Bejublet IA-avtale har langt igjen

Statsrådene Per-Kristian Foss og Dagfinn Høybråten krangler åpent om grunnen til det kraftige fallet i sykefraværet. Finansministeren gir strengere regler for legene æren, mens arbeids- og sosialministeren mener den mye omtalte avtalen om et inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er hovedgrunnen til at sykefraværet nå er 25 prosent lavere enn for et år siden. Arbeidslivets parter, som også er parter i IA-avtalen, er ikke i tvil, og gir Høybråten rett. «Dette er resultatet av et langvarig samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene,» sier Turid Klette, rådgiver i arbeidslivsavdelingen i LO. «Dessuten har LO og NHO arbeidet tett sammen siden 1991 med systematisk fokus på arbeidet med sykefravær, «sier hun.

Og til en avveksling støtter NHO LOs vurdering fullt ut. «Ny sykemeldingspraksis er et ektefødt barn av IA-samarbeidet,» sier Ann Torill Benonisen, spesialrådgiver i NHO. Hun understreker også at nedgangen i sykefraværet begynte før retningslinjene for legene ble endret.

Men selv om sykefraværet har falt kraftig, og de som arbeider med det opplever dager fylt av entusiasme, er IA-avtalen langt fra oppfylt. Pensjoneringsalderen har ikke steget, og funksjonshemmede deltar ikke mer i arbeidslivet enn før. Økt inkludering i arbeidslivet har dermed bare skjedd for en av de tre gruppene.

Førsteamanuensis Kåre Hagen ved Handelshøyskolen BI, som har velferdsstatens organisering og sosial ekskludering som spesialfelt, mener IA-avtalen så langt har vært relativt vellykket. Utfordringene som venter kan løses langs en samarbeidslinje, mener Hagen. Bedriftene er nødt til å spille en viktig rolle, og innovative bedrifter bør stimuleres:

• Subsidiering: Politikken må støtte bedrifter som våger å tenke nytt, og tar på seg velferdsstatens tradisjonelle oppgaver ved å inkludere eldre og funksjonshemmede arbeidstakere. En måte kan være å gi dem lavere arbeidsgiveravgift. «Mindre av støtten må gå til det ekskluderte individ, og mer til det inkluderende arbeidsliv,» sier Hagen.

• Samfunnsansvar: Bedriftenes samfunnsansvar (også kalt corporate social responsibility – CSR) og arbeidet med et inkluderende arbeidsliv er i de fleste bedriftene organisert i to forskjellige enheter. Men prosjektet om et inkluderende arbeidsliv er samfunnsansvar i praksis, derfor kan det «fusjoneres» med CSR.

• Inkluderende trekant: Velferdsstaten og arbeidslinjen må styrkes ved at bedriftene inkluderes i hele velferdstankegangen. Hagen viser til at staten støtter hver person som er utstøtt fra arbeidslivet med 140.000 kroner, og spør om det er bedre å bruke disse på å subsidiere et inkluderende arbeidsliv.

Statens årlige utgifter til sykepenger har de siste årene ligget i underkant av 30 milliarder kroner. En reduksjon på 30 prosent vil dermed være en svært kjærkommen gave til enhver finansminister. På grunn av det kraftige fallet, lovte statsminister Kjell Magne Bondevik på NHOs årskonferanse i april at regjeringen ikke vil pålegge partene i arbeidslivet å betale mer for sykefraværet enn de gjør i dag.

Legene får kraftigere lut

Kampen mot sykefraværet ble intensivert i 2001. Etter kraftige trusler om redusert offentlig støtte til sykefravær, inngikk de største arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene IA-avtalen i oktober 2001. Partene forpliktet seg til å arbeide for at sykefraværet skulle reduseres med 20 prosent fra nivået i 2. kvartal 2001, da 7 prosent av avtalte arbeidsdager gikk tapt på grunn av sykefravær.

Fra 2. kvartal i fjor begynte sykefraværet i Norge å falle, og fallet fortsatte gjennom hele året. I 4. kvartal 2004 var sykefraværet 26 prosent lavere enn i samme periode året før. Alle bransjer har et fall på mellom 20 og 30 prosent, og både menn og kvinner har fall på 26 prosent i gjennomsnitt (se figur 1). I IA-bedriftene har reduksjonen vært noe sterkere, men forskjellen mellom bedrifter som har tegnet IA-avtale og de som ikke har gjort det, er svært liten. I dag er snaut 60 prosent av norske arbeidstakere ansatt i bedrifter som har tegnet IA-avtale med sitt lokale trygdekontor.

