– De nederst ved bordet er hardest rammet av pandemien

Nedstengingen av Norge og strenge smitteverntiltak etter koronautbruddet i fjor har rammet mange nordmenn hardt. Men belastningen er ulikt fordelt.

– Tiltaksbyrden rammer veldig klart sosialt skjevt, konstaterte professor Espen Dahl ved OsloMet da han innledet om pandemi og økonomiske og sosiale forskjeller på et webinar torsdag.

Ifølge Dahl er det ikke gitt at en pandemi fører til økte forskjeller i samfunnet. Han viste blant annet til Svartedauen, der effekten var motsatt.

– Svartedauen hadde en utjevnende effekt i Europa og Norge. Halvparten av befolkningen i Norge døde under Svartedauen. Dermed ble det knapphet på arbeidskraft, og det førte til større likhet i inntekt og rikdom, fortalte Dahl.

Økte forskjeller

Koronapandemien ser imidlertid ut til å forsterke eksisterende ulikheter i Norge.

De økonomiske og sosiale ulikhetene var ganske store allerede før pandemien, ifølge Dahl. Det kommer blant annet til utrykk ved at det er betydelige forskjeller i helse og levealder mellom ulike grupper, og at det har vært en markant økning i barnefattigdommen de siste 20 årene.

Regjeringen har innført en rekke tiltak for å bøte på skadevirkningene av nedstengning og smitteverntiltak etter koronautbruddet. Det har ikke hindret at pandemien har rammet skjevt.

En spørreundersøkelse Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet har foretatt blant norske arbeidstakere viser at noen grupper var mer utsatt for permitteringer enn andre etter koronautbruddet.

Blant dem med lav utdanning og inntekt var det 17 prosent som var blitt permittert i fjor sommer, mens det bare gjaldt 5 prosent av dem med høy utdanning og inntekt.

I tråd med hadde 14 prosent av dem med lav utdanning og inntekt opplevd lønns- og inntektstap. Blant dem med høy utdanning og inntekt var det bare halvparten så mange, 7 prosent, som hadde opplevd dette.

Spørreundersøkelsen viser også en skjev fordeling når det gjelder mulighetene til å ha hjemmekontor.

– Blant dem lav inntekt og lav utdanning er det få, 21 prosent, som kan jobbe hjemmefra. Blant dem med høy inntekt og utdanning, er det 73 prosent som kan jobbe hjemmefra og ikke miste jobben, fortalte Dahl på webinaret torsdag.

Forskjeller i langtidsledighet

Flere studier fra Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå bekrefter det som kommer fram i spørreundersøkelsen fra AFI.

En kartlegging gjort kort tid etter nedstengingen i Norge i mars i fjor, viste at de med lav inntekt og lav utdanning var overrepresentert blant dem som var blitt arbeidsledige.

En ny undersøkelse av hvordan sammensetningen av koronaledige endret seg fra april til august i fjor, viste økte skjevheter. Blant dem som fortsatt var ledige i august, var det flere med lav inntekt, flere uten fullført videregående skole, flere utenlandsfødte og flere eldre.

– De med flere økonomiske og sosial ressurser var kommet i jobb igjen, mens de med færre ressurser fortsatt var ledige. Langtidsledigheten rammet altså i langt større grad dem med lav inntekt og lav utdanning, ifølge Dahl.

Økt utrygghet for de utrygge

Sosiale skjevheter kommer også fram i en spørreundersøkelse om virkninger av koronakrisen for dem som før pandemien hadde en løs tilknytning til arbeidslivet, sammenlignet med dem som hadde en trygg arbeidslivsforankring.

Blant dem som hadde lav inntekt og en løs tilknytning før pandemien, oppga 41 prosent i juni 2020 at de bodde i en husholdning der minst én var oppsagt eller arbeidsledig. Til sammenligning gjaldt dette bare 4 prosent av dem som var trygt forankret i arbeidslivet før koronaen.

Tilsvarende svarte de to gruppene svært forskjellig på om de hadde opplevd en forverring av den økonomiske situasjonen, betalingsproblemer og dårlig nattesøvn.

– En veldig liten andel, kun 7 prosent, av de bedrestilte rapporterer at de sover dårlig på grunn av bekymringer for økonomien, mens hele 57 prosent av de som var utrygge før koronaen, rapporterer om det samme, ifølge Dahl.

– Det er ganske tydelig at til tross for de sosialpolitiske tiltakene, så er det klart at de nederst ved bordet er rammet veldig mye hardere enn de som er bedre stilt, lyder konklusjonen fra professor Espen Dahl ved OsloMet.