Full stans i kommunene

Det viser nye tall fra Teknisk beregningsutvalg i kommunesektoren basert på Nasjonalregnskapet.

I kommunesektoren bruker man en indikator for å måle aktiviteten og hvordan denne endrer seg. Her fanges det opp endringer i sysselsettingen, antall timeverk og hvor mye varer og tjenester som kjøpes inn og produseres av kommunene i tillegg til nye investeringer.

Tallene som ble presentert mandag, viser at kommunenes økonomi har generelt vært svært god de siste årene.

Men veksten i inntekter for 2018 ligger på 0,7 prosent - det laveste siden 2003. TBU anslår at det ser litt bedre ut for 2019 med en vekst på 1 prosent.

Aktivitetsveksten for 2019 spås likevel å falle til 0,4 prosent. Siden kommunesektoren mistet ansvaret for sykehusene, er det det laveste nivået med unntak av 2005 da aktiviteten faktisk skrumpet inn.

KS tror aktiviteten er høyere

TBU påpeker at anslaget er usikkert og at investeringsnivået tyder på at det også kan bli noe høyere når det kommer nyere tall.

Sjeføkonom i KS Torbjørn Eika sier en i kommentar til DP at utvalget heller ikke har tatt godt nok høyde for de siste sysselsettingstallene i sektoren. Også disse er høyere enn anslått i Nasjonalregnskapet.

Økte sist Sp var i regjering

Uansett er aktivitetsøkningen i kommunesektoren på et lavt nivå sammenlignet med den svært høye veksten man så i 2006 til 2009 under den første rødgrønne perioden til Jens Stoltenberg.

Utvalget skriver i rapporten at for årene 2007 og 2008 bidro veksten i aktivitet til store og økende budsjettunderskudd i kommunene.

Det var også i disse årene man så starten på det som er blitt en voksende gjeldsbelastning i kommunal sektor.

De etterfølgende fem årene gikk det litt roligere i kommunene, med normal aktivitetsvekst, til det så økte igjen fra 2015.

God økonomi

For å øke aktiviteten må kommunene ha penger. Et mål på inntekten viser at høy aktiviteten svært ofte følger ett år med høye inntekter.

Og 2014 og 2015 var gode år for kommunene, blant annet på grunn av skattereformen i 2016 som medførte at mange, også kommunene, tok ut store utbytter i årene før. Mens det ble tatt ut 40 milliarder i utbytte i 2014, ble det tatt ut 80 milliarder i 2015.

Antallet kommuner på den fryktede ROBEK-listen - hvor kommuner blir plassert når de har tilstrekkelig dårlig økonomi og evne til å betjene gjeld, er redusert fra 118 i 2004 til 56 i 2014 og bare 10 i 2019. Det er det laveste antallet siden listen ble opprettet i 2001.