Industrien prioriterer utlandet

Det er dårlige utsikter for industriinvesteringer i Norge de kommende årene. De store investeringene i toneangivende, norske selskaper i 2010, foregår først og fremst i utlandet. Yaras oppkjøpsiver i USA samt RECs og Hydros kjempeinvesteringer i Singapore og Qatar er eksempler på en langvarig trend som nå skyter ytterligere fart. I fjor forsvant 12 500 industriarbeidsplasser i Norge.

Publisert

Norge vil i år oppleve det laveste nivået av industriinvesteringer på mange år. Hvis ikke større prosjekter settes i gang i løpet av 2010 vil industriinvesteringene i år falle ned mot 20 milliarder kroner, ifølge Norsk Industri. I verste fall spår organisasjonen de laveste industriinvesteringene i Norge siden 1990-tallet.


De store vekstinvesteringene i konkurranseutsatt industri i år skjer først og fremst utenfor Norge. Forrige uke brukte Yara rundt 24 milliarder kroner på å kjøpe opp Terra Industries, noe som gjør selskapet til en ledende internasjonal aktør i gjødselindustrien. Solenergiselskapet REC har nylig satt i gang en investering i Singapore på 14 milliarder kroner som fortsatt vil løpe i 2010 – og Hydro er i ferd med å sluttføre sin store satsing på aluminiumsproduksjon Qatalum i Qatar, Norges største utenlandsinvesteringer på land noensinne.

I stedet for å bruke pengene hjemme ønsker flere industribedrifter å prioritere investeringer i andre land den nærmeste tiden, slår Norsk Industri fast.

Det er tilbakemeldinger fra store industrikonsern og andre medlemsbedrifter over tid som gir denne konklusjonen. Bakgrunnen er at utviklingen i verdensøkonomien bidrar til lavere lønnsomhet, høyere kostnadsnivå og svekkede rammebetingelser, noe Norsk Industri mener gir dårlige utsikter for store industriinvesteringer i Norge i årene framover.
Mandag Morgen har kontaktet rundt 20 av de viktigste industribedriftene i Norge, og tilbakemeldingene bekrefter dette inntrykket (se tekstboks).


– Trenden er at investeringene i utlandet vil vokse sterkere enn i Norge. Det er en underliggende trend som er ganske sterk. Det har skjedd over tid, og kommer til å fortsette, sier direktør for bransjepolitikk Knut E. Sunde i Norsk Industri.
Så godt som alle de 50 største industribedriftene i Norge har tunge investeringer i utlandet. I tillegg har det de siste 10-15 årene blitt mye mer vanlig at bedrifter med mellom 50 og 100 ansatte har produksjon i andre land.
Forbundsleder Leif Sande i LO Industri og Energi er fortvilet. Han forteller at rundt 1000 arbeidsplasser forsvant fra industriområdene i hans forbund bare i fjor.

– At noen investeringer skjer i utlandet forstår jeg, men alt for lite blir investert i Norge. Alle disse bedriftene burde kunne investere mer i Norge, sier Sande.

  • Dårlige utsikter: Både markedet, finanskrisen og usikkerhet om norsk politikk gjør at norske industriinvesteringer faller kraftig i 2010. Bedrifter skylder på dårlige rammevilkår i Norge.
  • Ekspanderer i utlandet: Et økende antall industribedrifter ønsker å prioritere investeringer i andre land. Nærhet til nye markeder har betydning for flere typer industri.
  • Langvarig trend: Dagens utvikling går tilbake til 1980-tallet da antallet ansatte i utlandet i norske selskaper begynte å øke. Internasjonalisering og globalisering har styrket denne trenden (se også Mandag Morgen nr. 2, 2010).


Tjener på globalisering


Administrerende direktør ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), Per Anders Heum, har forsket på norske foretak som investerer i utlandet.
– I den tradisjonelle industrien har tendensen siden 1980-tallet vært at en stadig større del av investeringene skjer utenfor Norge, sier Heum (se figur 1).
I 2006 hadde de 30 største industriforetakene rundt 60 prosent av sine ansatte utenfor Norge.
– Hvis vi skal forsvare et høyt kostnadsnivå i Norge, kan en del aktiviteter med fordel lokaliseres andre steder enn hos oss. Jeg tror heller ikke det er en ulempe med at vi viser at vi klarer å konkurrere globalt, sier Heum. Problemer oppstår hvis investeringer skjer slik at ressurser blir gående ledige i Norge. Men fremdeles er arbeidsledigheten svært lav. Heum mener derfor at norske myndigheter ikke bør gjøre noe spesielt for å legge til rette for industriinvesteringer i Norge.
|– Det er viktig å ta med seg at det er en fordel om vi er et land som huser globale virksomheter. De hadde vært mye verre om vi ikke klarte det, og bare var her hjemme, sier Heum.
Ifølge Knut E. Sunde i Norsk Industri er det naturlig at ekspansjonen i industrien finner sted i utlandet.
– I et høykostland som Norge må du lykkes internasjonalt, ellers blir du skyldt over ende. Og i mange markeder er det naturlig å etablere seg med mer enn et kontor. En del bransjer egner seg ikke for å eksportere, og i noen land forlanger myndighetene en vesentlig verdiskapning, sier Sunde. Han påpeker at forhold her hjemme, som høye kraftpriser, karbonlekkasje og hjemfall gjør at kraftintensiv industri ikke nødvendigvis investerer milliardbeløp i Norge helt uten videre.


