Bråkmakere hisser fremdeles opp til konflikt på sosiale medier

Mona Abdel-Fadil og Audun Toft fra Universitetet i Oslo har tatt temperaturen på religion i samfunnskonflikt og sett på hvordan dette videreføres i dagligdagse samtaler mellom mennesker på sosiale media.

• Flere funn fra studien: Konflikt og terror er elefanten i undervisningsrommet

I 2013 brukte et nyhetsanker i NRK korset på TV da han skulle formidle nyhetene.

Debatten, som raskt ble kjent som «korsnektsaken», tok opp spørsmålet om det var akseptabelt å bære religiøse og politiske symbol i det offentlige rom.

Saken vakte et stort nasjonalt engasjement og det var ikke lenge før Facebook-gruppen «Ja til å bære korset» ble opprettet og samlet 120.000 medlemmer.

– At gruppen fortsatt er aktiv tre år etter at debatten sier noe om at dette er en symbolsak som engasjerer og at saken, vinklingen og timingen traff en nerve, sier Abdel-Fadil.

Konflikt tiltrerekker bråkmakere

Reaksjonene på korsnekten var en nasjonal protest mot at ansatte ikke fikk bære korset i NRK. Det var en symbolsak for kristne i Norge.

– Konflikt i seg selv kan tiltrekke seg folk. Det kan være sensasjonelt og spennende – det i seg selv kan skape mer mobilitet, forklarer Abdel-Fadil.

Undersøkelsen deres peker på hva som preger samtalene og diskusjonen i denne Facebook-gruppen. Studien er ikke ferdigstilt, men noen av funnen ble presentert under Forskningsrådets konferanse om «Religion som gjenstand og forklaring».

Det fins mye forskning på hvordan konflikt avler konflikt. Konflikter reproduseres i nye former det fins flere eksempler på hvordan man gjenforteller konflikten.

– I denne gruppen ser man tydelig hvordan konflikter utvider seg fra at korset ikke er tillat for NRK-nyhetsankere til et generelt korsforbud som gjelder i hele det offentlige rom, forklarer Abdel-Fadil.

Skyldspørsmålet

Konflikten i Facebook-gruppen avles og skifter fokus hele tiden.

Forskerne fant et spekter av synspunkter på hvorfor denne korsnekten oppstod og hvem den er gyldig for.

– Konflikten florerer i ulik drakt og teoriene om hvem som egentlig står bak korsforbudet.

I selve gruppen blir det brukt en sterk bildebruk som oppfordrer medlemmene til å bære og tatovere korset på kroppen.

– I tillegg til NRK-ledelsen utpekes som den slemme, har vi også mange anklager mot humanetikere, ateister, muslimer, immigranter og politikere – som alle er skyldige i at korset presses ut av offentligheten i Norge.

En av konklusjonen fra studien er at folk argumenterer ut i fra hvilke Norge de ønsker seg.

– Et kristent-Norge, et flerreligiøst-Norge eller et ikke-religiøst-Norge. I dette eksempelet er den store elefanten i rommet hvorvidt islam er skyld i korsnekten i det offentlige rom, sier Abdel-Fadil.

Aktive brobyggere

Det er ofte høy temperatur i Facebook-gruppen.

Forskerne forklarer at medlemmene enten diskuterer med folk de er enige med eller som er totalt uenige med.

– Folk inntar ulike roller. Noen er der for å være bråkmakere og hisse opp stemningen. De vil gå inn i dette miljøet å si at det enten er muslimer, ateister eller andre religioner som har skylden for at Norge er i den tilstanden den er nå, sier Abdel-Fadil.

Noen vil enten fronte sitt eget standpunkt og bli i en samtale eller fronte et standpunkt for så å reise fra brannfakkelen han eller hun nettopp la i fra seg.

– Det fins også en del folk som tar på seg rollen som brobyggere, de er en liten grupper, men de jobber veldig aktivt, sier hun.