Apple kan true TV2s betaldrøm

Hvilken forsikringspremie vil TV2 eller andre tv-kanaler være villig til å betale for full distribusjon i det norske TV-nettet? Det vil avgjøre hva TV-kanalene legger på bordet i sine søknader til Kulturdepartementet, som allerede har kommet med en kravsliste. Den inneholder blant annet 50 prosent norskspråklige programmer og hovedkontor i Bergen.

For TV2, som har dagens konsesjon, vil dagens pakke innebære et vesentlig inntektsløft på opptil 200 millioner kroner. Men dette er en inntektsøkning tv-kanalen sannsynligvis kan hente ut på egenhånd.

Det avgjørende for TV2 vil derfor være om konsesjonen vil styrke TV2s posisjon i forhandlingene om utvikling av egne betal-TV-pakker, som vil gi ekstrainntekter, eller øke markedsposisjon og inntekter fra nettdistribusjon. For de andre kanalene vil konsesjonen innebære at de må flytte hovedkontoret til Bergen og en betydelig opprusting av nyhetsdekningen. Det er kostnader som vil være tunge å bære for kanaler som allerede i dag har svært høy dekningsgrad (se figur). Disse dekningsgradstallene vil bli enda høyere når digitaliseringen av bakkenettet er fullført ved utgangen av året, med slukking av det analoge bakkenettet i Troms og Finnmark.

2009 vil derfor bli stående som det store digitaliseringsåret i norsk fjernsynshistorie. I løpet av året vil hele den norske TV-distribusjonen være digitalisert. De neste årene vil racet bestå i å utnytte de digitale plattformene best mulig. Noen forskyvning av maktforholdene mellom distributører og TV-kanaler vil først skje i det TV-konsumet flyttes over på nett-TV, tror professor Hans Jarle Kind ved Norges Handelshøyskole.

Suksessen med visning av tv-fotball på nettet viser vei på dette området. Nå har kanalene og andre nettmedier fått demonstrert at nettet takler kapasitetskravene fra store mengder seere. I USA er over 300 millioner TV-seere allerede ivrige brukere av tv på nettet via TV-kanalenes samarbeidsprosjekt, Hulu.com. Samtidig planlegger Apple å selge abonnement på tv-kanaler via iTunes. Mye tyder på at en god del av tv-konsumet i løpet av kort tid kan bli flyttet over på nettet.

Digitalisering svekker TV2

I løpet av november er den største moderniseringen av norsk TV-nett noensinne fullført. Da er hele det digitale bakkenettet, og det gamle, analoge, bakkenettet slukket. Da er det kun en håndfull kabel-tv-kunder i Norge som fortsatt ser TV sendt via tradisjonelle analoge signaler.

Overgangen var i ferd med å endre kraftig på styrkeforholdet i norske medier, inntil daværende kulturminister Trond Giske kom TV2 til unnsetning. Lillebror TV3 og søsterkanalen Viasat brukte utrullingen av det digitale bakkenettet og økt distribusjon ved også å bli distribuert gjennom satellitt-konkurrent, Telenor-eide Canal Digital, til å styrke sin stilling.
– Den økte distribusjonen har visket ut verdien av vår eksklusive distribusjonsrett, sier konserndirektør Rune Inderøy. Dermed ble TV2s posisjon som den eneste landsdekkende reklamefinansierte tv-kanalen truet (se figur).

Dyre allmennkringkastingskrav kombinert med sterkt annonsefall og økende konkurranse, bidro til at den økonomiske situasjonen i TV2-huset på Nøstet i Bergen ble stadig dårligere. Allerede før finanskrisen satte inn var tv-kanalens marginer minimale, og konsernsjef Alf Hildrum måtte slipe sparekniven. Før sommeren var ordentlig i gang var det varslet kutt på 335 millioner kroner i TV2, tilsvarende nærmere 13 prosent av TV2s kostnader i 2008. Dette kuttet skal veie opp selskapets forventede reduksjon i reklameinntektene på 350 millioner kroner i 2009.

Samtidig har TV3 styrket sin posisjon, gjennom økt distribusjon, midt under finanskrisen. Påfølgende kutt ved å legge ned aktualitets- og dokumentarprogrammene Tabloid og Dokument 2 demonstrerte tydelig at sparekniven gikk utover dyre, egenproduserte kvalitetsprogrammer knyttet til allmennkringkastingsprivilegiet.

