Samfunnsansvar
Arktis har aldri hatt mindre november-is
Utstrekningen av havisen i Arktis i november var på det laveste som er målt noensinne for den måneden. I Barentshavet krympet havisen på en tid av året den vanligvis vokser.
Med vinteren i anmarsj, er det vanlig at havisen i Arktis begynner å fryse til igjen, men i år har det altså gått motsatt vei i det viktige havområdet nord for Norge. I det som normalt skal være en kald måned, har isen i Barentshavet krympet med 50.000 kvadratkilometer, et område på størrelse med Finnmark fylke.
Det er helt vilt det som skjer der oppe. Det er ille
Havisen i Arktis målte totalt 9,1 millioner kvadratkilometer i november, 800.0000 mindre enn rekorden fra 2006 og det laveste siden satellittmålingene startet i 1979. Forskjellen er et like stort areal som Norge og Sverige til sammen.
2016 har vært et dårlig år for havisen i nord, og november er den sjuende måneden der det settes minimumsrekord, ifølge amerikanske National Snow and Ice Data Center.
– Det er helt vilt det som skjer der oppe. Det er ille, sier havforsker Jennifer Francis ved Rutgers University. Tidligere er det påvist en sammenfall mellom isutviklingen i Barentshavet og ekstremvær lenger sør.
– Det er nesten helt sikkert at vi vil se uvanlige værhendelser denne vinteren, sier Francis.
Noen steder i Arktis var lufttemperaturen 10 grader høyere enn normalt, mens havtemperaturen var 4 grader over normalen, noe som hindrer ny havis fra å bli dannet.
Nylige artikler
Mye skrolling påvirker opplevelsen av arbeidsmiljøet
Politikerskapt mangel på ansatte i offentlig sektor
Slik leder du best når det gjelder som mest
Hver sjette tiendeklassing har et fravær som vekker bekymring
Innvandring til Norge tilbake på nivået fra 2019
Mest leste artikler
Tilsyns-Norge: Er vi i ferd med å kontrollere hverandre i senk?
Gyda Ellefsplass Olssen kåret til Årets forsvarskvinne 2026
Magne Lerø: Korrupsjonsforvirret Eva Joly med svingslag mot Økokrim
Kommunesammenslåinger reduserer byråkrati: Ny rapport fra Kommunekommisjonen
Robert Flataas om skolepolitikk i Norge: Behov for rammer og ressurser fremfor detaljstyring