Barnefattigdom øker i flertallet av norske kommuner

11,3 prosent av alle barn i Norge vokste opp i en familie med vedvarende lavinntekt (også kalt barnefattigdom) i 2018. Det var en økning på 0,6 prosentpoeng fra året før, viser tall på barnefattigdom.no.

På barnefattigdom.no har Barne-, ungdoms- og familie- direktoratet (Bufdir) samlet tall fra Statistisk sentralbyrå over levekår for barnefamilier i alle landets kommuner.

Statistikken viser at andelen barn i familier med lavinntekt økte i over 60 prosent av kommunene i 2018. Og Bufdir er bekymret for at koronapandemien kan være enda verre i dag.

— Bufdir er bekymret for at den negative utviklingen for 2018 ble ytterligere forverret av koronasituasjonen. Rapporter publisert av blant annet SSB og SIFO indikerer at de som fra før hadde lav inntekt og barnefamilier ble rammet ekstra hardt av permitteringer og oppsigelser som følge av tiltakene mot koronapandemien på vårparten 2020, sier direktør Mari Trommald i Bufdir i en pressemelding.

Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt har mer enn tredoblet seg siden 2001.

Vedvarende lavinntekt betyr at en husholdning i snitt tjente under 60 prosent av medianinntekten i Norge i løpet av de siste tre årene.

Særlig utbredt i store kommuner

Barnefattigdom er særlig utbredt i de store kommunene. Om lag en tredjedel av alle barna med vedvarende lavinntekt bor i en av landets sju største kommuner, ifølge Bufdir.

Det bor flest barn i familier med lavinntekt i Oslo, men hovedstaden hadde den samme andelen barn i familier med lavinntekt i både 2017 og 2018 (17,8 prosent).

Alle fylkene utenom Oslo opplevde en økning.

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert

Barnefamilier med lavinntekt er ofte kjennetegnet ved at foreldre ikke er i lønnet arbeid. Enslige forsørgere har også høy risiko for lavinntekt, og det samme er barnefamilier der foreldrene har lav utdanning.

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken og utgjør om lag seks av ti barn i denne gruppen.

Noe av forklaringen på dette er at mange av disse barna har kommet til Norge som flyktninger eller er født i Norge av foreldre som har flyktet hit. De tilhører oftere barnerike familier med lav utdanning, svak yrkestilknytning til arbeidsmarkedet og med høy avhengighet av offentlige støtteordninger, påpeker Bufdir.