Ap best på internett - Gode nettsider kan vinne tvilerne i 2009

Alle partiene overrasker med svært mangelfull dialog med velgerne, noe som kan koste dem dyrt. Politiske partier i Norge bruker internett først og fremst som informasjonskanal for egen fortreffelighet. Det satses på sikker enveiskommunikasjon, mens internetts vesen – som inviterer til interaksjon og dialog blir ikke utnyttet.

Internetts styrke som arena for sosiale fellesskap blir heller ikke tatt i bruk i skikkelig. Partienes spede forsøk under årets kommune- og fylkesvalgkamp med blogger, videosnutter og bruk av Facebook og YouTube ble nærmest latterliggjort i mediene. Nå viser internasjonale erfaringer at de politiske partiene som klarer å etablere seg nettopp på disse arenaene kan vinne mange av tvilernes stemmer ved fremtidige valg. Og tro at denne tendensen ikke vil gjøre seg gjeldende også i Norge, kan være farlig naivt.

I dag er de politiske partiene rett og slett dårlige når det gjelder å utnytte nettets muligheter til dialog og interaktivitet. Det virker nærmest som partiene er nærmest redde for å inkludere leserne, konkluderer Mandag Morgens ekspertpanel (se tekstboks 1). Panelet har vurdert partienes nettsider ut fra en rekke kriterier, som dekker alt fra brukervennlighet og informasjon til debattmuligheter (se tekstboks 2).

«Vi ser en overraskende og ekstrem enveiskommunikasjon. Det er ingen invitasjon til dialog eller diskusjon, og det virker ikke som partiene er interessert i tilbakemeldinger,» sier forsker Svein Ølnes ved Vestlandsforskning, en av deltakerne i ekspertpanelet.

Ap kommer best ut av evalueringen, mens Sp henger håpløst etter, ifølge ekspertpanelet. Mens Ap totalt oppnår 6,86 poeng, ligger Sp tre poeng bak med 3,86. Det gir til og med en lavere totalkarakter enn det nye partiet Rødt, som heller ikke på nettet på langt nær har hatt like lang levetid som de andre. (se figur 1)

Særlig unge mennesker foretrekker nettet fremfor de tradisjonelle mediene. Og nettopp disse utgjør en stor andel av tvilerne i forkant av valg.

«Det er en vanlig oppfatning at alle som besøker partienes nettsider er partimedlemmer eller partiaktivister, men det stemmer ikke. Det er mange usikre velgere som oppsøker partienes nettsider. Internett er derfor også en ny arena for å vinne velgere,» mener Rune Karlsen, stipendiat ved Institutt for samfunnsforskning.

Men dersom tvilerne skal vinnes på internett, må bruken av eksterne plattformer, dialog og interaktivitet bli betraktelig bedre enn i dag. For her har ikke de norske partiene fulgt etter utviklingen på verdensveven de siste par årene. Se til USA, mener flere i Mandag Morgens ekspertpanel.

«I USA er politisk kommunikasjon på internett veldig viktig. I den amerikanske valgkampen brukes for eksempel YouTube helt rått. De har en mer moderne tilnærming enn partiene i Norge,» sier paneldeltaker Guri Varpe i Burson-Marsteller.

* Delvis bestått: Nettsidene til norske partier er gode på informasjon, brukervennlighet og merkevarebygging. Partiene har derimot mye å hente på interaktivitet og bruk av eksterne plattformer (bruk av eksterne nettjenester på egen nettside).

* Lær av USA: MySpace, YouTube og andre internettfellesskap spiller allerede en vesentlig rolle i den amerikanske valgkampen. I USA setter de nye internettmediene dagsorden foran de tradisjonelle mediene. Ap har vært i USA for å lære noen triks.

* Her kan valget vinnes: Internett er de unges arena, og de utgjør ofte en stor del av velgerne som ikke har bestemt seg. Partier som klarer å utnytte nettets potensial, kan vinne nettopp disse viktige velgerne fremover.

Best og verst på internett

«Nettsidene er åpenbart partienes utstillingsvinduer til velgerne, ikke et verktøy for å invitere velgerne med seg i samfunnsdebatten. Når politikerne er så lite visjonære på egne vegne, er det ikke rart det står dårlig til med IT-satsingen, og at internett er stebarn i skole og offentlig forvaltning,» oppsummerer en av paneldeltakerne vurderingen av norske partier på nett.

I totalvurderingen er det tett i toppen, for Ap er ikke langt foran de neste partiene SV, Høyre og Venstre. De tre partiene oppnår alle gjennomsnittskarakterer rundt 6,30. Men på en karakterskala fra 1 til 10 er det altså ingen som er i nærheten av en gjennomsnittlig toppkarakter på ett eneste område. Den høyeste gjennomsnittskarakteren som oppnås er 8,6, til Venstre for profil/merkevarebygging (se figur 2).