Fallet i sykefravær skyldes utelukkende lavere legemeldt sykefravær, noe som støtter hypotesen om at det er de nye reglene for legene som er hovedgrunnen til det generelle nedgangen. Reglene for legenes sykemeldingspraksis innebærer at arbeidstakerens «restarbeidsevne» skal vurderes nøye. Tidligere var det standard praksis med full sykemelding ved sykdom, nå skal andre alternativer overveies. Dersom legen mener det ikke er mulig at arbeidstakeren kan møte på arbeidsplassen og utføre andre oppgaver, eller får kortere dager, skal dette begrunnes særskilt. Videre skal arbeidsgiver inkluderes i vurderingen, blant annet ved at arbeidstaker er forpliktet til å informere arbeidsgiver om funksjonsevne. Over halvparten av fastlegene har deltatt på kurs arrangert av Trygdeetaten og Legeforeningen etter at reglene trådte i kraft 1. juli.

De store organisasjonene i arbeidslivet er naturlig nok varme forsvarere av IA-avtalen, og forklarer svært mye av fallet i sykefravær med avtalens eksistens. Ikke desto mindre er det helt nødvendig å knytte de nye reglene for legenes praksis til IA-avtalen, for å gi avtalen «æren» for fallet. Og sammenhengen mellom avtale og regelendringer er sterk, ifølge partene.

«De er utformet, nedfelt i lov og gjennomført på rekordtid takket være samarbeid mellom alle partene i arbeidslivet, myndighetene og legene,» sier Benonisen.

Den norske modellen viser tenner

Mandag i forrige uke var store deler av det norske IA-fellesskapet i København for å presentere modellen på Nordisk Ministerråds seminar om sykefravær i Norden. Skal vi tro rapportene, var de nordiske kollegene imponert over resultatet av arbeidet i Norge. «Det er særlig den nære kontakten mellom arbeidslivets parter og myndighetene som skaper entusiasme,» sier Klette i LO. Etablering av en fast avtale mellom partene og myndighetene, med så konkrete målsetninger, er visstnok helt unikt, til og med for våre nordiske naboer. På møtet i København deltok også Norske Skog, hvis tilnærming til fraværsarbeidet er skåret over samme lest som IA-avtalen (se tekstboks).

Oppfølgingsarbeidet med IA-avtalen gjør at de tre partene møtes på toppnivå to ganger i året, og ellers i det partssammensatte Koordineringsutvalget. Konsensus-Norge på sitt beste, vil noen si. Og organisasjonene skryter av hverandre. «Arbeidsgiverorganisasjonene har vært veldig offensive, og har blant annet etablert svært konstruktive lederutviklingsprogrammer. Arbeidstakerorganisasjonene har på sin side IA som fast tema i tillitsvalgtopplæringen. Alt for å styrke dialogen mellom partene i bedriftene,» sier Klette.

Og alle skryter av Trygdeetaten. IA-systemet er forankret i hver enkelt bedrift, ved at den enkelte virksomhet tegner en IA-avtale med sitt lokale trygdekontor. Trygdeetaten har opprettet egne arbeidslivssentre i hvert fylke. Disse sentrene er bedriftenes inngangsport til trygde-Norge.

Det nye navet i velferdsstaten

Sykefraværet har falt, og den norske samarbeidsmodellen har vist seg handlekraftig. Men IA-avtalen har to konkrete målsetninger utenom sykefraværet. Sysselsettingen blant funksjonshemmede skal øke, og den reelle pensjoneringsalderen skal opp. Ingen av delene har skjedd. Reell pensjoneringsalder har tvert imot falt med innpå ett år mellom 2001 og 2003 (se figur 2). Det er heller ikke tvil om at sykefraværet fremdeles er svært høyt i mange næringer, særlig kvinnedominerte omsorgsyrker i offentlig sektor. Om et halvt år løper avtalen ut. Alle partene, også myndighetene ved arbeids- og sosialminister Høybråten, er enige om avtalen må fornyes. Før det skjer, skal avtalen evalueres. Ny avtale blir antakelig inngått i november eller desember.

