Ingen krav til neste regjering om avvikling av helseforetaksmodellen

Mandag sendte Legeforeningen sine krav til en ny regjering til Ap, Sp og SV som for tiden sonderer om de skal danne regjering.

Et Legeforeningens hovedkrav til regjeringen er at sykehusene får god nok kapasitet for normal drift og nødvendig beredskap. Det innebærer at det må sikres gode og store nok sykehusbygg til å sikre pasientbehandlingen.

I utspillet peker Legeforeningen på at dagens finansieringsmodell ikke er hensiktsmessig fordi den forutsetter at sykehusene må ha overskudd på driften for å kunne investere.

Dette kravet er helt på linje med SP og SV som har gått inn for at det må skilles på investeringer og drift i spesialisthelsetjenesten. Alternativet til dagens modell er at investeringer i nye sykehusbygg tas over statsbudsjettet.

Legeforeningen sier dermed ikke at man bør reversere eller erstatte helseforetaksmodellen, men justere den økonomiske mekanismen.

Om det lar seg gjøre å skille mellom investeringer og drift i dagens system er likevel tvilsomt. Det er regnskapsloven som spesialisthelsetjenesten følger i likhet med næringslivet, som gjør at man må «spare» midler fra pasientbehandlingen for å kunne investere.

LES OGSÅ *Kun store regioner kan sikre lokaldemokratisk forankring i sykehusene - men de vil SV og SP legge ned*

Professor i helseøkonomi Terje P. Hagen sier til Dagens Perspektiv at dagens ordning har gitt staten kontroll på investeringsvolumet.

– Du slipper problemene med lobbying for å få finansiert et enkelt sykehus. Skal du ta investeringer over statsbudsjettet, blir det et voldsomt press på statskassen, og trolig også mer tilfeldig hvem som ender opp med å få tilslag. Det er heller ikke slik at det blir mer penger til drift når en trekker ut investeringsmidlene, sa han til DP denne uken.

Legeforeningen krever også at fastlegeordnignen og medisinutdanningen styrkes, og at behandlingstilbudet til alvorlig psykisk syke pasienter må prioriteres.