Bondevik II brukte opp toppsakene for tidlig

Kjell Magne Bondeviks andre regjering brente kruttet for tidlig. Så mange av de store hjertesakene ble fremmet tidlig i fireårsperioden at regjeringspartiene har få saker igjen å profilere seg på i valgkampen. Det viser Mandag Morgens analyse av Bondevik II-regjeringens politiske regnskap.

Ifølge regjeringspartienes egen skryteliste har de oppnådd mange gode resultater. Men i tillegg til at for mange saker ble lansert for tidlig, har også resultatene blitt for dårlig kommunisert, mener en rekke eksperter Ukebrevet har snakket med. Regjeringen har vært mer opptatt av å gjennomføre enn å profilere gode saker, mener mange, også blant regjeringens egne støttespillere.

Mandag Morgen har gjennomgått regjeringens «Statusrapport for Samarbeidsregjeringen,» som ble lagt frem av statsminister Kjell Magne Bondevik i juni (se tekstboks). 97 saker fra Sem-erklæringen som regjeringspartiene har profilert seg på er valgt ut, og tidspunktet for når de ble fremmet undersøkt. Gjennomgangen viser at regjeringspartiene har holdt mange av løftene sine, men at hele 57 av 97 saker, nær 60 prosent, ble fremmet i årene 2002 og 2003.

Regjeringens viktigste saker er blitt lansert etter når det har passet i forhold til norsk økonomi, ikke etter en strategi for når det kunne gi størst uttelling eller kommunikasjonseffekt i løpet av fireårsperioden, sier statssekretær Gunnar Kvassheim (V) ved Statsministerens kontor til Mandag Morgen. «Vi kunne nok jobbet mye mer med profilering, selv om vi også har jobbet mye med å få frem sakene,» sier han.

Utdanningsminister Kristin Clemets (H) arbeid med det såkalte Kunnskapsløftet for grunn- og videregående skole kan vise seg å bli et unntak fra dette mønsteret. Nye læreplaner har vært på høring lenge, og selve saken ble lansert i august, midt i valgkampen.

Regjeringen har oppnådd mye bra, men mangler profil, mener kommunikasjonsrådgiver og tidligere politiker Lars Erik Grønntun, daglig leder i kommunikasjonsbyrået Gambit Hill & Knowlton. Han tror regjeringen har gått i «Clinton-fella». «Det innebærer at regjeringen har gjort for mye, men konsentrert seg for lite. Bill Clinton erfarte dette, og konkluderte med at han hadde ventet for lite etter hvert slag og fokusert for lite på det han oppnådde underveis, men heller fortet seg videre til neste viktige sak. Regjeringen har en liknende historie de siste årene. Dermed blir sluttresultatet en vag profil,» sier Grønntun.

Mandag Morgens gjennomgang viser at de tre partiene i regjeringen hver for seg har fått igjennom flere av sine hjertesaker (se figur 1). Men mønsteret er likt: Sakene er enten presentert for tidlig til å gi effekt i valgkampen, eller blir uklart kommunisert og undersolgt.

KrF: Bistandsløft og gavefradrag

Kristelig Folkeparti har fått igjennom fradrag på gaver til frivillige organisasjoner på først 6.000 kroner per år, og senere i perioden er dette beløpet doblet. KrF har også fått til tidenes løft i norsk bistand, fra 12,3 milliarder kroner i 2001, Ap-regjeringens siste år, til 17,6 milliarder kroner i 2005, en økning på 43 prosent på fire år (se figur 2). Økningen er så formidabel at vokalisten Bono i popgruppen U2 roste statsminister Bondevik for den i forbindelse med konserten i Oslo i sommer. KrF, derimot, har ikke markert bistandsøkningen fullt så tydelig. Både statsministeren og utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson har nevnt satsingen i taler og foredrag, men det har vært liten omtale av bistandsøkningen de første tre ukene i valgkampen, viser et nyhetssøk i de syv største avisene og NTB.

Kilder Mandag Morgen har vært i kontakt med i Kristelig Folkeparti er svært stolt over bistandssatsingen, men synes partiet har markert det altfor svakt: «Noen av statsrådene og øvrige folk i politisk ledelse bruker 95 prosent av tiden sin på å drive sakene gjennom i departementene, men svært liten tid på å få solgt sakene ut til folket gjennom mediene, selv nå i valgkampen». Det sier en sentral tidligere KrF-rådgiver som holder tett kontakt med KrF-medlemmer på regjeringsnivå. «Bistandsløftet er en verdenshistorisk økning, men nesten ingen har hørt om den,» sier en tidligere nær medarbeider av statsminister Bondevik. Ved siden av u-hjelp har KrF også fått gjennomslag for store subsidier av kristne organisasjoner og formål de fire siste årene, i tillegg til skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner.

