Forvaltningskaos gjør at norsk sild mister miljøsertifisering

Forhandlingene mellom Norge, Island, Russland, Grønland og EU har havarert hvert eneste år i ti år. Landene har endt opp med å sette sine egne kvoter.

Det internasjonale rådet for havforskning, Ices, anbefalte at totalkvoten for NVG-sild i år ikke burde overstige 526.000 tonn. Når landene har satt sine egne kvoter, ble dette rådet oversteget med 207.000 tonn.

En sterk 2016-årsklasse gjør at det ikke er umiddelbar fare for sildebestanden. Gytebestanden er over føre-var nivået, ifølge Havforskningsinstituttet.

– Med et overfiske på samme nivå som i 2020 vil gytebestanden i 2022 fortsatt være over føre-var nivå. På lang sikt er imidlertid et fiske på et slikt nivå ikke regnet for å være føre-var, sier havforsker Erling Kåre Stenevik til NTB.

Havarerte forhandlinger

Hovedbegrunnelsen fra bærekraftssertifiseringen MSC er ikke at sildestammen er lav, men at den felles forvaltningen mellom kyststatene har havarert.

-Det er ingenting nytt her. Det har ikke skjedd noen utvikling som gjør at fiskeriene er mindre miljøvennlig enn i fjor eller tidligere. Men det har vært et vilkår at vi må løse problemet med mangelfulle kyststatsavtaler. Kravet kom for fem år siden, men der har landene ikke klart å lykkes, sier miljørådgiver Tor Bjørklund Hansen i Norges Fiskarlag til NTB.

Politikerne har skylda

Blåfiskmerket fra MSC gir fisken et bærekraftstempel som i mange markeder er viktig. I tillegg til NVG-silda mister også kolmule sin sertifisering.

I fjor forsvant blåfiskmerket fra makrell, og sertifiseringsorganisasjonen vurderer også om torsk og hyse tatt innenfor 12 nautiske mil skal miste sin miljømerking.

– Sertifiseringen krever at fiskebestandene er sterke, at fiskemetodene har minimal negativ påvirkning og at fiskeriet har en god forvaltningspraksis – noe disse fiskeriene ikke lenger kan være stolte av. Suspensjonen vil påvirke norske fiskere og selskaper, men er politikernes skyld, sier Linneá Engström, programdirektør i MSC Skandinavia og Østersjø-regionen.

Markedsmessige konsekvenser

Norges sjømatråd som markedsfører norsk fisk i utlandet, tror fjerningen av bærekraftsmerket vil merkes for norske eksportører.

– I en del markeder har sertifiseringsordninger blitt noe du må ha. Dermed kan dette få markedsmessige konsekvenser. Dagligvarehandelen etterspør slike sertifikater. De er dermed etterspurt også av innkjøpere, sier Jan Eirik Johnsen i sjømatrådet til NTB.

Virkningene var ikke så store da makrellen i fjor mistet sin sertifisering. Mye norsk makrell selges til Asia der bevisstheten rundt slike sertifikater er mindre. Han tror sertifikatløs sild vil slite mer.

– Tyskland er et viktig marked for NVG-silda. Det er et marked der MSC står sterkt og hvor det vil kunne få konsekvenser for NVG-silda. Vi har innsikt som viser at forbrukere vil være mer opptatt av bærekraft. Men det varierer veldig mellom markedene, sier Johnsen.