Konsernsjef Alf Hildrums ytterligere trusler om å legge ned TV2-nyhetene og flytte hovedkontoret fra Bergen, og lobbyvirksomhet overfor daværende kulturminister Trond Giske, la grunnlaget for utlysning av allmennkringkastingskonsesjonen. Den kom først 20. oktober, under to og en halv måned før oppstart av den nye konsesjonsperioden.

Giskes redningspakke?

Både konkurrenter og eksperter er samstemte i at konsesjonsutlysningen virker skreddersydd for TV2. Klager på kort søknadsfrist bidro til at Kulturdepartementet forlenget fristen med to uker, til 7. Desember 2009. Likevel er det grunn til å tro at TV2 kan juble over en gavepakke på mellom 200 og 250 millioner kroner i ekstrainntekter i forhold til dagens avtale, ifølge Dagens Næringsliv. Dette vil bli hentet inn via opptil 30-dobling av inntekten fra kabeldistribusjon. Fra å betale seks kroner året per kunde i dag, kan kabeldistributørene fremover måtte ut med nærmere 200 kroner.

– Vi er helt avhengig av å få opp distribusjonsinntektene. Reklamemarkedet har stagnert, og vi kan ikke leve bare av reklameinntekter hvis vi skal være allmennkringkaster, sier Inderøy. TV2s kongstanke har lenge vært å ta betalt fra 2010. (se ukebrevet nr 38, 2007)

Men TV2 bør vente med å juble. Historien har vist at det er få steder hvor makt- og posisjonskamp, med jevnlig bytte av sengepartner, foregår i et så raskt tempo som i TV-bransjen (se tekstboks). Og når avtalen med staten om at TV2’s hovedkanal skal distribueres gratis går ut ved årsskiftet, er det fritt frem til å ta seg betalt både for TV2 og distributørene.

RiksTVs siste trekk med å kreve 160 kroner for hovedkanalen TV2 og ytterligere 20 kroner per ekstra kanal, kan vise vei for andre distributører. Embetsverket i Kulturdepartementet bekrefter overfor Mandag Morgen at det ikke ligger noen begrensning for hva distributørene kan ta betalt. Kravet om «formidlingsplikt» i både den eksisterende, og forslaget til ny forskrift, er knyttet til å tilby kanalen, ikke til hvilke vilkår kanalen tilbys til.

Dermed står distributørene fritt til å prise TV2 ut av markedet. Knut Børmer i Kabel Norge, foreningen for norske kabeldistributører, ser muligheten, men avventer hvordan han skal tolke den nye forskriften.
– Det er usikkert for oss hvordan dette skal forstås. Det bidrar til at vår høringsuttalelse om endring av formidlingspliktforskriften blir i spørsmålsform, sier Børmer.

På den andre siden er TV2 en så attraktiv kanal at distributøren som i for sterk grad tar i bruk en slik praksis biter seg selv i halen. Dette er argumentet for at Konkurransetilsynet i sin høringsuttalelse uttrykker motstand mot fortsatt formidlingsplikt i et modent TV-marked.

Informasjonsdirektør Rune Inderøy i TV2 forteller at kanalen for øyeblikket arbeider både med høringen rundt formidlingsdirektivet og konsesjonssøknad, som skal behandles i styret den 26. november.
– Det er ikke lenger noen distribusjonsfordeler med å ha avtale med den norske stat. Det må ligge andre fordeler enn formidlingsplikt i en ny avtale, ettersom allmennkringkastingslisensen påfører TV2 store kostnader, sier Inderøy.

TV2-pakke fra høsten 2010

TV2s ambisjon har lenge vært å få på plass en betal-TV-pakke bestående av samtlige TV2-kanaler. Denne tankegangen utfordrer distributørenes makt. På samme tid som distributørene er avhengig av TV2 for å holde på kundene, er sterke kanaler distributørenes «verste fiende».

– Distributørmarkedet i Norge fungerer svært dårlig. Noen få distributører fungerer som overredaktører i dette landet. Disse kontrollerer leddet mellom innholdsprodusenten. Dersom vi tar en beslutning om å opprette en ny kanal hjelper det lite hvis distributørene sier nei, sier Inderøy.

I takt med at TV2 har fått en sterkere posisjon, med mer egenrådige holdninger overfor distributørene i TV-markedet, og i tillegg har opparbeidet seg en betydelig posisjon på internett, har de tidligere fiendene Viasat og Canal Digital funnet sammen. Frem mot vinteren 2008 var det Canal Digital og TV2 som lekte best sammen, med samarbeid om kjøp av engelsk fotball og eksklusivitetsavtale på distribusjon av TV2. På utsiden stod Viasat og deres heleide TV-kanal TV3. Maktkampen bidro til at TV-seere som ønsket å se både TV2 og TV3 måtte abonnere både på Viasat og Canal Digital. Vinteren 2008 snudde dette, og de to satellittdistributørene Canal Digital og Viasat inngikk i stedet en ikke-eksklusivitetsavtale for å presse prisen ned på distribusjon av TV2.

