Digital bakrus på Svalbard

31. januar i fjor gikk flaggene til topps i Longyearbyen. Det var en merkedag for det lille gruvesamfunnet på 78 grader nord. Champagnekorkene gikk i taket da daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen åpnet den superraske fiberkommunikasjonen til fastlandet. En ny tid var begynt.

- Fiberkabelen kommer til å endre hele samfunnet her oppe, sa daværende direktør for Universitetssenteret på Svalbard, Audhild Schanche.

Sysselmannen og andre myndighetspersoner var fulle av lovord for den nye telekabelene på åpningsdagen i fjor. Administrerende direktør Rolf Skår i Norsk Romsenter sa at fiberkablene ville gi store muligheter for satellitt- og romforskningen, men også for næringslivet og den enkelte innbygger på Svalbard. Men i lokalvisa Svalbardposten kom det frem at folk er forbannet fordi de må betale et eget Svalbard-tillegg for å benytte fiberherligheten fra Telenor, som har driftsansvaret for kommunikasjonskablene.

Avtalen er at Telenor leier kapasitet på fibersambandet av Norsk Romsenter for 8,5 millioner kroner årlig. Telenor er av Universitetssykehuset i Tromsø blitt beskyldt for å ta ågerpriser for leie av linjekapasitet på strekningen Longyearbyen - Andøya - Tromsø. Sykehuset skulle betale en fjerdedel av driftsutgiftene Telenor har i forbindelse med Svalbard-fiberen, som er en 10 megabits-fiberlinje. Sykehuset har avslått tilbudet. Telenor har ikke klart å få noen særlig ekstratrafikk på fiberkablene.

NEPPE LØNNSOM

I Longyearbyen er det 1884 innbyggere og 920 husstander, men Telenor har på et år bare klart å få solgt 284 ADSL-abonnement til privatkunder. På bedriftssiden er tilstanden litt bedre.

- Telenor Svalbard har solgt 52 bedriftsabonnementer, Det er rundt 80 bedrifter i Longyearbyen, sier administrerende direktør Vegard Gjerde i Telenor Svalbard, som understreker at Telenor ikke bedriver veldedighet med sin bredbåndspolitikk på Svalbard. Han er usikker på om fiberkablene noen gang blir lønnsomme for Telenor.

- Bredbånds- og UMTS-satsingen på Svalbard er langsiktig. Folkegrunnlaget i Longyearbyen er for spinkelt til at vi normalt ville ha gjort en slik omfattende investering og satsing. Jeg håper nå at våre anlegg på Svalbard kan brukes som et utstillingsvindu for Telenor, sier han.

Gjerde håper på å lage et teleteknologisk testlaboratorium i fullskalastørrelse av Longyearbyen. Det kan bety gratis bredbånd eller lavere fastpriser for privatkundene, men ikke for bedriftskundene. Et aksjeselskap må betale full pris for bredbånd, men et enkeltmannsforetak som opererer fra et hjemmekontor kan komme til å slippe billig fra det.

Telenor tilførte Longyearbyen tredje generasjons mobiltelefoni, UMTS, før påske. Selskapet regner heller ikke med at denne investeringen vil lønne seg på mange år. Derfor er UMTS på Svalbard i første omgang en service for de mange studentene og turistene som er innom Longyearbyen og Svea i løpet av et år.

LOKAL KRITIKK

- Telenor burde merke seg at innbyggerne i Longyearbyen holder igjen på bredbåndsetablering. Det er faktisk betydelig motvilje. Ettersom Svalbard er en del av Norge, burde teleprisene være det samme som på fastlandet. Telenor burde være mer sjenerøs, sier Birger Amundsen, fersk redaktør av Svalbardposten.

Det T5P-eide teleselskapet NETnet har også prøvd seg på Svalbard, men gikk dundrende konkurs. I dag er det kun et blått firmaskilt på veggen som viser at pyramideselskapet har hatt virksomhet i verdens nordligste by.

VILLE BLI KONGER

NETnet solgte forhåndsbetalte, såkalte prepaid-kort til mobiltelefoner. Kundene var privatpersoner på fastlandet. Selskapet ble etablert 10. november 2003, altså like før fiberkablene ble satt i drift. NETnet investerte rundt åtte millioner kroner i data- og telesystemer på Svalbard. Selskapet sysselsatte på det meste rundt 15 personer. Administrerende direktør Børge Granli skrev så sent som i fjor sommer til Finansdepartementet at dersom prognosene slo til ville NETnet bli en av de største arbeidsgiverne på Svalbard. Slik gikk det ikke.

Selv om NETnet gikk nedenom og hjem, så er det andre som vil satse på televirksomhet i Longyearbyen etter at fiberkablene kom. Astronor holder til i Lumpensenteret, og driver blant annet med spåtjenester og kontaktvirksomhet.

• Den fiberbaserte forbindelsen til Svalbard har kapasitet til å ta unna 3500 ganger så store datamengder som tidligere løsninger, som hadde en satellittbasert kapasitet på 256 kilobit per sekund.
  
• To parallelle fiberkabler ble høsten 2003 lagt på havbunnen fra Andøya til Svalbard, en strekning på rundt 1400 kilometer. Nedgraving er gjort i vanndybder på opptil 1670 meter (rett vest for Svalbard).
  
• Fiberkabelen eies av Norsk Romsenter. Den er i hovedsak finansiert av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA, men med bidrag også fra norske interessenter, deriblant Uninett. Kostnadene med å kjøpe inn og legge de to kablene var i overkant av 350 millioner kroner.
  
• Kablene skulle sikre konkurransedyktigheten for SvalSat satellittstasjon, men i tillegg gi øygruppens lokalsamfunn betydelige bredbåndsmuligheter.

• Ved siden av gruvedrift og turisme er utdanning og forskning de største og viktigste aktivitetene på Svalbard i dag. Servicenæringene har vokst kraftig de senere årene, og mange arbeidsplasser er knyttet til rene offentlige virksomheter som Statsbygg, Sysselmannen på Svalbard, Longyearbyen skole og UNIS (Universitetssenteret på Svalbard).
• Det bor i dag nesten 1900 innbyggere i Longyearbyen. Dette er en tilvekst på rundt 150 personer på et drøyt år. Mange lokkes til Svalbard på grunn av lav skatt og ingen moms. Longyearbyen har på relativt kort tid blitt et moderne familiesamfunn med skole, bank, butikker, barnehager og kirke - på lik linje med tettsteder på fastlandet. Longyearbyen er ikke en kommune.