De smarte tingene å gjøre før nyttår

10 måter å tilpasse seg nye skatteregler på

Det er lenge siden det har vært så omfattende endringer i skattereglene som nå. Det kan koste bedriften dyrt hvis du ikke gjør de nødvendigste tilpasningene før nyttår. Gunhild Buestad understreker at rådene nedenfor er basert på Regjeringens forslag til Skattereform som ble lagt frem 6. oktober 2004. Reglene behandles for tiden i Stortinget. Det kan derfor komme endringer i forhold til de regler som er foreslått. Endelige lovvedtak forventes i desember. Tilpasninger som skal foretas bør uansett alltid avklares med skatteadvokat eller revisor.

1
Realiser tap på aksjer dersom du har hatt gevinster før 26. mars. Aksjegevinster fritas for skatt fra 26. mars 2004. Fra samme tidspunkt gis det heller ikke fradrag for tap på aksjer. Den nye regelen gjelder for aksjeselskaper og lignende selskaper. Den gjelder ikke for privatpersoner.

For at regelen ikke skal ramme for hardt i de tilfeller aksjeselskaper sitter på aksjer med tap, foreslår Regjeringen en overgangsregel som innebærer at aksjeselskaper som har solgt aksjer før gevinstfritaket ble innført 26. mars 2004 skal få fradrag for tap på aksjer eiet 26. mars 2004 dersom disse selges før 31. desember 2004. Tapsfradraget begrenses til samme beløp som gevinster på aksjer solgt før 26. mars 2004. (Det gjelder visse begrensninger. Aksjene kan blant annet ikke selges til selskap i samme skattekonsern. Det er også satt som vilkår at selger ikke erverver nye aksjer i samme selskap innen utløpet av 2005.)

2
Realiser tap på aksjer du har hatt i perioden 26. mars
-31. desember 2004 mot gevinster på aksjer før 26. mars 2004 innen konsern.

Utligning av tap på aksjer i perioden 26. mars - 31. desember 2004 mot aksjegevinster før 26. mars 2004 kan også skje mellom konsernselskaper dersom konsernforholdet forelå 1. januar 2004.

3
Del ut maksimale utbytter til private aksjonærer i 2004 og 2005.

Aksjonærmodellen foreslås innført med virkning fra 1. januar 2006 og medfører at personlige aksjonærer hjemmehørende i Norge er skattepliktige for aksjegevinster eller utbytte som overstiger et såkalt skjermingsfradrag (medfører skattefrihet for en avkastning lik en risikofri rente). Forslaget innebærer at det er gunstig å ta ut maksimale utbytter i 2004 og 2005 fordi det ikke ilegges utbytteskatt på private aksjonærer disse årene.

Unntak gjelder for utdeling av utbytte basert på skattefrie aksjegevinster (salg etter 26. mars 2004). Slike gevinster kan ikke utdeles som skattefrie utbytter i 2005.

4
Utdeling av skattefrie aksjegevinster i utenlandske selskaper som utbytte.

Regelen om at det ikke kan utdeles skattefritt utbytte på grunnlag av skattefrie aksjegevinster gjelder ikke for skattefrie utbytter som mottas fra selskaper i utlandet i 2004 selv om de kommer fra skattefrie aksjegevinster hos selskap i utlandet.

5
Vurder å fremskynde salg av driftsmidler, fast eiendom etc. i aksjeselskaper (også i delingspliktige aksjeselskaper) og del gevinsten ut som utbytte for 2004 eller 2005.

Aksjeselskaper (også delingspliktige) kan for 2004 og 2005 dele ut vederlag ved salg av driftsmidler, også fast eiendom, skattefritt. Dersom salg av slike aktiva med påfølgende utdeling av utbytte planlegges, vil det være gunstig å gjøre dette i 2004 og 2005 fremfor å vente til 2006, fordi beskatningen ved utdeling av utbytte for 2006 skjerpes.

