EU strammer inn regler for CO2-priskompensasjon

De nye reglene gjelder statsstøtte knyttet til kvotehandelssystemet ETS og berører dermed også Norge, som er en del av ETS. Endringene gjelder fra årsskiftet og erstatter dagens regler, som ble vedtatt for åtte år siden.

– For å takle klimaendringene på bærekraftig vis og nå målene i vår grønne giv, må vi sette en prislapp på utslipp, samtidig som vi unngår karbonlekkasje, sa visepresident Margrethe Vestager da hun presenterte endringene mandag. Karbonlekkasje vil si at selskaper flytter produksjon til land med mindre strenge utslippskrav.

Færre sektorer – lavere kompensasjon

En av de viktigste endringene er at kompensasjonsgraden, som var 85 prosent ved starten av inneværende periode, settes til 75 prosent etter årsskiftet. Det blir ikke mulighet for å gi støtte for «ikke-effektiv teknologi». Dette er ment som et fortsatt insentiv til energibesparelser.

Samtidig kuttes antall sektorer som kan få støtte, fra 14 til 10. Antall undersektorer går fra 20 til 7. De sektorene som kan få støtte, inkluderer dem som er spesielt konkurranseutsatt, spesielt sårbare for økte energipriser og med begrenset mulighet til å bedre energieffektiviteten.

Det stilles også betingelser til at selskapene innfører andre tiltak for å kutte utslippene.

– EU har lyttet

I Norge er reaksjonene positive på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

– Slik vi ser de reviderte retningslinjene, har EU lyttet til innspillene gitt fra mange norske næringslivsaktører og norske myndigheter. Det er nå et betydelig manøvreringsrom for norske myndigheter innenfor dette rammeverket, sier direktør Ingebjørg Harto ved NHOs Brussel-kontor til NTB.

– Vi legger til grunn at norske myndigheter vil benytte seg av dette handlingsrommet for å garantere konkurranseevnen til norsk industri som konkurrerer i et globalt marked. Det er viktig for norske bedrifter og mange norske arbeidsplasser, legger hun til.

– Opp til regjeringen

Forbundsleder Frode Alfheim i fagforbundet Industri Energi er lettet over at ordningen er på plass. Også han venter nå på norske myndigheter.

– Nå er det opp til regjeringen å bruke det handlingsrommet ordningen gir, til å sørge for at norske arbeidsfolk kan bidra til at prosessindustrien driver det grønne skiftet fremover, sier Alfheim til NTB. Han trekker spesielt fram nikkelproduksjonen i Norge og er glad den er innlemmet i ordningen.