Samfunn

Hele økonomien blir mer som helsevesenet

Publisert Sist oppdatert

Man er kommet nærmere en forklaring på fallet i produktivitetsveksten. Det viser seg at utviklingen i helsevesenet kan fungere som en metafor for hvordan utviklingen kan bli i resten av samfunnet i fremtiden.

Det har blitt sett på som et mysterium. Etter mange tiår med høy produktivitetsvekst etter krigen, har de siste tiårene vært preget av lav produktivitetsvekst.

Det er problematisk for arbeidskraften. Når arbeidsproduktiviteten går ned, forsvinner også mye av grunnlaget for gode lønnsoppgjør.

Men mens produktivitetsveksten har sakket av, har det paradoksalt nok ikke vært mangel på teknologisk innovasjon.

Det var en av grunnene til at regjeringen nedsatte produktivitetskommisjonen i 2013.

Siden presenterte kommisjonen flere rapporter og pekte på flere forslag som kunne bøte på situasjonen. Men Rattsø-utvalget kom ikke med en endelig forklaring på hva som egentlig foregikk.

Men det har den britiske økonomen Lord Adair Turner nå gjort, og det på en måte som overbeviser mange andre økonomiske tenkere:

Faktisk er det slikt at akselererende teknologisk fremgang kan føre til lavere produktivitetet, hevder Turner.

Med andre ord: Utviklingen er ikke mystisk, men faktisk akkurat hva en skulle forvente.

Peter Orszag var økonomisk rådgiver for president Barack Obama og ledet i en periode Congressional Budget Office i USA som gjør partiuavhengige analyser av politiske forslag for kongressen. I en kronikk for Bloombergoppsummer han Turners argument:

Når nå teknologi dukker opp, vil noen tjene mer på den enn andre. Slik har det særlig vært med internett-teknologien og andre IKT-fremskritt de siste tiårene. Det som er kritisk for produktiviteten er hva de som tjener mest, velger å gjøre med inntekten sin.

Dersom de bruker den på investeringer i nye fabrikker og nye og bedre metoder å lage mer brukbare ting med, så øker produktiviteten per arbeider.

Men dersom de bruker pengene i større grad på konsum med stort innslag av menneskelig arbeidskraft - som hjemmehjelper, restauranter, kultur- og helsetjenester, altså i sektorer hvor det er svært krevende å heve produktiviteten, blir resultatet naturlig nok også lavere produktivitetsvekst.

Og det er nettopp det som har skjedd.

Flesteparten av nye jobber i de vestlige landene er i sektorer med lav og stagnerende produktivitet. Samtidig har fabrikkjobber, hvor man gjorde de store sprangende i effektivitet etter krigen, blitt lagt ned og flyttet til lavkostland.

Konklusjonen er at vi kan se langt etter nye hopp i produktiviteten, skriver Orszag- uansett hva som ellers måtte skje i økonomien.

I Turners fremtidsvisjon får vil altså gleden av ny teknologi, slik man hele tiden har i helsevesenet, men man vil ha store problemer med å heve produktiviteten og med det lønningene.

Med mindre robotene faktisk kommer og tar jobbene våre.

Powered by Labrador CMS