Samfunn
Bredt forlik åpner for oljeleting nord for iskanten
Regjeringspartiene er enige med Ap, Frp og Sp om iskantsonen. Forliket åpner for oljeleting nord for definert iskant og mulig flytting av sonen om fire år.
– Frp har fått gjennomslag for at vi skal lete etter olje nord for den definerte iskantsonen, at vi skal få muligheten til å flytte iskantsonen om fire år, og at vi skal kunne åpne grenseoverskridende felt nord for iskantsonen, sier Frps energi- og miljøpolitiske talsperson Jon Georg Dale til NTB.
– Alt vi fikk gjennom i forhandlingene med regjeringspartiene, er også med i avtalen med Ap og Sp, legger han til.
Regjeringspartiene ble enige med Frp om en avtale allerede før helgen. Mandag ble det klart at også Arbeiderpartiet og Senterpartiet var om bord.
I sitt forslag gikk regjeringen inn for at grensen for iskanten skulle settes til 15 prosent. Dette er også utfallet etter forhandlingene på Stortinget.
Saken er politisk betent, fordi definisjonen av iskanten i praksis handler om hvor langt nord i Barentshavet det kan åpnes for boring etter olje og gass.
Enighet uten detaljer
Da regjeringspartiene og Frp var enige før helgen, ble det ikke lagt fram noen flere detaljer om overenskomsten.
De kom mandag.
– Jeg er glad for at vi i dag sikrer en avtale som i sum bidrar til å opprettholde olje- og gassnæringens vilkår på sokkelen. For Fremskrittspartiet har hovedprioriteten i disse forhandlingene hele veien vært å sikre grunnlaget for å trygge jobbene i industrien og for fiskeriene, sier Dale.
Høyres Stefan Heggelund mener avtalen sikrer verdiskaping og norske interesser, samtidig som viktige naturverdier ivaretas.
– Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått en så bred enighet basert på utgangspunktet regjeringspartiene hadde med Fremskrittspartiet, sier han.
Flyttes sørover
Venstres Ketil Kjenseth, som er saksordfører og leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, mener avtalen er en seier for klimaet og et sårbart havområde.
– Jeg er svært glad for at iskanten flyttes sørover. Det er nå enighet på Stortinget om en helt tydelig grense for petroleumsvirksomhet i nord. Dette har lenge vært Venstres mål, sier han.
– Det betyr at et større område i et av de mest sårbare havområdene i verden får et tydelig vern.
Også KrF sto bak forslaget som kom fra regjeringen i april.
– Bred enighet om en definert grense for petroleumsvirksomhet er et lite steg for det tverrpolitiske samarbeidet, men et stort steg for hoppekrepsen, sier KrFs Tore Storehaug.
Ap og Sp om bord
Etter forhandlinger i komiteen sist torsdag og fredag sluttet både Arbeiderpartiet og Senterpartiet seg til avtalen mandag.
– Den brede enigheten vi her har fått til i dag, sikrer forutsigbare rammer for petroleumsvirksomheten så vel som likebehandling, bærekraft og sameksistens mellom de ulike næringene, sier Aps energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide.
Aps holdning ble landet på partiets gruppemøte sist uke.
Sps Ole André Myhrvold mener forliket om iskantsonen legger det vitenskapelige utgangspunktet til grunn, ivaretar hensynet til sårbar natur og balanserer dette hensynet opp mot næringsaktivitet.
Saken avgis fra komiteen 11. juni og skal debatters i salen 18. juni.
Nylige artikler
Forståelig om Høiby anker
Tillitsreform på innpust, bemanningskrise på utpust
Når driften skygger for utviklingsprosjektene
Søreide vil røske opp i Nav
Verdensledere om Iran-avtale: Klare til å oppheve sanksjoner
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Tidligere Nav-sjef Hans Christian Holte leder KI Norge: Vil skille KI-hype fra reelle endringer