6
Vurder å gjennomføre generasjonsskifte i SMB-bedrifter før 1. januar 2006.

Når foreldre overfører aksjer til sine barn som arv eller gave, får barna etter dagens regler arve-/gaveavgiftsgrunnlaget som kostpris på aksjene. Dette endres i det nye skattesystemet. Det foreslås at kostprisen for barna skal settes lik giverens kostpris dersom denne er lavere enn arve-/gaveavgiftsgrunnlaget. Hvis foreldrene har en lav kostpris, vil dette være ugunstig for eksempel når barna senere selger aksjene eller foretar kapitalnedsettelser i selskapet. (Gevinst ved salg = salgspris minus kostpris. Derfor lønner det seg å ha høyest mulig kostpris.) Kostprisen vil også ha betydning ved beskatning av utbytte fordi kostprisen på aksjen er beregningsgrunnlaget for den del av utbyttet aksjonæren kan motta uten beskatning. Jo høyere kostpris, jo høyere andel av utbyttet kan mottas skattefritt.

Det er foreslått at de nye reglene skal tre i kraft fra og med 2006. Man har altså 2005 til å tilpasse seg. Det er åpenbart at det kan være gunstig å overføre aksjer fra foreldre til barn før bestemmelsen innføres fra 2006. Barna vil da få arve-/gaveavgiftsgrunnlaget som kostpris for aksjene.

7
Aksjeinvesteringer bør skje via aksjeselskaper.

Dersom du planlegger å investere i aksjer eller nylig har gjort det, bør du vurdere å gjøre dette via et aksjeselskap. Aksjegevinster vil da kunne realiseres skattefritt. Skatt betales først når gevinstene utdeles som utbytte.

8
Investeringer i fast eiendom. Hvis du planlegger å investere i eiendom eller nylig har gjort det, bør du overveie å gjøre dette gjennom et datterselskap av et holdingselskap. Salg av eiendommen i fremtiden kan da skje ved at aksjene i datterselskapet selges uten at dette utløser beskatning.

9
Varsko - ny gjennomskjæringsregel med ikrafttredelse 6. oktober 2004 - søk ekspertråd dersom du er i faresonen.

For å hindre «handel» med selskaper som inneholder skatteposisjoner som fremførbart underskudd, negativ gevinst- og tapskonto eller tom positiv saldo (tapsfradrag), foreslås en ny gjennomskjæringsregel med virkning fra 6. oktober 2004. Regelen går ut på at slike posisjoner skal falle bort eller gjøres opp ved salg av selskapet dersom det er sannsynlig at skatteposisjonen er det overveiende motiv for transaksjonen. Salg, fusjon/fisjoner eller emisjoner er slike transaksjoner som kan føre til at skatteposisjoner faller bort. Ta derfor kontakt med skatteekspert dersom du planlegger slike transaksjoner.

10
Aksjegevinster og utbytte fra utlandet til private aksjonærer - gunstigere beskatning etter 2006.

Private aksjonærer betaler i dag 28 prosent gevinstskatt ved salg av aksjer og 28 prosent utbytteskatt på aksjeinntekter fra selskaper i utlandet. For aksjegevinster i utenlandske selskaper endres dette for gevinster realisert i 2006. For utbytter fra selskaper i utlandet endres dette for utbytter som mottas i 2007(utbytte avsatt i årsregnskapet for 2006). Gevinster og utbytte skal fortsatt skattlegges med 28 prosent, men det gis skattefritak for en skjermingsinntekt som fastsettes ved å multiplisere aksjens kostpris med en skjermingsrente (årsgjennomsnittet av statsobligasjonsrente med fem års løpetid regnet etter skatt). Dette gjør at det kan være gunstigere å vente med å selge utenlandske aksjer til 2006. Tilsvarende kan det være gunstig å vente med å motta utbytte fra utenlandske selskaper.

Revisors 10 råd til årsoppgjøret

Dette bør du snakke med revisor om i forbindelse med årsoppgjøret.

1
Varelager: Selskapene bør vurdere å kaste, gi bort eller selge ukurante varer som befinner seg på bedriftens lager ved årsslutt for å oppnå skattemessige fradrag. Bedriften har ikke anledning til å nedskrive slik ukurans med skattemessig virkning. Først når varene er borte, kan tapet komme til fradrag skattemessig. Slik realisasjon vil som regel ikke påvirke det regnskapsmessige resultatet i nevneverdig grad, da varene enten er nedskrevet eller må nedskrives hvis salget ikke foretas.

