Samfunn
EU med asyltrusler mot Polen og Ungarn
Polen og Ungarn har ikke tatt imot én eneste asylsøker gjennom EUs kvoteordning. Nå truer EU-kommisjonen med rettslige skritt.
– Vi kan ikke ha det sånn at noen medlemsland ikke viser noen som helst solidaritet når flertallet har trappet opp innsatsen i sann europeisk ånd, sier EUs innvandringskommissær Dimitris Avramopoulos.
Polen og Ungarn får nå én måned på seg til å komme i gang.
– Hvis ingenting skjer innen neste statusoppdatering i juni, vil vi ikke nøle med å ta i bruk våre fullmakter og gå til rettslige skritt, sier Avramopoulos.
Polen og Ungarn har kraftig motsatt seg ordningen med obligatoriske asylkvoter som ble innført i kjølvannet av flyktningkrisen i 2015 for å avlaste hardt pressede Hellas og Italia.
Ungarn og Slovakia har dessuten saksøkt EU for å slippe kvotene. EU-domstolen startet behandlingen av denne saken i forrige uke.
EUs mål var opprinnelig å relokalisere 160.000 asylsøkere fra de to landene, men innsatsen har gått trått. Så langt er bare 18.418 personer sendt videre.
I tillegg til dette venter 12.400 kvalifiserte søkere på relokalisering fra Hellas, mens 2.500 venter i Italia.
– Det er fullt mulig å relokalisere alle disse innen september, men da må alle medlemsland øke innsatsen, sier Avramopoulos.
Norge har frivillig gått med på å ta imot 1.500 asylsøkere gjennom ordningen. Så langt har 679 asylsøkere kommet til Norge fra Italia og 468 fra Hellas.
Nylige artikler
Spekter: – Kulturen vil bli salderingspost i kommunene
FT: USA knytter sikkerhetsgarantier for Ukraina til fredsavtale som gir bort territorium
Det er noe som mangler i debatten om innovasjon
Svar til Vegard Einan: Anbud er ikke veien til bedre tjenester
Stiller spørsmål om LO/Ap-samarbeid i Stortinget
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Kunstig intelligens og arbeidsliv: Fire scenarier for 2035
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?