Muligheten for å prise formidlingen av TV2, slik distributøren vil, kan bidra til å gi denne evige maktkampen nye omdreininger. Professor Hans Jarle Kind regner likevel ikke med betydelige endringer i maktforholdene før nettbasert tv-distribusjon vinner frem.

Rune Inderøy regner med å ha på plass den første TV2-pakken om ett år. – Planen er at TV2 kommer med egen TV2-pakke i det digitale bakkenettet høsten 2010, forteller Inderøy.

Kind har vanskelig for å se for seg at andre distributører vil åpne for pakker i nettet. Han tror ikke den pågående digitaliseringen og konsesjonsutlysningen vil forskyve makten mellom TV-kanaler og distributører i særlig grad. Den viktigste konsekvensen vil være å høyne kvaliteten på TV-tilbudet til TV2, tror han. Og høy kvalitet på TV2 er, ifølge både Norsk Journalistlag og Produsentforeningen, avgjørende for å opprettholde kvaliteten på NRK.

Nettgjennombrudd i 2010?

Den maktforskyvningen kan komme før de fleste aner. VG Nett og TV2 har gått i bresjen gjennom nettbasert visning av tippeliga-kamper. VG Nett og TV2 har gått i bresjen for å utvikle tippeliga-sendingene fra enveis TV-sendinger til å bli begivenheter med en integrert sosial ramme på nettet. Kanalene la under sine presentasjoner på Telemedia 2009 nylig vekt på at de nå gikk inn i en videreutviklingsfase, for å stille enda sterkere rustet til neste års sesong.

Fotballdistribusjonen banet vei for kraftig utvikling av nettmedienes nett-tv-løsninger. Frykten for sammenbrudd i nettet med slik, båndbreddekrevende, distribusjon, har så langt vist seg å være ubegrunnet, ifølge både VG, TV2 og Lyse.

Betalingsviljen for fotball på nettet demonstreres også gjennom at 500.000 briter betalte mellom 50 og 120 kroner hver for å se Englands siste og betydningsløse VM-kvalifiseringskamp mot Ukraina i høst, en kamp som kun ble distribuert over nettet.

Samtidig har VG Nett-serien Fanthomas vist at annet videoinnhold også kan ha stor verdi for nettmediene. Rune Inderøy i TV2 fremhever at nettkanalen TV2 Sumo vil være et sterkt satsingsområde framover, men ønsker ikke å røpe hvilke planer selskapet har fremover.

Internasjonalt er TV-kanalene kommet lenger på dette enn i Norge. Seersuksessen Hulu, der Fox, ABC og NBC Universal eier 27 prosent hver, har over 38 millioner brukere, og er den nest største videonettstedet, etter Youtube. Magasinet Fast Company erklærte nylig at Hulu-sjef Jason Kilar kan være mannen som reddet den tradisjonelle TV-bransjen fra seg selv.

Og nettbasert TV er ikke lenger forbeholdt pc-skjermen. En undersøkelse fra analyseselskapet In-stat viser at 40 prosent av amerikanske hustander under 35 år ser nettbasert video over TV-en minst en gang i måneden. De anslår markedet for streaming av denne typen innhold til TV til å være på tre milliarder dollar i 2013.

Den siste tiden er det også blitt klart at Apple planlegger å tilby abonnementsbasert tilgang til TV-serier for 30 dollar i måneden via sin nettbutikk iTunes. Spørsmålet er om iTunes kan greie å få rettigheter til materialet på tvers av land og regioner, og tidlig nok i levetiden, til at de kan utfordre TV-kanalene.

Uansett innebærer utviklingen at fordelene kulturminister Anniken Huitfeldt skal lokke TV-kanalene med i den pågående konsesjonsutlysningen, ikke behøver å være spesielt attraktive når konsesjonen løper ut 31. desember 2014. Nettdistribusjon gir kanalene muligheter til å styre distribusjonen selv. Og den norske formidlingsplikten vil være vanskelig å håndheve overfor nye aktører som Apple.

På nett vil den teknologinøytrale formidlingsplikten dermed kun fungere godt overfor distributørkontrollerte IPTV-løsningene, der Lyses AltiBox-konsept er det ledende alternativet, og som Telenor har varslet at de skal lansere for sine fiberkunder i 2010.