Budsjett med stort forbedringspotensiale

Vi finner også forbedringer i SkatteFUNN og økt skattefri grense for kjøp av aksjer i bedriften der den ansatte selv jobber. Det foreslås litt over en milliard til IKT-prosjekter i staten og 50 millioner til oppstart av industrielt testsenter for utprøving av ny teknologi i et samarbeid mellom akademia og bedriftene. Alt dette er bra, og en stor seier var det også at grensen for når datasentrene får «industrisatsen» i el-avgift settes ned fra uttak over 5 MW til 0,5 MW. Men dessverre er ikke listen over gode tiltak endeløs – hverken for å skape ny vekst eller nødvendig omstilling.

Derfor er vi som bransjeorganisasjon nå på høringer og møter i Stortinget for å fremme en del saker som ikke blir løst i med Regjeringens forslag til budsjett. Noen av dem er det fullt mulig for Stortinget å rette opp i sin budsjettbehandlig.

IT-studieplasser

Regjeringens egen analyse, gjengitt i St. meld 27 Digital Agenda, viser at kun en av fire nødvendige IT-stillinger vil være besatt i 2030 om ikke flere IT-utdannes. Allerede i dag er det et stort kompetanseunderskudd i IKT-næringen, og ubesatte stillinger. De framtidige behovene vil være enorme. Teknologi og digitalisering vil være bærende i omstilling og ny vekst for Norge, noe vi ikke vil klare uten nok teknologikompetanse. Utdannes ikke flere innen IKT-fagene vil Norge miste muligheter til å skape flere arbeidsplasser i digitale næringer.

IKT-Norge har fremmet felles krav i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene Tekna og NITO og arbeidsgiverorganisasjonen Abelia for å imøtekomme framtidige kompetansebehov. Vi mener at antall studieplasser innen IKT-fagene økes med 1000 nye plasser i en sentralt gitt ordning for studieåret 2017/18. Samtidig ber vi om en strategi for å heve kompetansen blant arbeidstakerne og i utdanningssystemet til det nivået som trengs i det digitale samfunnet.

Programmering i skolen

IKT-Norge mener programmering som fag bør ha en sentral del plass i fremtidig utdanning. EUnets undersøkelse viser at programmering har funnet sin plass i læreplaner i de fleste av de 20 landene. I Norge gis tilbudet til 5 prosent av norske grunnskoleelever gjennom forsøksordningen som ble vedtatt i Statsbudsjettet for 2016.

Grunnleggende kompetanse i koding må inn i skolen og brukes som metode i alle relevante fag. Dette er viktig for å gi dagens unge grunnleggende forståelse for hvordan samfunnet fungerer. Koding gir verdifull framtidskompetanse og det må legges til rette for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også skape digitalt innhold og digitale tjenester. Samtidig er det viktig å motivere unge til senere teknologistudier og gode teknologi- og bedriftskapere. Derfor har IKT-Norge foreslått at koding innføres allerede fra førsteklasse.

Ikke gi opp gründerrabatt i formueskatten

I forbindelse med behandlingen av skattereformen i 2015 ba Stortinget Regjeringen vurdere en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap. Dette ville løst et konkret problem med formueskatten for de som starter opp selskaper som vokser seg sterke nok til å bli notert på børsen. De siste årene er det startet mange nye selskaper som kan komme opp i dette problemet. Vi har eksempler på at eiere får svekket sin kontroll med selskapet fordi de må selge seg ned for å kunne håndtere formueskatten. Problemet settes på spissen når selskapet har lav inntjening, men markedet likevel verdsetter selskapet høyt ut fra forventinger om høy inntjening i framtida.

Regjeringen konkluderer nå med å avvise forslaget fordi den mener det er for vanskelig å definere gründerbegrepet. Dette kan løses ved å ikke gå inn i slike definisjoner, men bare etablere en regel om at selskapets opprinnelige eiere beholder samme verdsetting som de hadde når selskapet var unotert i en periode på for eksempel 2 år. Skatterabatt i formueskatten ved børsintroduksjon vil være et viktig veksttiltak.

Kunne fått raskere og bedre digitalisering

I inneværende år har vi fått en ny ordning hvor DIFI går inn og bidrar til finansieringen av lønnsomme IT-prosjekter i staten. Ordningen har allerede utløst lønnsomme prosjekter for milliarder. Da blir det litt puslete å øke tilskuddet til ordningen med bare 7,5 millioner, til 112,5 millioner kroner.

Det legges ikke opp til noen nye grep for å styre kommunene slik at de tar i bruk de digitale mulighetene. Det er mange kommuner som henger etter, der får ikke innbyggerne de digitale tjenestene de fortjener og åpnebare gevinster for skattebetalerne blir ikke hentet ut. IKT-Norge mener det må brukes pisk og gulrot i digitaliseringsarbeidet, og medfinansieringsordningen for lønnsomme IT-prosjekter i staten må økes og samtidig inkludere kommunene.

Heidi Arnesen Austlid er administrerende direktør i IKT-Norge.