Forskere: Delprivatisering av Statkraft er en god idé

Høyres Nicolai Astrup vil delprivatisere Statkraft. Et av forslagene går ut på at verdien av vannkraften skilles ut og forvaltes av et statlig selskap, slik man gjør gjennom Petoro i oljesektoren, mens driften av selskapet kan få inn private eiere.

Det synes økonomiske forskere er en svært god idé.

• Les også: Statkraft som symbol

Strategiprofessor Øystein D. Fjeldstad ved Handelshøyskolen BI synes Astrups sammenligning med situasjonen i Televerket som ble privatiset på begynnelsen av 1990-tallet og senere utviklet seg til Telenor, er både interessant og riktig.

– Jeg tror parallellen til telekom er blitt mer relevant enn den var før, sier han.

Fjeldstad er ekspert på Telenor og har blant annet skrevet bøker om selskapets tidlige fase med deregulering og internasjonal ekspansjon.

– En av de virkelig tungtveiende grunnene for å redusere telekombransjen over hele Europa var at man forventet veldig store endringer i typen av tjenester. Virksomhetene trengte større fleksibilitet og innovasjonsevne, sier Fjeldstad.

Omstilling i kraftsektoren

Han mener kraftbransjen står overfor en svært lik situasjon i dag, hvor selve organiseringen snus på hodet.

– Kraftmiksen endres og det kommer stadig til nye innovasjoner. Vi gjennomlever nå en enorm omveltning fra en overveiende sentralisert kraftproduksjon, som for eksempel vannkraften i Norge eller kullkraft i andre land, til en annen økonomi hvor en større del av kraftproduksjonen kommer fra brukerne selv, sier han.

– Betyr dette at Astrup har et poeng i at delprivatisering av Statkraft kan være på sin plass?

– Jeg ville absolutt sagt det. Nå er dette en bransje hvor endringstakten er høy, og det foregår masse innovasjon på alle nivåer, og da er det behov for å skape organisasjoner som er i stand til å støtte opp om dette og bidra i utviklingen, sier Fjeldstad.

Han peker på at da Tormod Hermansen satte i gang privatiseringsprosessene i Televerket i sin tid, endret hele kulturen seg også.

– Det skjedde noe med holdningene. Man startet med å utforske andre markeder og tekonologier. Etter hvert skjer det også noe med villigheten til å ta risiko, sier han: – Jeg tror ikke lille Televerket kunne gå fra Norge til alle verdens ytterpunkter og til å bli et av sektorens mest beundrede selskaper, uten delprivatisering.

Det var under Bård Mikkelsens ledelse at Statkraft startet sin ekspansjon i utlandet. Flere selskaper ble kjøpt og flere nye fornybare teknologier kom inn under folden. Under etterfølgerer Christian Rynning-Tønnesen har Statkraft gått i en mer forsiktig retning.

Ser til Statoil

NHH-professor Gunnar Eskeland mener delprivatisering av Statkraft er helt naturlig, både for den norske stat og for det norske folk.

– Uansett hva man mener om hvem som er best egnet til å ta vare på norske vannressurser, så er det ikke opplagt at et selskap som investerer i fornybar kraft skal være eid av det norske folk, sier han.

Han mener delprivatiseringen av Statoil er et godt eksempel. Her slapp det inn andre eiere enn staten uten at man trengte å skille mellom aktiviteter hjemme og i utlandet.

– Og jeg tror at andre eiere har bidratt til bedre selskapsstyring, sier han.

Med det mener han ikke at Statkraft er dårlig styrt i dag, men han mener det kan være grunn til å stille spørsmål ved om staten som eneeier kan fungere i alle rollene en ønsker at en eier skal.

– Spør vi staten som eier hva den vil med Statkraft, får vi mange forskjellige svar. Den dialogen kan bli bedre og skarpere hvis selskapet har andre eiere, sier Eskeland.

80-20

Professor emeritus Einar Hope, også han fra Norges Handelshøyskole (NHH), har argumentert for en delprivatisering av Statkraft ved en rekke andledninger tidligere.

– Det handler først og fremst om det store engasjementet som Statkraft har internasjonalt, sier han.

Hope mener at dersom Statkraft skal ekspandere, må det skje i utlandet.

– I Norge kan de ikke vokse på grunn av markedsstillingen de har her, sier han og legger til hvordan han mener fordelingen bør være: – En riktig privatisering av Statkraft vil være som i Statoil. Det vil si at private får ta over 20 prosent av selskapet, mens staten beholder 80 prosent.

Motstanden mot planene har ikke latt vente på seg.

– Høyres tanker om delprivatisering av Statkraft er ideologisk bestemt og kutter selskapets muligheter som fornybaraktør, sier Ap-nestleder Hadia Tajik ifølge Dagens Næringsliv.