2
Kundefordringer: Selskapene bør purre opp gamle kundefordringer for å kunne avskrive usikre fordringer skattemessig. Det er derfor viktig at foretaket før årsskiftet følger opp usikre fordringer gjennom løpende purringer og eventuelt inkasso. Dersom en kundefordring ikke er innfridd innen seks måneder etter forfall til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller, kan tapet avskrives skattemessig. Selskapene må derfor passe på å overholde lovens krav til antall purringer for å oppnå skattemessig fradrag for tapet. Økt oppfølging av fordringer i den hensikt å få skattemessig fradrag i år vil i utgangspunktet ikke påvirke det regnskapsmessige resultatet.

3
Balanseføring versus kostnadsføring: Hovedregelen skattemessig er at varige og betydelige driftsmidler skal balanseføres i sin helhet på anskaffelsestidspunktet. Ubetydelige driftsmidler, det vil si driftsmidler med anskaffelseskost som er uvesentlig, kan direkte kostnadsføres. Grensen for direkte kostnadsføring er en kostpris på under 15.000 kroner. Kravet til varighet er en forventet brukstid på tre år. Det er viktig å være oppmerksom på at dette er en enten/eller-regel. Det vil si at dersom en eiendel har en kostpris på mer enn 15.000 kroner, men har en levetid på mindre enn tre år, kan den kostnadsføres direkte. Selskapet bør gjøre en vurdering av alle sine nyanskaffelser i forhold til grensen for balanseføring.

4
Kjøp av driftsmidler: De skattemessige avskrivningene baserer seg på saldoen ved årsskiftet uavhengig av eiertid. Det kan derfor være gunstig å foreta en planlagt anskaffelse av nye driftsmidler i desember i stedet for i januar-februar neste år, slik at det skattemessige avskrivningsgrunnlaget og dermed skattefradraget øker. En slik forskyvning vil i liten grad påvirke det regnskapsmessige resultatet og egenkapitalen. Men hvis balansesummen øker fordi investeringen finansieres ved lån eller kreditt, vil egenkapitalprosenten reduseres.

5
Utviklingskostnader: SkatteFUNN er en gunstig støtteordning for alle selskaper som har utviklingsprosjekter. Norges forskningsråd godkjenner søknaden og oversender kopi av godkjenningsbrevet til skatteetaten. Likningskontoret avgjør om vilkårene i skatteloven er oppfylt. Fradraget i skatt er på 18 eller 20 prosent av kostnadene knyttet til forsknings- og utviklingsprosjektet avhengig av om selskapet tilfredstiller visse vilkår knyttet til salgsinntekt, balansesum, antall ansatte og uavhengighet. Hvis prosjektet gjennomføres i samarbeid med en godkjent FoU-institusjon, er den øvre rammen åtte millioner kroner per år, noe som gir et skattefradrag på 1,6 millioner kroner. Skjer prosjektet internt i bedriften uten forskningshjelp av eksterne FoU-institusjoner, er prosjektrammen på fire millioner kroner. Søknadsfristen er 1. desember. (Se egen sak i ØR nr 14-04).

6
Avsetning etter god regnskapsskikk: Dersom selskapet har fått inn en konkret garantisak om en skade eller reparasjon, kan dette føres som en påløpt kostnad. Det er derfor viktig å få oversikt over om man har konkrete garantisaker, det vil si om saken er en reell forpliktelse. Dersom man ikke har en konkret garantisak, men avsetter på generelt grunnlag, er dette en avsetning etter god regnskapsskikk, men som man ikke får skattemessig fradrag for.

7
Fremskynding av kostnader: Innkjøp av vedlikeholdstjenester, rekvisita, konsulenttjenester og andre utgifter som ikke balanseføres, kan man i mange tilfeller fremskynde fra neste år til inneværende år for å redusere den skattemessige inntekten. Slik forskyvning vil påvirke det regnskapsmessige og skattemessige resultatet. Selskaper som ønsker minst mulig overskudd i år bør derfor foreta større innkjøp før nyttår.

8
Påløpte og forskuddbetalte kostnader: Selskapet bør ha en liste over påløpte kostnader per 31. desember 2004, samt bilagene for januar 2005. Det er viktig å ha kontroll på periodiseringspostene slik at selskapet vet hvilke kostnader som hører til hvilket år. Selskapet bør også utarbeide en spesifikasjon av forskuddbetalte kostnader, andre fordringer og kortsiktig gjeld.

9
Transaksjoner med nærstående partner: Selskapet bør påse at det foreligger skriftlige avtaler med eventuell nærstående partner, og at transaksjoner gjennomføres til markedspris. Et forhold mellom to parter kan klassifiseres som nærstående dersom en part kan påvirke den annen parts beslutninger. Mulighet til å påvirke en annen part oppnås normalt gjennom eierskap, deltakelse i foretakets besluttende organer og ledelse eller gjennom avtaleforhold som låneavtaler, managementavtaler, kunde-, leverandørforhold og lignende. Graden av påvirkning kan variere. Realiteten i forholdet er avgjørende ved vurdering av påvirkningsgraden. Dette er spesielt viktig for datterselskaper av utenlandske konsern, og som får konsernbelastninger. Selskapet skal ha en oversikt over avtaler mellom aksjonær(er) og selskapet, med angivelse av hvilke ytelser som ytes av partene og avtalens varighet (i forhold til kravet om behandling på generalforsamling for avtaler ut over 10 prosent av aksjekapitalen, jfr. aksjeloven §3-8). I selskaper med bare en aksjonær skal styret sørge for at alle avtaler mellom aksjeeier og selskapet nedtegnes skriftlig. I tilfeller med lån til ledende personer og aksjonærer skal selskapet ha oversikt over sikkerhet.

10
Behandling av årsregnskapet: Aksjeloven krever at selskapet innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår skal holde ordinær generalforsamling. Selskapet må utarbeide en plan med tidsfrister for handlinger fra ledelsens og styrets side i forhold til utarbeidelse, ferdigstillelse og godkjenning av årsregnskapet. Planen må kommuniseres og diskuteres med revisor.

Dette bør du kontrollere før revisor kommer

ØR har i samarbeid med Pricewaterhouse Coopers satt opp en liste over poster som selskapet selv bør kontrollere før revisor kommer på besøk.

Saldobalanse og spesifisert hovedbok. Kunder og leverandører. Kundereskontro avstemt mot hovedbok, og aldersfordelt saldoliste med kommentarer til alle vesentlige poster eldre enn 90 dager (antall dager tilpasses klientens bransje). Dokumentasjon for vurdering av usikre poster og avsetning for tap. Leverandørreskontro avstemt mot hovedbok, og aldersfordelt saldoliste med kommentarer til alle vesentlige poster eldre enn 90 dager (antall dager tilpasses klientens bransje).
Innhentede og avstemte kontoutdrag fra leverandører.

Varelager. Varetellingslister med beholdning per 31. desember 2004. Listene skal være forhåndsnummererte, datert og signert av tellelaget.

Bank. Avstemming av bankkontoer mot hovedbok og årsoppgaver fra banken avstemt mot kasseoppgjørsbok, samt bekreftelse på opptalt kassabeholdning.

Skyldige offentlige avgifter. Avstemming og dokumentasjon av skyldig arbeidsgiveravgift, skattetrekk og merverdiavgift. Totalavstemming av arbeidsgiveravgift og merverdiavgift.

Annen kortsiktig gjeld og tidsavgrensningsposter. Dokumentasjon for avsetningen til feriepenger og arbeidsgiveravgift av feriepenger (feriepengeliste fra lønnssystemet). Dokumentasjon for avsetningen til andre påløpne lønnskostnader (reiseoppgjør, km-godtgjørelse, overtid, bonus etc). Liste over påløpte kostnader pr 31. desember 2004, samt bilagene for januar 2005.

Lønnsinnberetning og personskatt. Eventuelle pensjonsavtaler/pensjonsforpliktelser/oppgave fra forsikringsselskap.

Mellomværende og avtaler mellom aksjonær og selskap. Oversikt over avtaler mellom aksjonær(er) og selskapet, med angivelse av hvilke ytelser som ytes fra partene og avtalens varighet.

Varige driftsmidler. Liste over leide/leasede driftsmidler. Spesifikasjon av tilgang og avgang driftsmidler. Kopi av låneavtaler og leieavtaler.

Investeringer. Oppgaver fra Verdipapirsentralen over ligningsverdi/oppgaver fra andre selskaper man har aksjer i. Skattemessig verdi på aksjer i andre selskap.

Andre forhold. Oversikt over aksjonærer per 31. desember 2004. (De 20 største skal nå stå i notene + styremedlemmer og daglig leder), samt kopi av aksjeeierbok.