Etterretninger nr. 1 , 2009
Denne ukens etterretninger omhandler bl.a historisk blikk på krisen i Norge på 20- og 30-tallet, finanskrisen skaper snillere bedrifter, ny sitatpraksis i Mandag Morgen og mye annet.
KINA
Dynamisk duo i Latin-Amerika
Kinas president, Hu Jintao, erklærte før jul at landet skal samarbeide tettere med Latin- Amerika. Blant annet skal Kina engasjere seg i forskningsprosjekter, utdanning og politisk utveksling med regionen. Begge sider har mye å vinne på samarbeidet. Kinas interesser i Latin-
Amerika inkluderer både kjøp av råvarer og mat – alt fra olje og kobber til soyabønner. Planen er å hjelpe Latin-Amerika til å utvikle infrastruktur for å levere disse produktene – og skape et marked for kinesiske produkter. De latinamerikanske landene ønsker å utvikle sine historisk ustabile økonomier og minske avhengigheten av USA.
I en tale til kongressen i Peru foreslo president Hu hvordan båndene kunne styrkes – blant annet gjennom utveksling av personale på høyt nivå – for å skape dialog og interkulturell forståelse. Økningen av populistiske regjeringer i Latin- Amerika – inspirert av Hugo Chavez i Venezuela – er både en byrde og en velsignelse for Kina. Kinesiske ledere vet at den økonomiske politikken flere land fører er dømt til å mislykkes. Likevel har Kina forpliktet seg til å kjøpe olje for milliarder av dollar fra Venezuela, samtidig som de tar avstand fra Hugo Chavez' selverklærte «maoistkampanje» rettet mot USA.
Kilde: The Wall Street Journal
HISTORIE
Norge i krise og vekst på 1920- og 1930-tallet
1914 – 1918 Gullinnløsningsplikten oppheves midlertidig og kronen flyter. Forbud mot utførsel av gull og sølv. Seddelmengden ble firedoblet under krigstiden, likevel steg kronens verdi - som følge av sterk vekst i handelsflåtens fraktinntekter. Gullinnløsning gjeninnføres i mars 1916, men fordi sedlene var mer verd enn den offisielle kursen mot gull, ble banken fritatt for plikten til å kjøpe gull mot å levere ut sedler i april samme år.
1920 Gullinnløsningen oppheves igjen, 19.mars 1920. Inflasjon og stor vareimport etter krigen førte til at kronen mistet tillit og falt kraftig i verdi. “Paripolitikken” førte til kursstigning, og i 1926 var kronen i pari mot pund.
Pari kurs vil si at kronekursen skulle ha en fast verdi i forhold til gull. I Norge fører dette til at kronekursen gikk opp ved at seddelmengden som var i omløp gikk ned. Bankene ble tvunget til å stramme inn på utlånene og å heve rentene. Seddelmengden ble også mindre ved at spekulanter kjøpte opp kroner i håp om at verdien skulle stige, noe den gjorde.
1928 var den i god pari kurs, dvs knyttet til gullet og med samme verdi som i 1914. Industriproduksjonen økte, og inntektene steg. Overproduksjon og omsetningskrise fulgte for bønder og fiskere. Mange kommuner var i ferd med å gå konkurs.
1931 Krakket i USA slår inn over Norge. 40 prosent av de fagorganiserte gikk arbeidsledige. En del nordmenn reiser til Canada i 1930-årene fordi USA begrenser antall innvandrere.
Gullstandarden oppheves 27. september, etter at Storbritannia forlot gullpariteten syv dager tidligere. Norge og de øvrige nordiske land gjør det samme, og lar valutaene flyte, men er innstilt på å hindre skadelige svingninger i kursen.
1933 Det vedtas en fast kurs mot pund, på kr 19,90.
1939 Kursen fastsettes i forhold til dollar, med kr 4,40 pr. dollar. Ettersom dollar var knyttet til gull, gikk Norge dermed over til en gullvalutastandard igjen.
Kilde: Norges Bank
KLIMA
Slukker lyset for klimaet
Norge skal for første gang delta i verdens største klimakampanje «Earth Hour» den 28. mars i år. Bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner i hele verden skal slukke lyset i én time for klimaet. Earth Hour gjennomføres av den globale miljøorganisasjonen WWF – med et mylder av samarbeidspartnere verden over. Hensikten med kampanjen er å vise at verdens befolkning står sammen mot klimaendringer.
«Målet er at 1.000 byer og en milliard mennesker skal delta i markeringen. Her i Norge skal vi ha med oss en million deltakere på kampanjedagen,» sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF-Norge. Kampanjen oppsto i Sydney for tre år siden med to millioner deltakere. Året etter deltok 50 millioner mennesker i 370 byer og 35 land. Det er allerede klart at mange av verdens mest kjente landemerker blir mørklagt under aksjonen i 2009. Operaen i Sydney, verdens høyeste bygning Burj Dubai, CN Tower i Toronto, Katedralen i Helsingfors og det svenske Slottet har bekreftet sin deltakelse.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har gitt Earth Hour sin fulle støtte. Det samme gjelder byrådsleder Erling Lae i Oslo – som håper Earth Hour vil engasjere alle som bor, jobber og lever i byen. «Earth Hour gir oss en mulighet til å synliggjøre at Oslo kommune tar klimautfordringen på alvor,» sier Lae.