Fallet i sykefraværet kan knyttes til riset myndighetene hadde bak speilet: Uten et kraftig fall varslet staten at både arbeidstakerne og arbeidsgiverne måtte plukke opp mer av regningen. Dette skapte stor vilje på begge sider til å finne løsninger som virket. «Vi er alltid urolige for utilbørlig press mot arbeidstakerne,» sier Klette i LO. Samtidig som organisasjonene var villige til å samarbeide for å finne løsninger på felles problemer, har staten vært en aktiv medspiller. IA-bedrifter har fått egne ordninger som tilretteleggingstilskudd, som skal brukes for å tilrettelegge arbeidsplassen for ansatte med langtidssykdom, slik at disse kan komme tilbake på jobb.

For å løse de andre målsetningene i IA-avtalen, kan samarbeidet mellom de tre partene, kombinert med statens sanksjonsmuligheter og økonomiske insentiver, være et godt utgangspunkt. «IA-avtalen har potensial til å forandre vår institusjonelle tenkning om velferdsstaten,» sier Kåre Hagen. Avtalen kan utnyttes til å etablere bedriftene som navet i velferdsstaten. En fusjon av bedriftenes CSR-arbeid og aktiviteten for et inkluderende arbeidsliv, kan være et grep for å etablere bedriftene i denne posisjonen. CSR-arbeidet har lett for å handle om forhold utenfor, til dels langt utenfor, bedriftens kontroll. I en NHO-folder om CSR fra 2003 er ikke IA-arbeidet nevnt, og hensynet til medarbeiderne omtales nærmest i forbifarten, mellom utfordringene for klimaet, internasjonale menneskerettigheter og verdens fattige.

«CSR-arbeidet er en egen kultur, med egne seminarer og egne kurs på handelshøyskoler,» sier Hagen. Kritikere av CSR-arbeidet påpeker at bedriftenes samfunnsansvar er å avlønne arbeidstakerne og kapitalen så mye de klarer, uten å overtre lover eller avtaler. «The business of business is business,» som britiske The Economist skrev i januar. Alt annet er bare utenomsnakk. Hvis bedriften betaler sine ansatte det de skal ha, og betaler den skatten det offentlige skal ha, har bedriften oppfylt sitt samfunnsansvar.

En ekstraordinær innsats for å inkludere arbeidstakere vil imidlertid ligge i det også The Economist definerer som samfunnsansvar, samtidig som det er svært nær knyttet til bedriftens kjernevirksomhet: å skape verdier ved hjelp av ansatte.

Tekstboks:

Hvorfor kommer folk på jobb?

«Det er et fellesansvar mellom arbeidstaker og arbeidsgiver å sørge for at arbeidsmiljøet er så godt at alle vil komme på jobb,» sier Jens Borge, konsernansvarlig for helse, miljø og sikkerhet i Norske Skog. En kongstanke i dette arbeidet har vært å undersøke årsakene til ulykker og nesten-ulykker ved produksjonsanleggene. «Tidligere undersøkte vi primært alvorlige ulykker, og hadde en veldig reaktiv tilnærming,» sier Borge.

I tillegg til den store oppmerksomheten om nesten-ulykker, har bedriften skiftet fokus fra de 6 prosent som er sykemeldt til de 94 prosent som er på jobb hver dag. Hvorfor kommer så mange på arbeid så ofte? «Fokuseringen på nærværsfaktorer i stedet for fraværsfaktorer har bidratt til at flere er motivert til å komme på jobb,» sier Borge. Disse faktorene er fellesskapsfølelse, utviklingsmuligheter og anledning til å utforme egen arbeidsdag.

«Kulturen og miljøet på den enkelte arbeidsplass er avgjørende for hvor høyt fraværet er,» slår Borge fast. Han viser til at sykefraværet ved Norske Skog Saugbrugs bare er drøyt halvparten så høyt som ved de to andre fabrikkene i Sør-Norge. «Hvorfor det? Kultur,» sier Borge.

Norske Skog var i gang med sitt arbeidsmiljøarbeid før IA-avtalen i 2001, men Borge mener at avtalen ga selskapet en ekstra dytt. «Spesielt har Trygdeetaten fått en meget aktiv og positiv rolle. Deres arbeidslivssentre er på besøk på alle våre fabrikker hver uke,» sier Borge.