Frykter at politiet somler seg til kulturkrise

Det er over seks år siden 22. juli-kommisjonen gikk i gang med arbeidet som ble starten på en omfattende reform i det norske politiet. Denne uken kom Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) med den andre evalueringen av prosessen, der søkelyset har vært rettet mot ledelse, kultur og holdninger i politietaten.

– Jeg trodde og forventet at de hadde kommet lenger enn dette, sier president Curt A. Lier i Norges Juristforbund.

Han registrerer at den allerede kjente kritikken om for stor avstand fra gulvet til ledergruppene, og en påstått manglende politisk forståelse for politiarbeid, er gjentatt i rapporten. Senterpartiets Jenny Klinge er blant dem som mener dette viser myndighetenes «manglende respekt» for lokalt politiarbeid.

Dette er imidlertid kjent kritikk, sier Lier, og mener Difi i så måte er forsiktig i sin omtale av reformen. Direktoratets beskrivelse av kulturarbeidet i distriktene mener han derimot er svært bekymringsfullt.

– Det som skremte meg mest med rapporten er signalene om at politimestrene ikke har kommet i gang med den delen av arbeidet ennå. For det haster.

Uklare kulturmål

Han har tidligere omtalt sammenslåingen av de ulike politidistriktene som «ekstremt utfordrende», og søkte selv på stillingen som politimester for den nye region øst. Han er redd politimestrene undervurderer viktigheten av å danne en felles plattform – «en enhetlig kultur» – i hver enkelt region, om ikke nasjonalt.

«Politiets brede tilnærming til arbeidet med kultur er etter vår vurdering riktig, men de mange verdiene, målene og tiltakene som er formulert i forbindelse med nærpolitireformen gjør at det blir uklart for mange medarbeidere hva som skal endres ved kulturen,» heter det i rapporten fra Difi.

Det pekes på «en rekke paradokser», som for eksempel kombinasjonen av en streng linjestyrt kommando- og lojalitetskultur og en operativ kultur med stor individuell handlefrihet på tjenestenivå.

«Det er i tillegg et tankekors at det selvbildet politiansatte har, særlig når det gjelder kultur, holdninger og ledelse, avviker noe fra det bildet forskning og andre utredninger tegner av den samme kulturen,» skriver Difi.

Markante forskjeller

Politidirektoratet har definert kultur som «måten vi jobber på hos oss». Det er en vanlig måte å definere organisasjonskultur på. Samtidig slår Difi fast at det ikke finnes én måte å gjøre det på i politiet – politiet håndterer de samme oppgavene og utfordringene på mange ulike måter. De mener det kan være fare for at definisjonen bidrar til å bevare eksisterende kulturer, også der det er behov for endring og utvikling.

– Her snakker vi om store distrikter med veldig markante kulturforskjeller. Det er helt åpenbart at «måten vi gjør de på hos oss» varierer mye mellom de gamle distriktene. Jeg har forståelse for at dette arbeidet tar tid, men det er absolutt en fare for at når årene går, og her snakker vi virkelig om at årene går, så kan det utvikle seg til et problem at man har så forskjellige kulturer innad i et politidistrikt.

«Tidlig fase»

I rapporten fra Difi legges det vekt på at kulturendringer tar tid. Det passer også justisminister Per-Willy Amundsen på å understreke.

– Det er viktig å huske at reformen fortsatt er i en tidlig fase, sier han.

– Rapporten har gitt oss viktig innsikt, og jeg forventer at dette inngår i det videre arbeid med kultur og ledelse i politiet. Vi må gi politiet ro til å ta vare på det gode arbeidet som gjøres, i tillegg til å gjennomføre de planlagte tiltakene.

Jurist-president Lier er ikke uten videre enig. Han viser til at det er seks år siden Gjørv-kommisjonen gikk i gang med utarbeidelsen av 22. juli-rapporten, som filleristet politi-Norge.

– Det er en grunn til at man slår sammen distriktene, og det er at man skal være en slagkraftig enhet. Hvis man ikke lykkes med å bygge en kultur og bygge en forståelse for at dette er en enhet, og ikke ulike distrikter som ledes av samme ledergruppe, får man et problem. Samhandling blir vanskelig, og på sikt kan problemene bli store. Så det haster å gjøre noe med dette.

– Hvor lenge kan vi kalle det «en tidlig fase»? Jeg tenker at man må få større fremdrift. Man kan ikke gå veldig mange år fremover og fortsatt oppleve at politikulturene som har eksistert i de gamle distriktene fortsatt lever i beste velgående. Det arbeidet haster det med å komme i gang med, sier han.