Verst står det til i Sp. Partiet fremstår med et tydelig budskap, men ellers er det lite som fungerer på nettsiden ifølge ekspertpanelet.

«Det er opplagt at vi ikke kan være internett foruten, men spørsmålet er hvor mye ressurser vi skal bruke på å følge opp nye trender,» sier informasjonssekretær Ragnar Kvåle i Sp. Han påpeker at arbeidet med partiets internettsider er ressurskrevende, spesielt når det er snakk om toveiskommunikasjon, og at Sp ikke har prioritert dette høyest.

Frp på nyhetstoppen

Partiene er best på å være oppdatert. Frp oppnår den høyeste poengsummen med 8,4, mens KrF kommer dårligst ut med 5,6. Når det gjelder brukervennlighet er det kun Sp som er under midten, med en score på 4,4, mens de øvrige ligger godt over. SV scorer høyest med 7,6. Venstres nettsider går til topps når det gjelder merkevarebygging og gis kommentarene «sterk fokus på parti og profil» og «tydelig på primærbudskap».

Paneldeltaker Silja Wangen Langebraaten i Creuna gir partienes nettsider godkjent, selv om de må finne seg i å ligge noe etter utviklingen av kommersielle nettsider.

«Nettsidene inneholder generelt mye godt og informativt stoff, men det er vanskelig å navigere på sidene. De har en utfordring i å bli tydeligere på budskapet sitt og kommunisere mer av innholdet på en enkel måte,» sier Langebraaten.

Dårlig på dialog

Verst står det til i bruk av eksterne plattformer. Sp, Frp og Rødt klarer ikke å nå 2-tallet engang i denne sammenhengen. Partiene scorer nesten like dårlig når det gjelder dialog og interaktivitet. Sp og Rødt får bare 1,6 poeng. Gapet til det beste partiet på dette området er stort, for her får KrF 7,2. Det er den samme karakteren Ap oppnår når det gjelder bruk av eksterne plattformer.

Flere i ekspertpanelet påpeker at Ap er i en særklasse når det gjelder sine forsøk på bruk av Facebok, YouTube, blogger og web-TV (kalt ARK – et artig grep, hvis man husker Carl I. Hagens omtale av NRK i TV-debatter for noen år tilbake).

«Vi ønsker at våre folk skal delta mer på eksterne plattformer, som for eksempel med blogger på VGnett. Diskusjoner bør skje der folk er, for slik blir de bedre,» sier informasjonssjef Sindre Beyer i Ap. Arbeiderpartiet har forsøkt seg med nettmøter og debatter på partiets nettside, men det var få som deltok, og debattene ble gjerne for interne. Samtidig understreker Beyer behovet for å kommunisere med medlemmer, tillitsvalgte og potensielle velgere via egen nettside.

«Nye velgere skal raskt finne gode argumenter på nettsidene for å stemme på oss,» sier Beyer.

Lær av ungdommen

Ap var allerede før sommeren i USA for å hente inspirasjon for å videreutvikle bruken av internett. I USA har internett fått stor betydning i kommunikasjon av politikk. Amerikanske undersøkelser viser for eksempel at president George Bush første valgkampseier kan tilskrives kampanjen på nettet. Nettkampanjen antas å ha gitt ham den ekstra millionen med stemmer som sørget for at han ble valg. I tillegg til å se til USA, mener Varpe at moderpartiene bør lære av ungdommen. «Noen partier tok i bruk film og YouTube under årets kommunevalgkamp, men de må bli mer profesjonelle i budskapet. De bør se til ungdomspartienes nettsider og lære av virkemidlene de bruker. AUF og Unge Høyre har gode dialogbaserte nettsider,» mener Varpe.

Svein Ølnes mener forsøkene med videosnutter under årets valgkamp viser hvor hjelpeløse partiene egentlig er. «Jeg tror mange fikk seg en liten vekker. For det holder ikke å legge ut håpløse videoer i dag. De blir gjort til latter. Dette krever en mer gjennomført strategi,» sier Ølnes. Han mener norske partier fortsatt tenker veldig tradisjonelt når de driver valgkamp og partiarbeid.

«Politikk er meningsbryting, debatt og diskusjon, og det er merkelig at partiene ikke ønsker det på nettsidene sine. Kanskje de bare vil ha det på lukkede fora?» spør Ølnes.

Internett – et tillegg

Flere partier hadde åpne diskusjonsfora på nett for noen år tilbake.

«Men erfaringene var ikke gode. De ble lite brukt, og når de ble brukt, var problemet at det som kom delvis var fra kverulanter og innlegg av tvilsom karakter. Mange la ned sine åpne diskusjonsfora av den grunn,» sier forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning. Han påpeker også at åpne fora krever mye arbeid, hvis de skal fungere.

Det kanskje mest profilerte tiltaket for utadrettet nettdialog var Kristin Halvorsens blogg, som åpnet i oktober 2004. Forsøket var for så vidt vellykket, men ble lagt ned i juni 2005 blant annet fordi det tok for mye tid for en partileder.

