Samfunn
HiOA-rektor enig med P-kommisjonen: – Prioriterer ikke kvalitet godt nok
Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice mener Produktivitetskommisjonen har en del for seg. Han er enig i at vi uteksaminerer for få på masternivå og at finansieringssystemet ikke premierer kvalitet godt nok.
Men Curt Rice er ikke udelt begeistret for Produktivitetskommisjonens omtale av norsk forskning og høyere utdanning. Blant annet mener han at påstanden om at norsk forskning er middelmådig er nokså unyansert.
– Norge er et rikt, men lite land. Vi kan ikke bli gode på alle områder, og må prioritere. Vi kan fortsatt bli bedre på det. Satsingen på forskning i form av statlige midler er rimelig bra, mens samfunns- og næringslivets bidrag er svært lavt, sier Rice. Men i sum mener han norsk forskning har et stykke vei å gå:
– I sum er satsingen på forskning i Norge lav sammenlignet med andre nordiske land, gitt de ressursene vi har, sier Rice.
Ingen «mastersyke»
– Jeg må understreke at jeg ikke har lest hele rapporten. Utvalgslederen har jo en skarp penn. Det jeg har lest finner jeg interessant, men det er også noen nyanser som forsvinner i konklusjonene fra de som står bak, sier rektoren ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
– Noe av norsk forskning holder svært høyt nivå, og vinner til og med Nobelpriser. Andre deler er kanskje ikke gjennombruddsforskning, men kan likevel være nyttig, mener han.
– Vi har ikke spesielt høyt utdanningsnivå, mener kommisjonen?
– Kommisjonen skriver at vi har et generelt høyt utdanningsnivå, men at vi har en lav andel på master- og doktorgradsnivå. Det er jeg enig i. Det avliver i hvert fall myten om at vi har en «mastersyke» i Norge, sier Rice.
Ikke likeverdige konkurransevilkår
– Kommisjonen mener vi utdanner for mange innen «unyttige fag«?
– Jeg kan ikke uttale meg om alle deler av sektoren, men jeg kan uttale meg om HiOA. Våre store utdanninger innenfor for eksempel helse, skole og ingeniørfag er svært etterspurt, både av studentene, det offentlige og næringslivet.
– Vi mangler toppuniversiteter?
– Her er det kanskje heller slik at det finnes svært gode miljøer, men ikke nødvendigvis slik at hele institusjonen er høyt rangert. Man kan heller ikke bare bestemme seg for å bli et toppuniversitet. Det bør være et mål om at vi bør ha mange veldig gode miljøer ved flere institusjoner, påpeker Rice.
– Norsk universitets- og høyskolesektor konkurrerer for lite?
– Vi opplever at vi konkurrerer hver dag, både om å få de beste studentene, de beste medarbeiderne og om å vinne gode utdannings og forskningsoppdrag, sier Rice. Men legger til:
– Men det er viktig at konkurransevilkårene blir mer likeverdige enn i dag, både når det gjelder økonomiske og institusjonelle rammebetingelser.
– Finansieringssystemet favoriserer middelmådighet – og gir insentiver til "billige" samfunns- og humanistiske fag, på bekostning av realfag og teknologi?
– Her er jeg delvis enig. Finansieringssystemet favoriserer i hvert fall enkelte institusjoner framfor andre, uten at det kan begrunnes i kvalitet, og «betalingen» for kostbare studier er ikke nødvendigvis god nok, sier Curt Rice.
– Jeg er enig i kommisjonens påstand om at vi ikke prioriterer kvalitet hvis du legger til «...godt nok», sier HiOA-rektoren.
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Ole Gustav Gjekstad: Ny landslagssjef med fokus på individuell teknikk
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen