Allianser vil prege Nordens partiflora
Allianser og blokker med profilerte ledere vinner fremtidens valg | Erfaringer fra europeiske parlamentsvalg viser at sterke, brede allianser vinner frem | Velgerne vil ha klare alternativer
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har dårlig tid hvis de vil danne en flertallsregjering etter Stortingsvalget i 2009. Det er lærdommen fra de siste valgkampene til Europas parlamenter. Spesielt tydelig er leksen fra den svenske valgkampen foran riksdagsvalget til høsten. Der gikk fire ikke-sosialistiske partier tidlig inn på et forpliktende samarbeid. Fire måneder før valget ligger denne alliansen an til å vinne.
Alliansediskusjonen i Sverige startet allerede for tre år siden. Ett år senere ble alliansen mellom partiene erklært. De fire partiene har lagt grunnlag for felles politikk, felles profilering og felles utspill gjennom samarbeidet. Den ikke-sosialistiske blokken Allians för Sverige representerer dermed en helt annen måte å drive valgkamp på, enn hva som har vært vanlig i Norden. Partilederne fra de fire partiene Centerpartiet, Moderaterna, Folkpartiet og Kristdemokraterna har felles pressekonferanser, felles turne Sverige rundt, og de fire partiene skriver felles regjeringsprogram om hva en eventuell flertallsregjering skal gjennomføre. Arbeidet med et regjeringsprogram har pågått en stund allerede, og partiene er ferdige med flere temaer som vil bli presentert for velgerne gjennom sommeren og høsten.
Kristin Clemet i tankesmien Civita har startet et uformelt arbeid for å samle flere politikere og politisk interesserte fra KrF, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. De møtes med jevne mellomrom for å diskutere politiske spørsmål og ideer. Kristin Clemet sier til Mandag Morgen at det ikke er noe formål å bygge en regjeringsallianse eller overta partienes rolle. Om en slik møteplass likevel kan føre til at det bygges mer varige allianser, er for tidlig å si. Deltakerne har til felles at de er ikke-sosialister eller borgerlige, og at de mener at den nåværende regjering bør få avløsning. Men de er neppe enige om hvilken regjering som bør komme i stedet.
De siste valgkampene i Italia, Tyskland, Danmark og Spania viser at allianse- og blokkdannelsene har vært avgjørende for å fremstå med troverdige regjeringsalternativer. Mandag Morgens analyse av hvordan partiene har arbeidet seg frem til allianser, og intervjuer med eksperter viser at de rødgrønne har et grunnleggende forsprang hvis de klarer å holde alliansen samlet, mens de borgerlige i Norge henger etter til tross for samlet sett gode meningsmålinger for tiden.
Hvis de ikke-sosialistiske partiene i Norge mislykkes i å skape en allianse, eller å gi velgerne et troverdig inntrykk av at de samlet kan klare å styre landet hvis de får flertall, er faren stor for å tape neste valg. Fremskrittspartiet, Høyre, KrF og Venstre har dårlig tid hvis de skal klare å skape en troverdig flertallsallianse før valget i 2009.
Mandag Morgens gjennomgang av de siste valgkampene i Danmark og Sverige peker ut noen sentrale strategiske utfordringer for norske partiene foran stortingsvalget i 2009. Disse utfordringene er særlig rettet mot de fire ikke-sosialistiske partiene, dersom de skal ønske å danne regjering sammen:
• Tidkrevende prosess: Skal partiene få tid til skikkelig forankring blant medlemmer og tillitsvalgte, og tid nok til å koordinere en allianse med felles standpunkter og profil bør partilederne innlede samtaler om dette i løpet av høsten. Siste frist for å presentere en borgerlig allianse er antagelig før kommunevalget i 2007, hvis partiene skal klare løpet – sammenliknet med situasjonen i Sverige.
• Allianse avgjør: Det er avgjørende for å skape forståelse blant velgerne at de politiske partiene fremstår med en troverdig allianse som kan få flertall i valg. Dette virker mobiliserende på velgerne.
• Europeiske partier klarer å samarbeide: Til tross for ulike tradisjoner og ideologiske skillelinjer klarer partiene i Europa å samarbeide i stadig større grad.
Danmark, Sverige, Tyskland og Italia har relativt ferske valg og valgkamper som gir eksempler på politisk blokksamarbeid. Tydeligst og mest relevant for Norge er situasjonen i Sverige.
Treårig svensk løp
Den konservative storavisen Svenska Dagbladet startet for tre år siden en debatt om felles borgerlig allianse i svensk politikk. Avisen tok til orde for at de ikke-sosialistiske partiene skulle gå til valg som ett parti med fire forskjellige lister. «Vi mente det var nødvendig å få et mer tydelig borgerlig alternativ i Sverige, etter et fragmentert politisk bilde i mange år. Svenska Dagbladet foreslo at partiene skulle registrere seg under et felles partinavn, i en felles allianse,» forteller lederskribent Per Ericson. Deretter foregikk debatten offentlig og i partiene frem til partiene konkluderte året etter.
Nå har Allians för Sverige overtatt som den drivende kraft for ikke-sosialistisk politikk foran riksdagsvalget 17. september. Partiene har samlet seg om felles politikk og utspill, selv om de fortsatt opererer som fire partier.
