jobb og ledelse
Feil studieretning
Norsk næringsliv vokser mest i Øst-Europa, Asia og Latin-Amerika. Men norske studenter drar heller til Storbritannia og Australia.
Stadig flere studenter fra Norge tar hele eller deler av studiet i et annet land. Men studentene er ikke der den norske eksporten vokser mest.
Australia - dit de fleste norske studentene drar - er mål for bare 0,46 prosent av norsk eksport. Det er like mye som Hellas, der det knapt studerer norske.
Det var totalt 4311 norske studenter i Australia i 2003-2004 - av et totalt antall utenlandsstudenter på 23.218, ifølge tall fra Statens Lånekasse. Blant de 15.934 heltidsstudentene er hele 3703 studenter i Australia.
Hvis studentene søker studier med sol og livsglede, burde de kanskje heller ha prøvd seg i Latin-Amerika. Veksten i den norske eksporten til Australia var riktignok på 6,7 prosent fra 2003 til 2004. Men i Brasil var veksten på 38,8 prosent og i Mexico på 30,8 prosent - to land med eksportandeler på størrelse med Australia.
NØLER HOS EKSPORTVINNERE
Men norske myndigheter er blitt forsiktige med å godkjenne økonomisk støtte til å ta hele utdannelsen i mange av disse landene.
- Vi i ANSA vil gjerne ha flere norske studenter til land som Kina, Japan, Russland eller Brasil, men i dag gir ikke Lånekassen støtte til det første året på bachelor-graden. Vi synes muligheten for å ta hele studiet i disse landene bør bli bedre, sier president for ANSA, Marit Roalsø Sirevåg.
Hun viser til at delstudier blir mer og mer populære i ikke-engelske språkland som Spania, Frankrike, Tyskland samt land i Afrika, Asia og Latin-Amerika
- Det blir stadig mer populært å legge deler av utdannelsen til utradisjonelle land i utlandet for å lære nye språk og kulturer, sier Roalsø Sirevåg.
HELST I EUROPA
Men for hovedstudiet foretrekker norske studenter fortsatt Norges nærmeste naboland. Aller helst der de kan studere på engelsk. Økonomiske fag og medisin er de mest populære studiene.
- Mange norske studenter velger helst engelsk, fordi de føler seg mest komfortable med det språket. Det ser vi på søkningen til Storbritannia, Irland, USA og Australia og på medisinstudiene i Ungarn og Polen. Australia har vært stort de siste årene, men har nå noe færre søkere, sier ANSA-president Roalsø Sirevåg.
Målt ut fra andelen av norsk eksport burde studentene velge mer i Sverige, Tyskland og Nederland. Men disse landene trekker få studenter i forhold til andre store kunder hos AS Norge som Danmark, Storbritannia og USA. I NHO er det likevel ikke stor bekymring hos medlemsbedriftene.
- Det er klart at en servicebransje som turisme gjerne skulle ønske seg mer arbeidskraft med kunnskap om tysk språk og kultur, men bedriftene løser dette på sine egne måter. Kunnskapen studentene har er det viktigste for de fleste - ikke hvilket språk den formidles på. Dessuten er det jo et åpent arbeidsmarked i EØS og folk kan etterutdannes. Det viktigste er at ungdom får internasjonal erfaring i studietiden. Det er et gode uansett, sier Baard Meidel Johannesen, avdelingsdirektør for forskning og utvikling i NHO.
MANGLER SPRÅK
Utdanningsminister Kristin Clemet har varslet flere fremmedspråk inn i undervisningen og innfører obligatorisk fremmedspråk nummer to i 8. skoleår fra neste år.
Tradisjonelt har tysk og fransk stått sterkest som språk nummer to. Tysk er fortsatt dominerende med 55.640 elever i skoleåret 2004/2005. Men det har falt kraftig fra 68.970 elever i 2000/01. Fransk har i samme periode økt fra 29.270 elever til 33.120 elever i 2004/2005. Spansk øker mest - om enn fra et lavt nivå. Det var 6589 spanskstuderende i ungdomsskolen i 2004/2005.
Fra høsten skal det åpnes et nasjonalt ressurssenter for fremmedspråk etter mønster fra ressurssenteret for tysk som siden 2001 har jobbet for å fremme tysk.
- Språkinteresse går i bølger. I det siste virker det som interessen for tysk har økt - ikke minst på grunn av at Berlin, rockegrupper som Rammstein og neste års fotball-VM gjør det aktuelt. Men det viktigste med språkundervisningen er at vi får mangfold, sier Åse Sørheim ved ressurssenteret.
Norske deltidsstudenter i ulike landUndervisningsåret | |
2004/2005 | |
1) Afrika | 979 |
2) USA | 908 |
3) Storbritannia | 814 |
4) Asia | 762 |
5) Australia | 608 |
6) Spania | 524 |
7) Latin-Amerika | 502 |
8) Tyskland | 353 |
9) Frankrike | 330 |
10) Danmark | 232 |
Fem på topp for eksportvekst | |
utvalg av større land | |
Gamle EU | |
Prosent | |
1) Nederland | 21,2 |
2) Storbritannia | 20,5 |
3) Irland | 19,1 |
4) Belgia | 17,6 |
5) Tyskland | 11,9 |
Nye EU | |
1) Slovakia | 38,0 |
2) Tsjekkia | 26,0 |
3) Polen | 24,2 |
4) Russland | 23,3 |
5) Litauen | 16,8 |
Latin-Amerika | |
1) Chile | 67,4 |
2) Argentina | 46,5 |
3) Brasil | 38,8 |
4) Venezuela | 38,2 |
5) Mexico | 30,7 |
Asia | |
1) Malaysia | 149,5 |
2) Filippinene | 86,9 |
3) Kina | 24,9 |
4) India | 30,1 |
5) Japan | 3,2 |
Midtøsten/Afrika | |
1) Libya | 134,3 |
2) Israel | 46,6 |
3) Tanzania | 41,9 |
4) Sør-Afrika | 30,9 |
5) Iran | 29,9 |
Oseania | |
1) Australia | 6,5 |
Kilde: SSB, Innovasjon Norge |