Samfunn
Bitre folk bekymrer seg mer for innvandring
Ny forskning dokumenterer en sammenheng.
En ny forskningsartikkel publisert i renommerte Journal of Political Economy, slår fast at bitre mennesker som føler at de ikke har fått det de egentlig fortjener i livet, bekymrer seg mer for innvandring enn andre.
– Denne sammenhengen holder for individer med forskjellig nivå på hva de kan og hvilke jobber de har, både for kvinner og menn, sier Panu Poutvaara, leder for Info Center for International Institutional Comparisons and Migration Research.
Det er Poutvaara som står bak forskning sammen med Max Steinhardt fra Helmut Schmidt University i Hamburg.
I artikkelen pekes det på psykologiens definisjon av bitterhet som en blanding av sinne og håpløshet. Bitre folk føler at de er sviktet av andre eller av skjebnen, samtidig ønsker de ofte å ta igjen.
Etter å ha utsatt hypotesen sin for en rekke robusthetstester for å luke ut årssakssammenhengen, konkluderer forskerne med at det er bitterhet som fører til innvandringsskepsis og ikke motsatt.
Politiske konsekvenser
Mens det var nesten ingen bitterhet å spore blant de som stemmer på moderate politiske partier, både på venstre- og høyresiden, fant forskerne store innslag av bitre på fløyene, og særlig blant de som støtter opp om den ekstreme høyresiden.
Forskerne trekker paralleller både til Brexit og oppslutningen om Trumps presidentkandidatur i 2016. Oppslutningen om høyre-ekstreme i Hellas løftes også frem.
Mekanismen er enkel. Først har et område en økonomisk nedtur som fører til masseoppsigelser. Så blir folk bitre og ser etter ekstreme politiske løsninger.
Nylige artikler
Spekter: – Kulturen vil bli salderingspost i kommunene
FT: USA knytter sikkerhetsgarantier for Ukraina til fredsavtale som gir bort territorium
Det er noe som mangler i debatten om innovasjon
Svar til Vegard Einan: Anbud er ikke veien til bedre tjenester
Stiller spørsmål om LO/Ap-samarbeid i Stortinget
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Kunstig intelligens og arbeidsliv: Fire scenarier for 2035
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?