– Berettiget kritikk, sier direktoratet

Investeringene i jernbane har ikke vært styrt godt nok med sikte på løpende forbedring av togtilbudet, slår Riksrevisjonen fast.

I løpet av de ti seneste årene har bevilgningene til jernbaneprosjekter økt fra om lag 1,4 til 10 milliarder kroner per år. Sju store prosjekter på til sammen over 20 milliarder kroner er ferdigstilt, og flere pågår.

Av den totale rammen på 933 milliarder i statlig ramme i Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2018-2029 er hele 35 prosent satt av til jernbaneformål.

– Jeg opplever at samferdselsdebatten ikke lenger dreier seg om det skal satses på jernbane, men hvor mye, uttalte konsernsjef i Bane NOR Gorm Frimannslund tidligere i år.

Men for å få valuta for rekordbeløpet må styringen av investeringene bli langt bedre enn den har vært, slår Riksrevisjonen etter en undersøkelse av effekten store investeringer i jernbanen har på togtilbudet. Undersøkelsen har satt søkelyset på hvorvidt de store investeringene bidrar til kortere reisetid, bedre forutsigbarhet og flere avganger.

• LES OGSÅ Jernbanereformen - Konkurranse utsatt

« For at de store jernbaneinvesteringene skal bidra best mulig til kortere reisetider, flere avganger og bedre forutsigbarhet, må også tiltak som nye kryssingsspor og anlegg for å snu og parkere tog være en del av planleggingen,» heter det i deres evaluering.

− Bedre samordning med disse mindre tiltakene, og endringer i ruteplanen, kunne gitt bedre togtilbud tidligere, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Like mange forsinkelser

Riksrevisjonen konkluderer med at det på strekninger der det er gjort investeringer, har togtilbudet blitt «noe bedre» ved at det har blitt noen flere avganger. Undersøkelsen viser imidlertid at det ikke har blitt færre forsinkelser og innstillinger der det er gjennomført store investeringer enn der det ikke har blitt spyttet inn store summer. Reisetiden har heller ikke blitt redusert i nevneverdig grad.

– For å oppnå størst mulig effekt av investeringene kreves det at endringene i ruteplanen er godt planlagt og samordnet med utbyggingen av infrastrukturen, påpeker Foss.

Undersøkelsen viser at først når jernbaneinvesteringene har blitt kombinert med større endringer i ruteplanen, og nye tog har blitt tatt i bruk, har det blitt et bedre togtilbud for de reisende.

Hittil har det gått om lag 15 år mellom større endringer i ruteplanen.

• LES OGSÅ Jernbane som hodepine

– For at flere skal velge å reise med tog, er det viktig at jernbaneinvesteringene fører til et merkbart bedre reisetilbud så raskt som mulig, sier Foss.

Trøblete signalanlegg

I Riksrevisjonens undersøkelse kommer det frem at absolutt alle investeringsprosjektene har hatt utfordringer med å få på plass signalanlegg før planlagt ferdigstillelse. Dårlig planlegging, organisering og gjennomføringskraft er gjengangere i slike prosjekter.

«Når signalanlegg og tiltak som kryssingsspor og anlegg for å snu og parkere tog ikke har vært en samordnet del av investeringsprosjektene, og dermed ikke har vært ferdig samtidig med de nye banestrekningene, har det utsatt muligheten for å forbedre togtilbudet,» skriver revisjonen.

– Oppfølgingen av mulighetene for løpende forbedringer av togtilbudet med de store jernbaneinvesteringene har etter vårt syn vært kritikkverdig svak, sier Foss.

«Helhet» er svaret

Kritikken fra Riksrevisjonen oppfattes som berettiget i Jernbanedirektoratet, sier kommunikasjonssjef Svein Horrisland. Men, bemerker han, effekter av jernbaneinvesteringer må ofte tas ut gradvis, og er derfor ikke så synlig som man skulle ønske.

– Det er flere ting som henger sammen. Blant annet må man se investeringer i infrastruktur i sammenheng med hvilke togtilbud man skal ha. Så må man se på sammenhengen i hvor mye man skal betale for et togtilbud, og eventuelt om det er behov for nye tog, for å få ut alle disse effektene.

Det hensynet er godt ivaretatt i den nye jernbanestrukturen, mener han. Fremover kommer den «helhetlige tankegangen» til å dominere.

– Men at det har vært eksempler på at ting ikke har vært godt nok tidligere, kan vi være enig i.

– Ble det ikke tenkt helhetlig tidligere?

– Vi hadde noen eksempler på at det i tankegangen rundt den nye ruteplanen ikke var tatt godt nok høyde for det. Da var det nødvendig med tilleggsinvesteringer for å få full effekt. Det har vi fått etter hvert, og trafikken har økt betydelig i østlandsområdet. Det er muliggjort av disse forbedringene.

Horrisland sier de «stusser over» Riksrevisjonens konklusjon om at antall reisende med tog ikke har økt mer enn antall reisende med bil, men ønsker ikke å kommentere det ytterligere ettersom direktoratet «ikke har sett nøye nok på tallgrunnlaget.»

– Det vi uansett må gjøre er å se helheten. Da kan det være at vi i tillegg til å bygge en ny dobbeltsporstrekning må ta med behovet for hvor du kan sette tog og behovet for nye kryssingsspor andre steder på den veien i vurderingen, for å få full effekt.

Bane Nor SF ønsket ikke å kommentere saken.