Foreslår norsk modell for gresk tragedie

Hjemme på berget diskuteres den «skyhøye» arbeidsledigheten på knappe fem prosent, og ordet «krise» har det siste året vært hyppig brukt i overskrifter og politiske tordentaler. Som om ikke det var nok er frykten for en ny «flyktningkrise» evig aktuell, og statsministerens Bjarne Brøndbo-besøk måtte avlyses for å få budsjettforhandlingene i land.

«Krise» får imidlertid en helt annen betydning i ferieparadiset ved Middelhavet.

De seneste årene har én av fire gått arbeidsledig, banksektoren sliter med å komme seg på beina igjen, politisk uro har gitt radikale parti på begge flanker av aksen fotfeste, og landet er blant de første flyktningstrømmene fra krigsherjede områder når.

I den sammenhengen har den norske forskningsstiftelsen Fafo, på oppdrag fra greske og norske myndigheter, utført en studie som peker på «relevante elementer i den norske, sosiale modellen» som kan fungere som inspirasjon for Hellas.

– Gitt den økonomiske situasjonen i Hellas er det nødvendig med kreative tilnærminger for å utvikle politikk som vil lindre fattigdom og forhindre ekskluderingen av sårbare grupper, heter det i rapportens introduksjon.

I rapporten trekkes følgende elementer fra den norske velferdsmodellen frem som relevant for Hellas:

• Trepartssamarbeidet: Styrken i både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og maktbalansen mellom disse, samt institusjoner, forskrifter og forhandlingsmekanismer bidrar til økonomisk likestilling gjennom «koordinert lønnsdannelse,» heter det i rapporten.

• Enkelhet og åpenhet: Et enkelt og oversiktlig system gjør det mulig å «følge og forstå beslutningsprosessen og gi de nødvendige tjenester til det offentlige på en oversiktlig måte», skriver Fafo- forskerne. Det bidrar også til «utvikling og gjennomføring av politiske tiltak, og sikrer ansvarlighet - som regnes som en grunnleggende forutsetning for godt styresett.»

• Faktabasert utvikling av sosial politikk: Blant suksessfaktorene i den norske og nordiske modellen er innsamling av samfunnsnyttig data. Dette har inntil nylig manglet i «Middelhavsmodellen». Reformer er imidlertid på veg, og vil styrke innsatsen for et inkluderende arbeidsliv, ifølge Fafo. De legger vekt på at data må innrapporteres «individuelt» for å få større fleksibilitet, fellesnevnere må benyttes på tvers av administrative systemer for å kunne bruke dataen i flere sammenhenger. Sist men ikke minst må et offisielt statistikkbyrå, som SSB i Norge, være uavhengig for å opprettholde kredibiliteten.

Rapportforfatterne legger vekt på at prosjektet ikke er et forsøk på å kopiere den nordiske modellen, men å sette søkelyset på enkeltelementer, spesielt innen inkluderende arbeidsliv og forhindring av fattigdom, som kan fungere i Hellas.

Fafo trakk sine konklusjoner og etter tre seminarer i samarbeid med med arbeids- og sosialdepartement fra de respektive landene, samt analyser av offentlige planer, politikk og OECD-studier om reformer i Hellas.

• Les studien i sin helhet her