Venstre: Flere reiser kollektivt

Kollektivtrafikk og miljø har i mange år vært merkesaker for Venstre. Passasjernedgang er snudd til oppgang i NSB og flere kollektivselskaper. Tall fra NSB viser at persontrafikken samlet har økt med 14 prosent de to siste årene. Storbyene har fått bonusordninger som gir mer penger ved flere reisende. Også kollektivtrafikkselskapene i flere fylker har hatt økning i passasjertallet de siste par årene. Kort og godt har utviklingen gått Venstres vei. Kommunikasjonsfolk og politiske rådgivere Mandag Morgen har snakket med er forundret over at ikke regjeringen skryter mer av slike resultater.

Statssekretær Kvassheim ved Statsministerens kontor sier til Mandag Morgen at både samferdselsminister Torild Skogsholm, han selv og flere andre Venstre-politikere prøver å få frem kollektivsatsingen og resultatene på valgkampmøter og i samtaler med pressen. «Vi snakker mye internt om å få frem resultatene våre, og prøver å formidle det glade budskap, men vi får ingen drahjelp i mediene», sier Kvassheim.

Kvassheim mener Venstre har mye å skryte av også i miljøpolitikken. «Regjeringen har for eksempel fått vernet 50 prosent flere vassdrag. Det har vi holdt mange taler om, men pressen har ikke akkurat skrevet så blekket spruter». Han innrømmer at det kanskje ikke har vært gjort nok forberedelser i forhold til å kommunisere sakene, og vil ikke skylde på mediene.

Venstre lovet mer konkurranse i offentlig sektor, bedre vilkår for småbedrifter og et mer miljøvennlig Norge. Det er blitt mer konkurranse innen særlig telesektoren og samferdsel. Anbudssystemet i samferdselssektoren ble satt i verk i starten av 2003. Staten har solgt store eierandeler i blant annet Telenor og Statoil, noe særlig Venstre og Høyre har ivret for.

Høyre: Skattelettelser og friskoler

Det samlede skattenivået er redusert med 23,5 milliarder kroner siden 2001. 12 milliarder ble gitt i lettelser det første året, deretter er de siste 11,5 milliardene fordelt på de tre siste årene. Flere av Høyres merkesaker er det gjort noe med: Flypassasjeravgiften ble borte i 2002, el-avgiften ble redusert i 2002, avgifter på brennevin er redusert med 25 prosent i løpet av perioden, avgiften på andre drikkevarer ble redusert allerede i 2002, kjøreskoler og trygghetsalarmer ble fritatt for moms i 2002 og utbytteskatten ble fjernet i 2002, selv om dette delvis blir reversert i 2006. Boligskatten ble fjernet gradvis, og er helt borte fra 2005. Høyre har fått gjennomført en liberalisering av reglene for å starte private skoler gjennom friskoleloven, som i år har ført til en stor økning i antall godkjente friskoler. Partiet har fått gjennom en økning av antall timer i skolen, og fremmet nå i august «Kunnskapsløftet» som skal gi nye læreplaner med mer vekt på faktisk kunnskap hos elevene fra 2006.

I NHO er man fornøyd med Høyres og regjeringens innsats, særlig når det gjelder skattepolitikken. «NHO er stort sett fornøyd med hva regjeringen har fått til når det gjelder skattelettelser. Regjeringen har lyktes i å bedre økonomien og rammevilkårene,» sier informasjonsdirektør Finn Langeland i NHO. Han var statssekretær med presse- og informasjonsansvar i Syse-regjeringen i 1989-90 og har erfaring med å legge strategi og planlegge kommunikasjon i et treparti-samarbeid. Han vil ikke kritisere strategene i regjeringen, men lar det skinne igjennom at han ikke er særlig imponert over hvordan den har solgt resultatene sine overfor mediene og velgerne.

Mangler profilsakene

Det er bra at regjeringen ikke har vært for fokusert på valgkampen, mener professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen ved NTNU. Han ønsker seg ikke politikere som bare er opptatt av taktikk i forhold til når saker skal fremmes for å oppnå størst mulig velgergevinst. «Det har også en egenverdi med statsråder som jobber jevnt og trutt,» sier Todal Jenssen. «Det er et tveegget sverd å gjennomføre sakene fremfor å lansere store valgkampmotiverte reformer. Det vil være for lett å gjennomskue. Samtidig observerer jeg at både Venstre- og Høyre-politikere lover ganske store prosjekter i neste periode.» Todal Jenssen viser til at samferdselsminister Torild Skogsholm har lovet en ny tredje ferge på Fosen-sambandet i Trondheimsfjorden, og at Høyre har lovet nye veier i Møre og Romsdal.

