Hvordan skal fiskeoppdretten vokse videre?

Eksportprisen på laks holder seg høy. Denne uken lå prisen på 56,47 kroner per kilo. Det er 35 prosent høyere enn i fjor.

I Menon-rapporten Maritim næring i det 21. århundre - prognoser, trender og drivkrefter, går det frem at det er rimelig sikkert at etterspørselen etter norsk fisk og skalldyr kommer til å holde seg høy de neste årene. Folk i hele verden spiser stadig mer fisk, og vil blir stadig flere folk også.

Problemet er at vi ikke klarer å dekke etterspørselen ved å skalare opp dagens produksjon tilsvarende, i hvert fall ikke dersom miljøet skal ivaretas. De siste fem årene har volumveksten i havbruket vært svak, og i fjor falt den med 2,2 prosent. Ifølge Menon er det først og fremst de høye prisene som har hevet aktivitetsnivået i næringen.

I regjeringens prognoser for de neste årene tillater man ikke høyere vekst enn 3 prosent årlig i frykt for at større aktivitet skal få for store miljøkonskvenser, men dersom man løser problemene med lakselus kan det tenkes at foten løftes fra bremsepedalen.

For det er lakselusen som er den største hindringen for tiden. I Havforskningsinstituttets risikovurdering som ble presentert i går, heter det at lakselus og rømt villaks fortsatt er bransjens største miljøproblem.

En løsning som flere miljøvernere har pekt på er lukkede merder, hvor laksen blir mindre utsatt for lus og heller ikke kan rømme. Men dette er dyrere produksjonsmetoder enn dagens oppdrett. Menon-rapporten peker på et annet viktig utviklingstrekk som næringen er mer interessert i: produksjon lenger ut på havet. Ved å flytte merdene lenger ut på havet, kan man fortsatt bruke dagens teknologi. Det vil dessuten gi rom for nye næringer som tar seg av merdene der ute.

Og det skjer ting på dette området. Oppdrettselskapet Nordlaks vil satse milliarder på oppdrettsskip, mens Aker Solutions har gått sammen med Norway Royal Salmon for å etablere egne oppdrettsmerder til havs, ifølge rapporten.