Høyreradikale AfD rir på en anti-grønn bølge

­Ved forrige valg til forbundsdagen i september 2021 stemte 10,3 prosent av de tyske stemmeberettigede på Alternativet for Tyskland. I løpet av juni lå partiet, som har bredest støtte i områdene fra det tidligere DDR, jevnt over 20 prosent, med en topp på nesten 22 prosent ved utgangen av måneden.

Samtidig tapte to av de tre regjeringspartiene betydelig av oppslutning. SPD lå rundt 18 prosent, ned fra 25,7 prosent på valgtidspunktet, mens fridemokratene, FDP, fikk støtte fra 6 prosent av befolkningen. Det er en halvering av valgresultatet fra september 2021.

Vil framveksten stoppe opp?

– Jeg er trygg på at AfD ikke vil gjøre det særlig bedre ved nesten forbundsdagsvalg enn det partiet gjorde ved forrige, sa Olaf Scholz under den tradisjonelle sommerpressekonferansen.

Han mener at AfDs oppslutning skyldes særlig to ting:

• store deler av befolkningen er usikre på framtiden som vil bringe en del reformer.
• manglende respekt overfor menneske i ikke-akademiske yrker.

– Vi må bli mer avslappet i omgang med hverandre, mente kansleren.

Scholz understreket at han har vært opptatt av høyre-populistiske partier i over to ti-år og at han har fulgt med på dem nøye.

• LES OGSÅ: Kansler Olaf Scholz – stø, sindig og litt grå

Han viste til noen eksempler. I 2001 oppnådde det daværende Schill-partiet i Hamburg en oppslutning på 19 prosent, nærmest ut av ingenting, sa han. Og i de skandinaviske landene og Nederland observeres en lignende utvikling, med voksende høyreradikale og/eller populistiske grupperinger.

Løsningen ligger etter hans mening i å føre en politikk som gir den enkelte (tilbake) troen på en god framtid.

På spørsmålet om han fryktet en «normalisering av høyreradikalt tankegods» i Tyskland, svarte Scholz at «nei, det gjør jeg ikke».

Litt vel optimistisk?

Robin Allers, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, mener at AfDs stadig voksende oppslutning gir grunn til bekymring. Han tror ikke at den tyske regjeringen undervurderer Alternativ for Tyskland, men synes at Olaf Scholz «kanskje er litt vel optimistisk» i sin tilnærming til framveksten av det høyreekstreme partiet.

Allers forteller at AfD er et «klassisk misnøyeparti» som har De Grønne som hovedfiende, særlig på grunn av regjeringens klimapolitikk.

Alternativ for Tyskland surfer for tiden på en antigrønn bølge, samtidig som partiet er svært kritisk til både EU og Nato. I tillegg sanker de stemmer på sin fremmedfiendtlighet og anti-amerikanisme.

– Det er også verdt å nevne at AfDs motstand mot EU er av betydning, særlig med tanke på neste års valg til europaparlamentet, legger Allers til.

– Dessuten prøver ledelsen i AfD åpenbart å unngå å snakke for mye om «Dexit», altså kravet om unionens oppløsning, fordi slike radikale grep ikke er så populære blant velgerne. Samtidig er de mest radikale kreftene i partiet tydelige på at de vil gå denne veien, poengterer seniorforskeren.

Radikalisering på gang?

Partiets landsmøte i slutten av juli bekreftet inntrykket av at partiet radikaliserer seg, samtidig som ledelsen prøver å fremstille partiet som «konservativ» og «borgerlig», mener Robin Allers.

– De fleste moderate stemmene er fjernet fra partiets ledelse, noe som igjen fører til at myndighetene følger enda mer nøye med på AfD, presiserer han.

Så sent som i 2021 ga nemlig Verfassungsschutz, kontoret for forsvaret av den tyske grunnloven, grønt lys til overvåking av AfDs medlemmer, med begrunnelsen av de er «mistenkte høyreekstremister». Partiet ble dessuten klassifisert som høyreekstrem.

I fjor ble dette bekreftet av en domstol i Köln.