Samtidig mener han at særlig Høyre faktisk er flinke til å bruke resultatene i den økonomiske politikken. «Finansminister Per-Kristian Foss terper på lavere rente og mindre skatt hver gang han åpner munnen, og bruker resultatene i den økonomiske politikken mye i valgkampen».

Todal Jenssen fremhever at det heller ikke er alle resultater en regjering nødvendigvis vil være like interessert i å skryte av. «For eksempel vet vi at det ikke er flertall i befolkningen for store skattelettelser. Det er heller ikke flertall for omfattende satsing på privatskoler, og det er stor motstand mot at kristne organisasjoner subsidieres med store pengebeløp». Todal Jenssen viser blant annet til at det er bevilget store pengebeløp til miljøprosjekter i regi av Den norske kirke og tilskudd til konfirmasjonsopplæring, bistandsmidler som er gitt via misjonsorganisasjoner og andre forhold som mange er motstandere av, og som det derfor ikke er like lett å skryte av for regjeringspartiene.

Lars Erik Grønntun mener regjeringen mangler en klar profil. «Jeg tror de fleste fornemmer at regjeringen har gjort en jevn og god jobb i hele perioden. Men de store profilsakene mangler i denne regjeringen,» sier Grønntun. Han peker på at de fleste har fått det litt bedre økonomisk, men at ingenting er reformert slik at det monner og virkelig synes.

Han mener det nærmeste man kommer en profilsak er skattelette og litt bedre økonomi for folk flest. Likevel tror han folk relaterer et økonomisk løft samlet sett til lønnsøkning, rentenedgang, lavere skatt og lav prisvekst, og neppe gir regjeringen æren for alt. «Dessuten tror jeg man kan score politisk på å love skattelette, men ikke på å gi skattelette. Folk finregner ikke på en slik måte at man henfører sin egen situasjon 100 prosent til de skattetiltak som kommer jevnt og trutt. Da tror jeg mer på store, kraftige grep som monner – og som blir symbolsaker. Den forrige regjeringen Bondevik hadde en slik sak: kontantstøtten. Denne regjeringen mangler en slik sak,» sier Grønntun.

Få valgkampsaker fremmet i 2005

Regjeringen har avgitt eller avgjort store saker også i 2005, men de fleste preges ikke nødvendigvis av å være valgkampsaker eller av å være så store at partiene har valgt å profilere seg særlig på dem.

I 2005 har Stortinget vedtatt ny fremtidig pensjonsordning, vi har fått tax-free ved ankomst på flyplasser, Gjøvikbanen er konkurranseutsatt og boligskatten ble fjernet helt i år. Spørsmålet er om disse sakene er gode nok til at velgerne har dem i bakhodet når de skal stemme.

Utdanningsminister Kristin Clemet har fremmet den kanskje største saken som kan sies å være en god valgkampsak, spesielt for Høyre. Lykkes partiet å profilere Kunnskapsløftet i valgkampen 2005 og vinne diskusjoner om hva innholdet i skolen skal være fremover, kan partiet ha truffet blink med lanseringen.

Likevel er det vanskelig å få øye på nye, store og tunge saker fra regjeringen. De sakene regjeringen selv er stolt av og som fremgår av statusrapporten for Sem-erklæringen, ble fremmet de første årene.

Tekstboks:

Bondevik II under lupen

Mandag Morgen har gjennomgått Bondevik-regjeringens egen skryteliste «Statusrapport for Samarbeidsregjeringen» utgitt av Statsministerens kontor 22. juni. Rapporten inneholder Sem-erklæringens løfter punkt for punkt, og beskriver hvordan de enkelte løftene er gjennomført. Mandag Morgen har plukket ut 97 saker ut fra en vurdering av om sakenes tema har vært høyt

profilert som merkesaker for hvert av de tre regjeringspartiene. For Venstres del særlig miljø, kollektivtrafikk, arbeid for å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter og justissektoren. For Kristelig Folkepartis del bistand, fattigdomsprosjekter, rus- og sosialpolitikk og støtte til kristent arbeid. For Høyres del har vi særlig sett etter måloppnåelse innenfor løfter om skattelettelser og forbedringer i skolesektoren. Listen over samtlige saker er tilgjengelig her.