Kilde: Earth Hour 2009
ETIKK
Finanskrisen skaper snillere bedrifter
Tilliten til den globale økonomiens hovedaktører er på lavmål. Det øker bedriftenes interesse i Corporate Social Responsibility (CSR)-rapportering, viser en ny analyse fra revisjonsselskapet KPMG. Hele 79 prosent av verdens største selskaper rapporterer i dag om CSR, mot kun 52 prosent for tre år siden. Særlig i USA forsøker nå multinasjonale selskaper å roe gemyttene med en ny CSR-bølge under initiativet «Business Ethics Leadership Alliance». Målet med initiativet, iverksatt av gigantkonsernene Wal-Mart, General Electric og PepsiCo, er å gjenskape tilliten til næringslivet. «I disse utfordrende økonomiske tidende er det viktig at offentligheten har tillit til hele næringslivet, ikke bare noen virksomheter,» sier Larry Thomsom, topprådgiver i PepsiCo til Financial Times.
En ny undersøkelse fra The Economist Intelligence Unit, viser at virksomhetene som satser mest på CSR-rapportering forsøker å sikre omdømmet, og derigjennom konkurransekraften, ved å implementere globale CSR-strategier.
Kilde: KPMG, International Survey of Corporate Responsibility Reporting 2008
ARBEIDSLIV
Finner lei av teamarbeid
Finland har i mange år hevdet seg i verdenstoppen innen teknologiutvikling, innovasjon og kreativitet. Nå kommer rapporten om hvordan satsingen har påvirket arbeidsmiljøet på finske arbeidsplasser. Den viser at det ikke bare er lønningsposene som er blitt større, også mulighetene til personlig utvikling og utdanning på arbeidsplassen er betydelig forbedret de siste tiårene. Arbeidsoppgavene er blitt mer varierte og selvstendige, hver enkelts mulighet til å påvirke arbeidet er forbedret og stadig flere opplever arbeidet som viktig og betydningsfullt, går det frem av rapporten som er ført i pennen av forskere ved det nasjonale finske statistikkbyrået. Samtidig begynner finnene å bli lei av teamarbeid. I dag jobber to av tre finner i en fast arbeidsgruppe eller i et team. Stadig færre sier at de er fornøyd med å arbeide i team, og de tror ikke teamarbeid øker produktiviteten. Også teamenes muligheter for å påvirke bedriften og dens mål har minket betydelig bare det siste tiåret. Forskerne peker på at finnene i stedet har fått sansen for nye vurderings- og belønningssystemer som legger vekt på individuelle prestasjoner.
Kilde: Statistikcentralen
Ny sitatpraksis i Mandag Morgen
Ukebrevet Mandag Morgen endrer fra denne utgaven måten vi tegnsetter sitater i våre artikler. Fra nå av vil vi innføre talestrek (–)når vi sitere muntlige kilder.
Hittil har vi benyttet «anførselstegn» for å indikere et sitat. Sedvane i norske medier er at «anførselstegn» betyr ordrett sitat, og benyttes derfor sjelden i vanlige intervjuer. Ukebrevet har hatt som ambisjon å sitere sine kilder mest mulig korrekt. Men som andre medier er vi avhengige av å kunne komprimere et meningsinnhold fra et resonnement uten å måtte ta med alle ord og vendinger en kilde måtte bruke i en muntlig samtale.
Vår bruk av «anførselstegn» blir dermed ikke på linje med vanlig praksis i mediene, derfor endrer vi nå sitatpraksis. Vi vil selvsagt fortsatt ha en streng kvalitetskontroll på våre sitater. Vår ambisjon om å være etterrettelige og korrekte når vi gjengir våre kilder skal ikke svekkes av en slik endring, som i praksis kun er av typografisk karakter.
Redaksjonen
Verden i tall
50.000 milliarder kroner – brukt på økonomiske redningspakker i USA
1.800 milliarder kroner – brukt på økonomiske redningspakker i EU
4.000 milliarder kroner – brukt på økonomiske redningspakker i Kina
4.000 milliarder kroner – brukt på økonomiske redningspakker i Irland
70.700 milliarder kroner – brukt på økonomiske redningspakker totalt i verden.
5,7 billioner kroner – MIT-professors Simon Johnsen anslag over totale krisetiltak globalt – dvs. ca 1,5 prosent av verdens brutto-produkt – da tar han ikke med pengepolitiske tiltak. 73% – andel amerikanere som kutter i feriebudsjettet.
Kilde: npr.org, news.com, Simon Johnsen (MIT)