Samfunn
Finanstilsynet vil gjøre det vanskeligere å få boliglån
Finanstilsynet la torsdag fram forslag til en mer restriktiv utlånspraksis fra norske banker for å bremse den voldsomme boligprisveksten.
Økt økonomisk usikkerhet, noe høyere arbeidsledighet og vesentlig lavere realinntektsvekst enn før oljeprisfallet, må antas isolert sett å ha bidratt til å dempe husholdningenes lånelyst og etterspørsel etter boliger, skriver Finanstilsynet i sin vurdering av forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig og husholdningenes gjeldsvekst.
Til tross for dette, er gjeldsveksten og boligprisveksten fortsatt høy. En viktig drivkraft bak denne utviklingen er rekordlav rente og forventninger om at dette skal vedvare.
Tilsynet redegjør for sine forslag i et brev til finansminister Siv Jensen (Frp). Blant annet foreslås det å fjerne bankenes adgang til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling.
Uro i boligmarkedet
Boliglånsforskriften ble innført i fjor sommer. Bakgrunnen var økt risiko for uro i boligmarkedet, etter flere år med sterk vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld. Målet med den nye forskriften var å bidra til en mer bærekraftig utvikling i markedet.
Finansdepartementet ba i juni Finanstilsynet om å vurdere veksten i boligpriser og norske husholdningers gjeld. Tilsynet fikk i oppdrag å se nærmere på hvordan boliglånsforskriften har påvirket utviklingen, og om forskriften bør avvikles eller videreføres, står det i et brev om boliglånsforskriften på regjeringens nettsider.
– Vi vil nå gå gjennom forslaget, og vi vil sende det på høring i løpet av uken, sier Jensen.
Finanstilsynets vurderer det som en fare for at den høye veksten i gjeld og boligpriser kan vare noe tid.
«En slik utvikling vil bidra til å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe, men øker samtidig risikoen for senere brå og kraftig boligprisnedgang og økonomisk tilbakeslag. Den sterke veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld er drevet av sterk etterspørsel,» skriver de i sin vurdering.
Finanstilsynet understreker at kredittvekst som skyldes sterk etterspørsel, vanskelig kan stanses av tiltak rettet inn mot å påvirke tilbudet av kreditt.
Slike tiltak kan likevel bidra til å dempe kredittveksten og dermed ivareta langsiktige hensyn for den enkelte låntaker, den enkelte bank og det finansielle system.
Finanstilsynet mener derfor at hensynet til finansiell stabilitet tilsier at det fortsatt er behov for å forskriftsregulere bankenes utlånspraksis. Utviklingen i husholdningsgjeld og boligmarkedet tilsier etter Finanstilsynets vurdering at forskriften strammes inn med virkning fra 1. januar 2017.
Nylige artikler
Syltynn avtale mellom Iran og USA
Rekrutterere bruker ikke LinkedIn slik du tror – Vi skroller ikke gjennom innlegg
Flink, men uvillig
Svensk krafttrøbbel kan smitte over til Norge: – Ser uvanlig dyrt ut
Stordalen blir storeier i Norwegian etter gigantavtale
Mest leste artikler
Jan Ketil Arnulf om å åpne for en sivil sjef for E-tjenesten: Ingen garanti for å finne en god kandidat
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Slik blir du funnet av rekrutterere på LinkedIn.
Tidligere Nav-sjef Hans Christian Holte leder KI Norge: Vil skille KI-hype fra reelle endringer
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt