Når politikere blir selgere

Skal man som avdanket politiker sikre alderdommen, barnebarnas utdannelse og ha anledning til å bo i Spania store deler av året, må man skrive en bok. Noen politikere gjør det selv, andre får noen til å gjøre det for seg, men bok blir det uansett.

Enten du er en skandaløs politiker i 40-årene eller en pensjonert politiker i 70-årene så ender du på en eller annen måte opp mellom to permer som lanseres i november. Grunnen til at de lanseres i november er ikke at det nærmer seg jul, men selvfølgelig fordi de fleste politikerne vil ha inntektene bokført før de lignes som pensjonister 1. januar.

Mitt liv

Noen smeller til og gjør det skikkelig med en gang. Ta for eksempel landsmoderen selv, Gro Harlem Brundtland. Hennes biografi fra 1997, med den klingende tittelen «Mitt liv», endte opp som en bestselger. Spørsmålet er om man er ferdig da? Altså, man har vært statsminister, pensjonert seg og gitt ut en bok om hele sitt liv. Hvordan topper man det?

Jo da, man må gi folket litt mer brød og sirkus. Så da skriver man en ny bok året etter og kaller den «Dramatiske år». Og folk kjøper …

Oppstyr på Venstres landsmøte

Sponheim er en av mine favoritter. En skikkelig fargeklatt. Grønn i midten og rød i kantene. Litt som et overmodent eple, uten sammenligning for øvrig. Sponheim er ikke som alle andre politikere. Han klarte ikke vente til november med å lansere boken sin. Han ville lansere i april.

Hvordan i all verden skal man klare å toppe salgslistene med en politikerbok i april, tenkte nok Gyldendal da Sponheimen travet inn på forlagskontoret med manuskriptet. «Jeg har en plan!» svarte Sponheim.

21 januar kom pressemeldingen fra Gyldendal, «Venter oppstyr rundt Sponheim-biografi på Venstres landsmøte!» Gyldendal fortalte at Lars snakket rett fra levra og han sparte ikke på karakteristikken, verken om politiske med- og motspillere, eller seg selv. Så sørget de for at boken var i butikkhyllene rett før Venstres landsmøte.

Problemet til Sponheim var at to journalister fra BT lanserte en uautorisert biografi om fargeklatten kort tid før ham selv. Sponheim nektet å kommentere det han kalte en «sladderbok». Og som vi alle vet, «sladderbøker» selger ikke mye i Norge…

Elskerinnen

Eli Hagen ble en bestselger med historien om sitt liv som «Elskerinne, sekretær og hustru». Det er klart det selger når slottstrappekjører-Eli til slutt tar bladet fra munnen og forteller de mest skitne historiene fra maktens korridorer. Fullt så heldige var ikke forfatterne av Carl Ivars uautoriserte bok, som floppet salgsbarometrene sammen med Siv Jensens biografi. De hadde vel ikke noen nye skandaler å komme med?

For min del er julen reddet. I følge VG-nett er Carl I. Hagen i gang med en ny bok, denne gangen skrevet med egne hender om feilslått innvandringspolitikk og elendig infrastruktur. På telefon fra Spania forteller Hagen at han skal gi oss oppskriften på hvordan velferdsstaten kan reddes. Jeg klarer nesten ikke vente…

Tittelen har han ikke klar enda … Kanskje det er fordi Knausgård tok den først?