– Det er typisk å si at investeringer i utlandet går på bekostning av investeringer hjemme. Men for mange investeringer i utlandet var det aldri noe alternativ å bruke disse pengene hjemme. For mange bedrifter er det et must å bygge opp alternativ produksjonskapasitet, og den kan bidra til å trygge basen i Norge, sier Sunde.
Forbundsleder i LO, Leif Sande, mener imidlertid det er tull at investeringer i utlandet ikke går på bekostning av investeringer i Norge.
– Hvis jeg sitter med en sekk med penger og skal bruke den, og finner ut at det er mest lønnsomt i utlandet, så er det klart at det ikke bra for Norge, sier Sande.


Må investere tungt


Om vi ikke står foran et veiskille, står vi i hvert fall overfor en stadig mer krevende situasjon for norsk industri, mener Knut Sunde. Den bevisste politikken for å fase inn oljepengene i Norge er krevende for bransjer som konkurrerer internasjonalt.
– Norsk industri får merkostnader hvert år i forhold til konkurrentene gjennom lønnskostnader. Dersom vi skal ha produksjon i Norge må den være så effektiv at lønnsandelen blir lav. Om lønnsandelen er på 30 til 40 prosent har vi et problem. Dersom den derimot er på fem prosent er vi mindre sårbare for lønnsoppgjør, sier Sunde.
Over tid må imidlertid industrien investere ganske tungt i Norge, hvis de skal fortsette å ha produksjon her, mener han.
– Det er et paradoks at Finansdepartementet innrømmer at avskrivningssatsen for maskiner og utstyr er dårligere i Norge enn for alle land vi sammenligner oss med, sier Sunde.
Forbundsleder Leif Sande er enig i at myndighetene må legge mer til rette for industrien, og at bedriftene må kunne føle seg trygge på hvilke rammevilkår de har i fremtiden. Samtidig mener han vi allerede har klare fortrinn i Norge, sammenlignet med andre land: En kompetent arbeidsstokk, kultur for industridrift og en tradisjon for å drive effektivt.


Det som bekymrer Sande mest er utsikten til at oljepengene vil ta slutt, uten at det blir investert i nye ting.
– Hvis du ser på handelen vår med utlandet har vi et dundrende underskudd på handelsbalansen dersom vi holder oljeinntektene utenfor. Dersom vi hadde stått uten oljeinntekter ville hele oljeformuen bli brukt opp i løpet av et par år, sier han.


– For mye snakk om industri


Administrerende direktør Vibeke H. Madsen i hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge, HSH, påpeker derimot at i den grad man investerer ute, tar man også med seg verdier til Norge, noe som er gunstig totalt sett.
– Vi må erkjenne at for å bygge verdi i Norge må vi også være der ute. Det er viktig at vi har en god, bred og åpen handel, og ikke møter for mange proteksjonistiske holdninger. God sirkulasjon på tvers av landegrenser er positivt når vi ser det i et større perspektiv, sier Madsen. Hun syns oppmerksomheten rundt industri – i forhold til andre sektorer – er for stor i den norske debatten.
– Det er et for ensidig fokus på å sikre enhver industriarbeidsplass i Norge. Jeg er derimot opptatt av å sikre arbeidsplasser som er levedyktige, sier Madsen.
Hun mener Norge trenger en god næringspolitikk som omhandler både industripolitikk og en god politikk for handel og tjenester.
– Det som er viktig å få frem i diskusjonen, og som jeg savner, er å snakke om den totale verdiskapningen hele næringslivet står for, sier Madsen. Hun påpeker at industrien utgjør en relativt liten andel av antall arbeidsplasser, under 300 000, sammenlignet med handel og tjenester, der 1,1 millioner mennesker jobber.
– Dette dreier seg om historien til Norge, der vi tradisjonelt sett alltid har snakket om at det er industrien vi skal leve av. Men mer enn 60 prosent av det vil lever av kommer fra handel og tjenester, sier Madsen.
Forbundsleder Leif Sande mener imidlertid at det er for lite fokus på at vi trenger industri i Norge.
– Vibeke Madsen tenker utrolig lite helhetlig. Hennes virksomhet er basert på at det finnes et fundament, som industrien er et eksempel på. Hvis du har en fabrikk med 1000 ansatte kan du se for deg at rundt 500 jobber med produksjon. Resten er fordelt på vedlikehold, resepsjon, kantinedrift og lignende. Hennes aktiviteter kan sammenlignes med kantinedriften: Du kan drive produksjon uten kantine – men du kan ikke drive kantine uten produksjon.

