Brussel for begynnere

De store bedriftene er for lengst på plass, men hva kan små og mellomstore bedrifter gjøre for å bli hørt? For presset fra EU blir stadig større.Direktør Pernille Aga på NHOs Brussel-kontor synes det er blitt en mer aktiv tilnærming til Brussel blant norske bedrifter og at mange er blitt flinkere til også å se mulighetene - ikke bare kravene - som ligger i EU og EØS-systemet.- Vi har sett en økende vilje til å bruke overvåkingsorganet ESA overfor norske myndigheter, for eksempel i klagesaker om panteautomater og bomringer, sier Aga.Men ESA, som skal overvåke at Norge og EU etterlever EØS-avtalen, er langt fra det eneste våpen man har i byråkratiet.- For mindre bedrifter kan det ofte være mye å hente på å bruke EUs egen problemløser Solvit. Det er et nettverk med kontorer i alle EU-land der en kan finne gratis løsninger på mange enklere problemer, sier Aga.Hun merker at EUs indre marked begynner å sette seg og at de felles reglene er mer og mer akseptert i medlemslandene.- Innenfor områder som varer og kapital er det få problemer. Innen tjenester og flyt av arbeidskraft er det fortsatt noe igjen. Det vanskeligste for norske bedrifter er fortsatt å bli hørt før lovprosessene blir avsluttet og ender som norsk lov gjennom EØS, sier Aga.LOBBY FOR FLEREPaal Frisvold i Brusselkontoret har sett muligheten for at også mindre bedrifter i utenforlandet Norge trenger en lobbyist.- Vi er et resultat av den norske situasjonen. Norge er ikke inne i EU-prosessen for nye lover og regler. Men vi sørger for at våre kunder både blir hørt og sett, sier Frisvold.Han har tidligere jobbet i EFTA-sekretariatet og i EØS-komiteen, men startet for fem år siden eget firma. Her jobber det nå fem medarbeidere med næringsliv- og organisasjonskontakt.- Det er mulig å påvirke EU-prosessen også for bedrifter fra utenforland. Vi er jo en EU-bedrift, så vi kan ta saker for klienter på en annen måte enn norske lobbyister. EU er ingen postkasse. Organisasjonen består av mennesker, og det er mennesker man kan snakke med. Men for å få innpass, må du kunne kodene og kjenne reglene for hvem du snakker med om hva på riktig sted til rett tid, sier daglig leder og næringslivsansvarlig Marissa Jackson Ræstad.De synes norske bedrifter ofte tenker for kortsiktig i forhold til EU. Bedriftene har et problem som de vil ha løst, men de er lite opptatt av å prøve å unngå det på forhånd, selv om dét ofte er en lettere vei.- Problemene med markedsadgang for norsk fisk er et slikt problem som kunne ha vært unngått med mer aktiv håndtering, mener Frisvold og Jackson Ræstad i Brusselkontoret.ENERGI ER ET ANNET HETT TEMA- Som sekretær for EØS-komiteen så jeg selv hvor lang tid det tok for Norge å akseptere gassdirektivet. 12 minutter! Og det er ett av de viktigste regelverkene for en av Norges viktigste inntektskilder. Jeg følte det både urettferdig og ydmykende, og det var en av grunnene til at jeg startet opp denne virksomheten som rådgiver, sier Frisvold.Blant kundene er alt fra NHO via Nordland fylkeskommune til SVs stortingsgruppe. Brusselkontoret driver kursing, overvåking og lobbying i EU-systemet.- Vi vet ikke alt, men vi kan finne ut det meste. Det er også verdt å merke seg at EUs standarder blir overtatt av mange andre markeder - spesielt i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Sånn sett går EUs betydning langt utover Europa, sier Jackson Ræstad.VELKOMMEN TIL NEIFor den norske delegasjonen til EU er strømmen av norske EU-turister blitt så stor at diplomatene har måttet skaffe seg et eget informasjonssenter.- Det er alt fra bedrifter og organisasjoner til skoleklasser som besøker oss. Vårt budskap er at EU er viktig. Det preger norsk hverdag uansett hva man mener om norsk medlemskap, sier informasjonsråd Rune Bjåstad.I dag har han besøk av 40 personer fra Nei til EU som har fått 1 million kroner fra Utenriksdepartementet for å lære seg mer om organisasjonen de er imot.- Det er viktig å komme hit og få informasjon selv om det ikke endrer vårt standpunkt til norsk medlemskap, mener Nei til EU-leder Heming Olaussen, som dessuten trives godt i Brussel.Men EU er ikke lenger det monsterbyråkratiet mange skeptikere har fryktet. Nye medlemsland med mer åpen politisk tradisjon, ny teknologi og nye krav fra politikk og næringsliv har skapt en mer åpen og kreativ organisasjon som forsøker å legge forholdene til rette for næringslivet.Næringsråd Dag Holler ved delegasjonen følger den såkalte Lisboa-prosessen tett. Det er en politisk prosess som skal gjøre EU-landene til verdens ledende økonomi og gjøre dem bedre rustet til å takle globalisering og konkurranse fra bedrifter i Asia og Amerika.EU er blitt mer og mer en tankemaskin som arbeider frem nye ideer for medlemslandene. Det er en åpen holdning til å se på hva andre gjør. På den annen side er det mye teknologi i Europa som norske bedrifter kan lære av, og det er muligheter for å delta tettere i forskningsprogrammer. Det er vel knapt en bedrift lenger i Norge som arbeider helt upåvirket av EU, sier Holler.Du finner nyttige adresser i Brussel i Økonomisk Rapports internettutgave. Benytt søkefeltet øverst i høyre hjørne på internettsiden.Nyttige adresser i Brussel