Alderspensjonene er halvparten av folketrygden, men 70 prosent av utgiftsveksten

En av de største utfordringene for kommende generasjoner og regjeringer er utgiftene i Folketrygden. I 2009 lå de på 372 milliarder kroner (justert for inflasjon). I forslaget til statsbudsjett 2017 har de vokst til 442 milliarder kroner.

I snitt øker disse utgiftene med 8,9 milliarder kroner hvert år. Fra i år til neste år er det ventet at de vil øke med 10,4 milliarder kroner.

Den aller største posten i denne delen av statsbudsjettet er utgiftene til alderspensjon. At denne posten også er den som vokser kraftigst, er en av de viktigste grunnene for at man er så bekymret for eldrebølgen.

Penjonsreformen som gjør det mer lønnsomt å stå i jobb lengre, skal bidra til å holde utgiftsveksten i denne posten kontrollerbar. Men for 2017 er det satt av en utgiftsøkning på 7,4 milliarder kroner.

De store forskjellende i prioritering på politikkområde man ser i statsbudsjettene til Solberg sammenlignet med Stoltenberg, se Forskjellen på Erna og Jens i to figurer, er ikke like fremtredende i utviklingen i folketrygden.

Her er hovedsaklig den største forskjellen i hvordan utgiftene til til medisiner og hjelpemidler har utviklet seg. Mens gjennomsnittlig vekst var på kun 33 millioner i året fra 2009 til og med 2013, har de økt med rundt en milliard i året under Solberg-regjeringen.

Finansdepartementet forklarer i statsbudsjettet for 2017 at forskjellene hovedsaklig skyldes at nye prisregulerende tiltak dempet veksten i legemidler i den første perioden, men fra 2014 har en svekket norsk krone gitt større utgifter igjen.