Nyskaping
Digitalisering ga raskere lånesøknader
Samtlige 14 SpareBank 1-banker er nå koblet på den nye digitale løsningen for samtykkebasert lånesøknad.
– Våre kunder er dermed de første i Norge som tilbys denne raske og enkle lånesøknaden for boliglån, sier Vibeke Thorin Moldestad i SpareBank 1 Banksamarbeidet i en pressemelding.
I ny digital lånesøknad slipper kunden å bruke tid på å finne fram skattemeldingen og lønnsslipper ved søknad om boliglån.
– Gjennom ny samtykkebasert lånesøknad henter SpareBank 1 informasjon om inntekt, formue og gjeld fra Skatteetaten basert på et samtykke som kunden gjør i låneprosessen. Det forenkler og effektiviserer søknadsprosessen, og kundene får raskere svar på lånesøknadene sine, opplyser Moldestad, som er prosjektleder for samtykkebasert lånesøknad.
Ny løsning for samtykkebasert lånesøknad er utviklet i regi av regjeringens digitaliseringsprosjekt for Norge, og er et resultat av et samarbeid mellom Skatteetaten, Finans Norge og Brønnøysundregistrene.
Enkelt, raskt og trygt
I den nye løsningen har Skatteetaten gjort data tilgjengelig for overføring til bankenes system. Det er kun relevant data for lånesøknaden som blir overført, slik at kunden ikke lenger trenger å gi fra seg all informasjon i skattemeldingen. Det elektroniske samtykket er tidsbegrenset, og gjelder kun for én bank.
– Samtykkebasert lånesøknad styrker kundenes personvern ved at bankene kun får overført informasjon de trenger rett inn i sitt system. Kunden unngår å sende over papirer som kan komme på avveie, og informasjonen oppbevares kun i forbindelse med lånesøknaden, sier Moldestad.
Jensen er strålende fornøyd
Skatteetaten, Finans Norge og Brønnøysundregistrene lanserte løsningen samtykkebasert lånesøknad 2. juni. Moldestad i SpareBank 1 viste finansminister Siv Jensen hvordan løsningen ny digital lånesøknad fungerer i praksis, ved å søke om boliglån der og da, på noen få minutter.
– Dette er en fantastisk løsning, som viser hvordan offentlig sektor og næringslivet samarbeider om å forenkle tjenester for forbrukeren. Samtykkebasert lånesøknad er trygg og ivaretar personvernet. Jeg er strålende fornøyd på vegne av det offentlige og på vegne av forbrukere, sa Siv Jensen.
Innvilget lånesøknad på to timer
SpareBank 1 Nord-Norge var den første banken i Norge som testet ut den nye løsningen sammen med Skatteetaten. Den 26. april ble løsningen tilgjengelig for kunder, og kl. 10.00 mottok SpareBank 1 Nord-Norge den første samtykkebaserte lånesøknaden.
– Etter et par avklaringer over telefon ble boliglån og forsikringstilbud lagt til e-signering rett før klokken tolv. Kunden var både fornøyd og temmelig overrasket over at hele prosessen tok mindre enn to timer, sier kommunikasjonssjef Stein Vidar Loftås i SpareBank 1 Nord-Norge.
Svært fornøyde kunder
SpareBank 1 Nord-Norge har fokus på anvendelse av teknologi og forenkling av prosesser for å yte best mulig kundeservice. Loftås opplever stor entusiasme fra kunder rundt ny samtykkebasert lånesøknad.
– Våre kunder er svært godt fornøyde både med brukervennligheten, og med forenklingen tjenesten medfører. Samtykkebasert lånesøknad viser hvilken effekt samfunnet har av at forskjellige datakilder kobles sammen. Man oppnår forenkling for alle involverte, samtidig som sikkerheten ivaretas på en optimal måte. Det er helt åpenbart et stort potensial i offentlig-privat samarbeid som dette, sier Loftås.
Nylige artikler
Forståelig om Høiby anker
Tillitsreform på innpust, bemanningskrise på utpust
Når driften skygger for utviklingsprosjektene
Søreide vil røske opp i Nav
Verdensledere om Iran-avtale: Klare til å oppheve sanksjoner
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Tidligere Nav-sjef Hans Christian Holte leder KI Norge: Vil skille KI-hype fra reelle endringer