DETTE SIER BEDRIFTENE

Mandag Morgen har gjennomført en ringerunde til rundt 20 av de toneangivende norske industribedriftene. Dette er noen av svarene:

REC:


Mikkel Tørud, Direktør for Investor Relations:
Planer for 2010-2011 om å investere 4,5 milliarder kroner, hvorav rundt 90 prosent utenfor Norge. Skal blant annet ferdigstille en stor fabrikk for produksjon av silisiumwafere, solceller og solcellepaneler i Singapore og ferdigstille en fabrikk for fremstilling av superrent silisium i USA. – Vi opererer i et globalt marked med konkurranse fra alle verdensdeler og da må vi se på verden rundt oss og ikke nødvendigvis bare Norge, sier Tørud.

Yara:

Investorkontakt Torgeir Kvidal
-Vi har 90 prosent av våre ansatte utenfor Norge, og 95 prosent av vår omsetning fra ultandet. Gasskostnader er betydelig høyere enn i andre land i Europa, for ikke å si Midt-Østen, da er det klart det er relativt begrenset hvor store investeringer du har i Norge. Senest i fjor forhandlet vi om gass til en fabrikk i Porsgrunn – men vi fikk ikke vilkår som var verdt å satse på. Det er et problem for oss, fordi det svekker konkurranseevnen vår i Norge.Hvis vi fikk billigere gass ville vi i hvert fall være tryggere på å gjøre oppgraderingsinvesteringer. Slik det er nå er det lite trolig at vi vil bygge nye, store anlegg i Norge, sier Kvidal.



Hydro:

Informasjonssjef Thomas Knutzen
– Anslag for investeringer i 2010 er 5,3 milliarder kroner, hvorav halvparten går til Qutalum i Qatar – et prosjekt som i realiteten avsluttes i år. Av det gjenværende skal en betydelig del brukes i Norge, mye til vedlikehold. – Vi er også involvert i utbygging av nytt aluminaverk i Brasil. Ser også på et mulig metallprosjekt i Angola. Det er en bevisst politikk å trekke investeringer ned, dette er ikke tidspunktet til å dra i gang nye prosjekter – men for å opprettholde anlegg vi allerede har må man investere noe. Om industrien forvitrer i Norge er det på grunn av mangel på gode rammevilkår. Det går på at vi ikke får kraft til konkurransedyktige priser på linje med det man kan få i alle andre land.


Jotun:

Kommunikasjonsdirektør Vidar Ullenrød
– De største markedene til Jotun er i Asia og Midt-Østen, og drøyt 80 prosent av produksjonen er utenfor Skandinavia. Vi har 40 ulike produksjonssteder. I 2009 vedtok styret å investere i ny produksjonsstruktur for Skandinavia, noe som innebærer å bygge en malingsfabrikk i Sandefjord, der vi også har hovedkontor. Fabrikken skal stå ferdig i 2012 – og vil koste drøyt 500 millioner kroner, vår største investering noen sinne. Men det er grenser for hvor mye mer maling vi kan selge i lille Norge. Jotun investerer derfor jevnlig i produksjonsanlegg i andre land. I 2009 åpnet to nye fabrikker, en i Saudi-Arabia og en i Sør-Korea. Selskapet holder også på å bygge to nye fabrikker – én i Malaysia, og én i USA. I tillegg planlegger de å etablere fabrikker i Libya og Russland, sier Ullenrød.


Norske skog:


Kommunikasjonsdirektør Tom Bratlie
– For vår del er det sånn at vi skal bruke svært lite på investeringer i år. Investeringsbudsjettet globalt er på rundt en halv milliard kroner, hvorav vi planlegger å bruke rundt 100 millioner i Norge på mindre maskiner og vedlikehold. Vi har gode papirfabrikker ute i verden, og syns det er mer verdifullt å sitte på penger enn å ha et stort investeringsbudsjett. For vår industri er det et stort problem at spesielt kronekursen gjør norsk eksportindustri mindre konkurransedyktig – og det er ingen grunn til å tro at denne situasjonen vil endre seg. Vi kjenner oss absolutt igjen av en beskrivelse av å miste konkurransekraft i forhold til konkurrenter fra andre land på grunn av kostnadsnivå og kronekurs. Vi har noen naturgitte fordeler i Norge i form av tilgang på trevirke og energi men også ulemper ved at vi er langt unna en del viktige markeder.


Moelven industrier:


Hans Rindal, konsernsjef
– Vi har rundt 200-300 millioner kroner som vi bruker i året. Mye går til vedlikehold i Norge. Det er nokså moderat vilje til å investere i konkurranseutsatt fastlandsindustri, og jeg tror det er viktig å få frem at det er større deler av Norge som er konkurranseutsatt enn man egentlig tror. Vi holder til langs svenskegrensen og da er det kort vei over på flere vis. Det er opplagt at en oljenasjon skal ha en variant av hollandsk syke – det gode er at vi har handlingsregelen – en nesten oppsiktsvekkende god konstruksjon – men da må vi finne tilbake til den. Dessuten må mer av de pengene som brukes gå til varige investeringer, ikke til forbruk.

Powered by Labrador CMS