Samfunn
De rikeste betaler mest skatt
De rikeste betaler mest skatt, også i prosent av brutto inntekt. Det viser en evaluering av skattereformen som Finansdepartementet har utarbeidet.
Skattesystemet ble endret i 2005 og 2006. Før den tid var skatten progressivt økende med høyere inntekt for 90 prosent av befolkningen, men ikke for de 10 prosent rikeste. De rikeste hadde en skatteprosent som lå lavere enn det folk flest fikk, og mange rike var også nullskattytere, melder Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
– Nå er fordelingsprofilen styrket. Den har mer enn oppveid lettelsen i toppskatten. Nå er det jevn progressiv stigning i skattebyrden hele veien, sier en rødgrønn kilde.
Sjeføkonom Stein Reegård i LO gleder seg over utviklingen.
– Skattegrunnlaget er blitt bredere. Det er altså mer som omfattes av skatten, sier Reegård.
Regjeringens endringer etter valget i 2005 hadde som mål å sørge for at de 10 prosent rikeste i Norge i større grad betalte mer skatt til statskassen. Formuesskatten ble beholdt, og det ble innført lettelser i toppskatten. Aksjerabatten ble fjernet og kombinert med økt bunnfradrag i formuesskatten. Det ble også innført skatt på aksjeutbytte.
Endringene har ført til at de 1 prosent rikeste har fått økt skatt. Uten å foreta endringer som berører formuesskatten, ville det progressive systemet ha fanget opp 99 prosent av befolkningen.
Reegård mener det fortsatt finnes det han kaller gratispassasjerer, men han tror det er blitt færre av dem. (©NTB)
Nylige artikler
Kripos advarer: Mange bedrifter nylig rammet av datainnbrudd
Stenseng vil ta fra flyktninger sosialhjelp
Ledere som tar grep: Zelenskyj, Nygård og Bardella
Motiverende ledelse kan gi mer initiativ hos ansatte
Mat- og drikkevarebransjen må tenke nytt
Mest leste artikler
Noen ledere velger operative roller over lederstillinger
Kommunenes økonomiske utfordringer truer velferdsstaten
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Frank Gran om arbeidsmiljølovens nye krav: Politiets utfordringer i 2026 fører til lovbrudd
Kunstig intelligens og arbeidsliv: Fire scenarier for 2035