rådgiver
Gode svenske råd
IT-rådgivere sørget for en nødvendig strukturendring i sentrale svenske næringer. De bør også spille en sentral rolle når globalisering og digitalisering treffer stadig flere norske næringer.
Line Goplen Höfde er fagsjef for konsulentene i Abelia.
SYNSPUNKT Rådgivingsbransjen i Sverige har i større grad enn i Norge vært ansett som en naturlig del av industri og næringsutvikling. Tjenesteinnholdet i svensk industri er stort og voksende, og har økt med 100 prosent de siste 20 årene. Tradisjonelle industrikonsern som Sandvik leverer produkter og tjenester i et globalt marked, og tjenester utgjør i dag 60 prosent av svensk eksport. Verdien av denne eksporten øker gjennom samspillet mellom industri og rådgivere.
Da svensk telekom- og forsvarsindustri sto overfor store endringer for noen år tilbake vendte man seg til eksterne IT-rådgivere. Samspillet mellom rådgivere og utsatte industrisektorer førte til en nødvendig strukturendring i sentrale svenske næringer.
Sveriges innovasjonsmyndighet Vinnova konkluderte i 2016 med at rådgivningssektorens betydning har vokst i tråd med den økonomiske utviklingen, og fortsetter å øke i Sverige. De siste 40 årene har antallet sysselsatte i sektoren økt fra knapt 100.000 til 300.000. I følge Svensk Näringslivs organisasjon for tjenestesektoren, Almega, jobber hele 60 prosent av svenske sivilingeniører i den private tjenestesektoren.
Bakgrunnen for veksten er at svenske bedrifter og organisasjoner i økende grad legger ut oppgaver til rådgivere utenfor egen virksomhet. På denne måten øker selskapene sin fleksibilitet og kan tilpasse kapasiteten til varierende behov. Vinnova påpeker også at enkeltvirksomheter ikke lenger kan sitte på all kompetanse som trengs for å ligge i front – selv om den er kritisk for virksomhetens suksess.
I dagens globale konkurranse er det vanskelig for mange virksomheter å skape tilstrekkelig høy og jevn inntjening for å bygge opp egen ekspertise og effektive prosesser innen alle områder. De spesialiserte rådgivningsmiljøene har derimot mulighet til å bygge opp kompetanse, erfaring og sakkunnskap som andre virksomheter kan utnytte bed behov.
Studien fra Vinnova viser at rådgivningsbedriftenes egen eksportandel er relativt lav, men at de indirekte gir et stort bidrag til eksporten. Verdien av varer og tjenester fra Sverige øker kontinuerlig, og det er all grunn til å tro at kvalifiserte rådgivningstjenester bidrar betydelig til verdiøkningen.
Det er ingen tvil om at norsk industri i mange tilfeller har hatt tilsvarende nytte av rådgivere med spesialisert kompetanse, for eksempel i olje- og offshoreindustrien. I dag står mange næringer overfor en bred digitalisering som vil kreve kompetanse de ikke har selv, og da vil profesjonelle rådgivere være et naturlig valg. I tillegg til å hjelpe hver enkelt virksomhet, sørger de også for at ideer og kunnskap flyter mellom ulike aktører, og sikrer dermed stor overføringsverdi mellom være næringer.
Denne kunnskapsoverføringen bidrar ikke bare til å ruste eksisterende virksomheter for en langt mer global og digitalisert fremtid. I tillegg kan den avdekke nye vekstnæringer i grenselandet mellom de eksisterende. I en tid hvor Norge ser seg om etter mange tusen nye høykompetente arbeidsplasser bør ikke eksterne rådgivningsmiljøer ha en mindre sterk posisjon i Norge enn i Sverige.

Nylige artikler
Økt arbeidsledighet og færre ledige stillinger i juli
For få studenthybler på leiemarkedet: – Skjønner at studenter og foreldre er urolige
Når ble motgang et tegn på at noe er galt?
Silvija Seres: Overrasket over hvor fort KI har blitt normalisert
Ungdomskriminaliteten i Oslo går ned
Mest leste artikler
Øystein Eriksen Søreide advarer: Norge er for avhengig av utenlandsk digital infrastruktur
Tormod Harbo: Derfor misbrukes forskning i samfunnsdebatten
NHO-direktør Vegard Einan advarer mot uforutsigbar arbeidslivspolitikk og nye overtidsregler for deltid
Lise Lyngsnes Randeberg: Seier i lønnsoppgjøret i staten, advarer mot populisme
John Markus Lervik om jobb og ferie: Slik bygges milliardselskaper