På den sosialdemokratiske siden i Sverige skjer alliansebyggingen gjennom såkalt kontraktsparlamentarisme. Regjeringspartiet Socialdemokraterna har avtalefestede forhåndskonsultasjoner med de to støttepartiene Vänsterpartiet og Miljöpartiet de Gröna. Det gjør at det ikke blir det samme spillet om statsbudsjetter og andre store reformsaker som vi har sett tendens til i Norge under mindretallsstyre. En form for mild kontraktsparlamentarisme fikk Norge ved dannelsen av Bondevik II-regjeringen høsten 2001, da Fremskrittspartiet krevde svar på 54 politiske spørsmål for å kunne støtte regjeringens tilblivelse.
Det som har skjedd på borgerlig side i Sverige er imidlertid foreløpig unikt i Norden. De fire ikke-sosialistiske partiene har siden alliansen startet, arbeidet med å utvikle felles politikk på fem områder: økonomi, utenriks- og sikkerhetspolitikk, helse- og omsorgspolitikk, justispolitikk og utdannings- og forskningspolitikk. Partiene har skrevet seg sammen om politikken. Deretter har de porsjonert ut medieutspill for å kunne prege debatten i to år. «Å danne en bred borgerlig allianse var svært viktig for alle partiene. Umiddelbart etter at alliansen ble dannet fikk vi overtak på opinionsmålingene og det har fortsatt helt til nå,» sier riksdagskandidat for Centerpartiet Fredrick Federley. Han er en av drivkreftene i Centerpartiet for borgerlig samling.
Det er imidlertid minst en viktig forskjell mellom det politiske landskapet i Norge og Sverige: Fremskrittspartiet (se figur 1). Det kan gjøre det enklere for de andre ikke-sosialistiske partiene å samle seg i Sverige.
Samtidig er det svenske Centerpartiet et klart borgerlig parti som legger sterk vekt på privat eiendomsrett og lavere skatt. Centerpartiet er for eksempel sterk motstander av eiendomsskatt. I tillegg har Moderaterna under den nye lederen Fredrik Reinfeldt bevisst lagt seg på en linje nærmere sentrum for å gjøre det lettere for sentrumspartiene å gå helhjertet inn for samarbeidet.
Et nordisk mønster
Også i Danmark har blokkdelingen vært tydelig ved de siste valgene. Konservativt Folkeparti og Venstre har søkt regjeringsmakt sammen, og hatt et avklart forhold til det høyrepopulistiske Dansk Folkeparti, som hittil har vært et relativt lojalt støtteparti. Verken på borgerlig eller sosialistisk side har det imidlertid vært helt samlende allianser i Danmark.
«I Danmark har det oppstått en ny politisk situasjon etter bråket rundt Muhammed-karikaturene i vinter. Den tradisjonelle høyre-venstre-blokkdelingen er smuldret opp,» sier Kasper Elbjørn, kommunikasjonssjef i den næringslivsorienterte tankesmien Cepos. Radikale Venstre har droppet sin støtte til Sosialdemokratene, og Dansk Folkeparti har gått sammen med Socialistisk Folkeparti om den nye velferdsreformen. Det er først og fremst synet på innvandring som splitter blokkene i Danmark. Radikale Venstre ønsker fri innvandring, mens de borgerlige partiene og sosialdemokratene har et meget restriktivt syn på innvandring (se Ukebrevet nr 6, 2006).
Tiden og veien
Med utgangspunkt i hvordan den svenske ikke-sosialistiske blokken har utviklet seg har de norske borgerlige partiene knapp tid, dersom de skal klare å utvikle en liknende allianse før valget i 2009 (se figur 2). Partiene må etter landsmøtene starte en debatt i høst om veien videre, i eller utenfor en allianse. Kommer partiene til at man skal starte en allianse – og alt tyder på at det må til for å vinne valg og regjeringsmakt – må alliansen være etablert før kommunevalget i 2007. Da har partiene to år på å utvikle en felles strategi, programpunkter og fremstå med en felles linje utad i 2008 og 2009. I Sverige ble ideen om en borgerlig allianse skapt og debatten tatt tre år før valget. I september er det tre år til neste Stortingsvalg.
Professor Knut Heidar ved Universitet i Oslo tror det er nødvendig med en klarere blokkdeling. I dagens medievalgkamp er det plass til færre personer enn før. Dessuten kan det være lettere for partiene å nå frem med målene sine i en allianse enn ved å stå alene. Heidar understreker likevel at det ikke er en forutsetning at opposisjonen finner sammen i en fast allianse, men at det kan være nødvendig med en intensjonserklæring om samarbeid, for å overbevise velgerne om at det faktisk er et poeng å stemme på et av de partiene som samarbeider.
«Vårt arbeid går ut på å finne ideer og standpunkter som forener, men uten at vi nødvendigvis skal finne et bestemt regjeringsalternativ,» sier Kristin Clemet om Civitas arbeid med å fremme ideer. Hittil har formålet vært å skape møteplasser, noe som konkret har resultert i Clemets «Jeppe-møter» der ikke-sosialistiske politikere fra alle leire, enten de kaller seg liberale, liberal-konservative, sosial-liberale eller borgerlige, har møtt hverandre for å diskutere.