Helse
Én av fem med lav utdanning er uføretrygdet
Hver tiende nordmann i alderen 18-67 år er uføretrygdet. Blant dem som ikke har utdanning over grunnskole, er andel uføre dobbelt så høy.
I 2019 var 364.000 nordmenn uføretrygdet. Det betyr at i alt 10,5 prosent av befolkningen 18-67 år var uføre, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Siden 2015 har tallet på uføre økt med 36.000.
Flere unge uføre
Statistikken over uføretrygdede viser at uføreandelen blant de yngste øker, mens den fortsetter å falle litt blant de eldste.
Tallene viser også at uføreandelen er større blant kvinner enn blant menn, og at forskjellene mellom kjønnene øker.
Uføreandelen blant kvinner er nå 12,6 prosent, mens den er 8,4 prosent blant menn. Dette er en større forskjell enn for få år tilbake, og kjønnsforskjellen er økende med alder, forteller SSB.
Mange uføre blant lavt utdannede
Forskjellen i andel uføre er stor mellom ulike utdanningsgrupper. Det er fem ganger så mange uføre blant dem med grunnskoleutdanning som blant dem med universitets- eller høgskoleutdanning.
Forskjellene mellom de ulike utdanningsgruppene har også økt de siste årene, viser de nye tallene fra SSB.
Blant 18-67-åringer med grunnskoleutdanning har andelen uføre økt fra 18,9 prosent i 2015 til 21,8 prosent i 2018. Uføreandelen blant dem med videregående utdanning har økt fra 10,2 til 10,8 prosent i samme periode. Blantuniversitets- eller høgskoleutdannede var 4,3 prosent uføre i 2019, en økning fra 3,8 prosent i 2015.
Lite tegn til økt yrkesaktivitet
Uførereformen i 2015 gjorde det enklere å kombinere uføretrygd og arbeid enn det hadde vært tidligere. Dette ser imidlertid ikke ut til å ha hatt noen effekt av betydning på yrkesaktiviteten blant uføre.
Ser man på antall måneder uføretrygdede er i arbeid samtidig som de mottar uføretrygd, jobbet hver uføretrygdet person i gjennomsnitt 2,14 måneder i 2015. I 2019 jobbet hver ufør i gjennomsnitt 2,11 måneder.
SSB påpeker at man ikke hvor mange timer hver ufør jobber, men mener tallene likevel et tegn på at kombinasjonen av arbeid og trygd ikke øker.
Uendret bruk av gradering
Bruken av gradert uføretrygd har stått relativt stille de siste fem årene.
Bare 17 prosent var gradert uføre i 2019, det er en nedgang på et halvt prosentpoeng siden 2015.
Det er imidlertid en økning fra 5,7 til 7,3 prosent graderte blant uføre i alderen 18-34 år. Det viser at det er en liten tendens til en økende andel yngre som ikke er 100 prosent uføre.
Størst andel med gradering er det blant uføre i alderen 45-61 år. Blant disse har én av fem gradert uføretrygd.
Nylige artikler
AfD revurderer Dexit-strategi
Er du en KI-robot – eller kanskje er du et menneske?
Brasil går til andre valgomgang etter overraskende Bolsonaro-seier
Når kuler og krutt erstattes av bits og bytes
Digitalisering: Førstelinjen forsvant ikke – den fikk vanskeligere oppgaver
Mest leste artikler
Psykologisk trygghet i norsk arbeidsliv: NHH-forsker Bård Fyhn deler innsikt
Derfor sparker fotballklubber trenere – og tar dårlige beslutninger
Elin Ørjasæter og Maria Molvær Nesseth – praktiske tips om rekruttering
Ståle Langvik om PISA-resultatene: Vet staten om tiltakene i skolen virker?
Statlige toppledere tjener langt mer enn i privat sektor