hjemmekontor
Er kontorets tid forbi?
Det er liten tvil om at vi får gjort det meste hjemmefra.
Anne Ingeborg Bjørnstad er HR-sjef i Unit4
SYNSPUNKT. La oss være ærlige –kontorer er rare.
Så rare at konseptet med en haug med mennesker som alle jobber i samme rom på samme tid har skapt noen av de mest kleine, men morsomme TV-seriene noensinne. The Office traff virkelig spikeren på hodet.
Det er også rart å tenke på hvor mye tid vi tilbringer på kontoret.
Trekker du fra tiden du sover er det liten tvil om at du tilbringer mesteparten av livet ditt der. Kontorerer også så ulike. De kan være alt fra provisoriske skrivebord i en lagerbygning, til store lokaler i ultramoderne glassbygg.
Da Korona-stengingen begynte var kontorene de første til å lukke dørene. Siden kontorister flest egentlig bare trenger internett og en datamaskin, var det ganske lett å sende dem i front med laptopen under armen. Vi står nå ved et vannskille for kontoret.
Vil denne gamle institusjonen overleve? Før vi tar stilling til det, synes jeg vi skal se litt på kontorets historie. Dette rommet har en lengre historie enn mange er klar over. Det engelske ordet «office» kommer fra latin og betyr «tjeneste», eller «plikt». Et «officium» var et en rom man fant i palasser og religiøse bygninger i det gamle Romerriket.
Rundt år 1300 etter Kristus oppsto det middelalderske skrivekontoret «kanselliet». Lederen for kontoret var en «kansler», og denne tittelen består i dag som tittelen på den tyske regjeringslederen.
På 1700-tallet ble de første dedikerte kontorbyggene oppført, og i takt med den industrielle revolusjonen økte etterspørselen etter kontorplasser til bank-og forsikringsbransjens funksjonærer.
I 1915 satte amerikaneren Frederick Winslow Taylor en ny standard for moderne kontorer med sin"Modern Efficiency Desk", med en stor overflate og skuffer under.
Mot slutten av århundret fikk mange kontorer også elementer av lek og moro, fysisk aktivitet og sosiale samlingspunkt som en del av interiøret.
Og nå er vi altså her, i 2020, der kontorister landet rundt utfører arbeidet sitt så godt de kan, iført slippers og joggebukse.
Bedriftenes hovedkontor er nå ute i de tusen hjem. Faktisk har vi blitt så kompetente på sofa-og kjøkkenbordsjobbing at flere spør seg om vi egentlig trenger å returnere til kontoret.
Med tanke på at kontorlokaler er den største utgiftsposten etter lønn i det fleste bedrifter, har flere ledere internasjonalt tatt til ordet for å stenge kontoret permanent.
Men bør vi det? Jeg tror ikke det. Folk er slitne etter utallige videomøter. Og til tross for digital kontakt, tror jeg mange føler seg isolert.
At man klarer å jobbe hjemmefra, betyr ikke at man alltid burde gjøre det. Vi trenger å komme oss ut og møte mennesker. Bedriftsledere kan og bør heller bruke dagens situasjon til å tenke nytt rundt hvordan man får jobben gjort, og å tilby mer fleksibilitet.
Det tradisjonelle kontoret vil gradvis bli mindre brukt, men det er fortsatt verdifullt. Et felles, fysisk og trivelig område der folk kan komme sammen både bør og vil være normen også fremover.
Ingenting slår energien og dynamikken som skapes når vi er i samme rom. Kontorer er rare, men de er også veldig fine.
Nylige artikler
Syltynn avtale mellom Iran og USA
Rekrutterere bruker ikke LinkedIn slik du tror – Vi skroller ikke gjennom innlegg
Flink, men uvillig
Svensk krafttrøbbel kan smitte over til Norge: – Ser uvanlig dyrt ut
Stordalen blir storeier i Norwegian etter gigantavtale
Mest leste artikler
Jan Ketil Arnulf om å åpne for en sivil sjef for E-tjenesten: Ingen garanti for å finne en god kandidat
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt
Tidligere Nav-sjef Hans Christian Holte leder KI Norge: Vil skille KI-hype fra reelle endringer