets hendelser. De har erfart at «boble»-begrepet aldri har vært en del av samfunnsøkonomien - det er ikke beskrevet, og situasjonen er heller ikke forutsett. Hele etterkrigstidsgenerasjonen av økonomer har levd etter den grunnleggende læresetningen om at alle mennesker er rasjonelle vesen og at all økonomisk virkelighet lar seg både forutsi, beregnes og at utfall er gitt. De har dermed også analysert og handlet på grunnlag av en slik tese.

Det er viktig å ta med seg at starten på denne grunnsetningen i makroøkonomisk samfunnsteori utviklet seg i en tid da positivismen og statistikkens fremvekst i vitenskapen kom sterkt inn på banen og etter hvert ble den ledende tenkningen og bevisførselen. Dette skjedde samtidig som den moderne psykologiske kunnskapen om mennesket som følelsesstyrt vesen vokste frem, et skarpere skille mellom fakta og følelser, vokste frem på samme tid. I dag har empirisk psykologisk forskning gjennom flere tiår vist at mennesket fatter beslutninger på følelser i større grad enn fakta. De lærde strides om graden av følelsenes påvirkning, men mange mener at opp mot 70 prosent av alle våre beslutninger fattes på grunnlag av følelser og ikke basert på fakta og rasjonalitet.

Nå når økonomene etter alle disse årene begynner å diskutere og ta inn over seg en slik grunnleggende psykologisk kunnskap - etter sine erfaringer det siste året om at ikke alt er forutsigbart og rasjonelt - applauderer sannsynligvis psykologene. Endelig har samfunnsutviklingen gitt økonomene en svært tydelig empirisk læresetning. Denne setningen har vist viktigheten av at både økonomiske rasjonelle teorier og det uforutsigbare menneskelige som heter følelser bør legges til grunn for analysemodeller i fremtiden. Slik blir forutsigbarheten balansert og man blir skarpere i synet på hva som kan forutsies og ikke.

Så, økonomer, finn veien til utdanningsinstitusjonene for å utvikle et balansert grunnsyn ved å ta videreutdanning i grunnleggende psykologisk kunnskap. Det er svært mange «rasjonelle» måter å skaffe seg en slik kunnskap på, enten tradisjonelt eller via nett slik at det lett kan kombineres med arbeid. Etter dette, en obligatorisk psykologisk basis for økonomer, kan nye grunnteser i makroøkonomi og nye analysemodeller for samfunnsmessig forutsigbarhet utvikles for fremtiden.