Partienes nettsider er ikke de mest sentrale informasjonskildene for velgere, mener Rune Karlsen, stipendiat ved Institutt for samfunnsforskning. I forbindelse med stortingsvalget 2005 så han nærmere på informasjonskilder til valgkampen og spesielt på internetts betydning som informasjonskilde. Den gang bekreftet undersøkelsen at TV fortsatt var det viktigste mediet i moderne valgkamp, mens nettaviser og internett skilte seg ut som de minst viktige informasjonskildene. I en studie av partienes valgkampstrategi knyttet til internett fant Karlsen at valgkampstrategene ser for seg en totrinnsprosess – der valgkampen i de tradisjonelle mediene får velgerne engasjert og interessert i et parti, og at de deretter går på nettet og finner ut mer på partiets egne nettsider.

Undersøkelsen fra 2005 viste at 13 prosent benyttet seg av muligheten til å hente informasjon på partienes nettsider, noe som var en økning på 5 prosentpoeng fra 2001. Men det er klare forskjeller etter alder. For mens bare 8 prosent av befolkningen mellom 45 og 66 år hentet informasjon fra partienes nettsider, oppsøkte nesten 30 prosent i den yngste gruppen opp til 24 år partienes nettsider for informasjon.

«En ting er at unge bruker nettet mer, men de unge har også større behov for grunnleggende informasjon om partiene. Mange er usikre og unge velgere besøker partienes nettsider. Internett og partienes nettsider er helt klart blitt en del av partienes kanaler for å vinne velgere,» sier Karlsen.

Tekstboks

Om undersøkelsen

Panelet har gitt partienes hjemmesider karakterer på en skala fra 1 til 10, der 1 er dårligst og 10 er best. De ble bedt om å vurdere nettstedene ut i fra seks kriterier, samt gi en totalvurdering. Kriteriene er av subjektiv karakter og det er ikke sett på f. eks kvaliteten på tekst og innhold. Karakterskalaen er fra 1 til 10. Kriteriene er utarbeidet er Mandag Morgen.

* Brukervennlighet – Hvor lett er det å finne frem på sidene? Hvor oversiktelig virker nettstedet?

* Oppdatering/nyhetsverdi – Har informasjonen på nettsidene aktualitet? Virker nettstedet oppdatert i forhold til samfunnsdebatten for øvrig?

* Profil/merkevarebygging – Får de enkelte partiene frem sitt politiske budskap? Er informasjonen om merkesakene tydelig?

* Design – Fremstår sidene som tiltalende og leservennlige?

* Dialog/interaktivitet – I hvilken grad mener du nettstedet inviterer til kommunikasjon med brukeren (medlemssider, forum, debattmuligheter, nettverksbygging etc.)?

* Bruk av eksterne plattformer – I hvilken grad forholder nettstedet seg aktivt til andre nettsteder/nettressurser; med for eksempel lenker til nyhetsmedier, offentlige informasjonssider og kommersielle og sosiale nettverk som Facebook, YouTube etc.?

Disse har studert norsk partipolitikk på web

Følgende personer har deltatt i Mandag Morgens ekspertpanel, og gitt sin vurdering av de norske politiske partienes internettsider:

Dagfinn Fjelddalen er partner og spesialrådgiver i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese. Han er ekspert på strategisk og operativ PR-rådgivning for IT- og teknologibedrifter samt rådgivning for etablering og drift av nettsider og har lang erfaring fra IT-bransjen.

Guri Varpe og Liv Anette Kristensen, er begge rådgivere i avdeling for samfunnskontakt i Burson-Marsteller. Varpe har jobbet seks år som journalist i TV2, og var blant annet prosjektleder for TV 2s valgdekning i 2005. Hun har også vært politisk aktiv for Sosialistisk Venstreparti i Oslo. Kristensen har bakgrunn fra KrF, og fra VG Nett.

Ole-Harald Nafstad er journalist i Ukebrevet Mandag Morgen, med teknologi, IT og internett som spesialfelt. Nafstad har skrevet en rekke analyser om utviklingen av internett både globalt og nasjonalt. Nafstad har ikke vært involvert i saken om norske partier på nett utover sin rolle som ekspert.

Svein Ølnes er forsker ved Vestlandsforskning. Ølnes er ekspert på brukergrensesnitt og informasjonsarkitektur, samt innen områdene e-forvaltning, og såkalt metadata og semantikk. Han har over 10 års erfaring som prosjektleder innen IT, og har gjort en rekke studier av IT-bruk i offentlig sektor.

Silja Wangen Langebraaten, er interaksjonsdesigner og ekspert på brukervennlige løsninger i Creuna – et skandinavisk teknologi- og kommunikasjonsselskap, som jobber med digital forretningsutvikling, merkevarebygging og transformer-

ing av forretningskritiske systemer. Creuna utvikler helhetlige nettløsninger for alle typer virksomheter.