Ingen nåde for forbrukeren ved konkurs

– På sett og vis er det slik, sier direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland, til Mandag Morgen.

Det skjer ikke faktisk ikke rent sjelden og for de som rammes er det like irriterende hver gang. Tenk deg at du har bestilt ny bil eller nytt bad. Og har betalt forskudd. Leveransen uteblir og du skjønner du at leverandøren har gått konkurs.

Du kontakter bobestyreren og får dårlige nyheter. Ditt krav kommer sist i køen. Foran deg står en rekke profesjonelle parter og kreditorer som har hatt vett til å sikre seg i forkant (se figur). Banken er sikret gjennom pant i faste verdier. Etter panthaverne kommer lønn til de ansatte og så skatter og avgifter til det offentlige. Er du heldig blir det litt igjen på deling til kunder og andre uprioriterte kreditorer. Ja, rent bortsett fra at før noen kreditorer får noe som helt så skal og bobestyreren ha sitt for jobben.

Forbrukeren den svake part

– Det er dessverre slik det er. Forbrukerne er den svakeste part og blir ofte sittende igjen med lite eller ingenting etter at de andre kreditorene har fått sitt, sier advokat Aslak Runde som har jobbet mye som bobestyrer etter konkurser.

Runde har plukket frem en del eksempler fra egen praksis for Mandag Morgens lesere (se teksboks). Det typiske tilfellet er at man har betalt forskudd for en kapitalvare man ikke har fått. Eller betalt for byggetjenester som enten er slurvete utført eller ikke utført i det hele tatt.

– I praksis oppstår mange av disse situasjonene gjerne i små- og mellomstore bedrifter som enten driver innenfor varehandel eller bygg og anlegg, sier Runde, som også har sett på nært hold et annet konkursfenomen som til de grader rammer forbrukere: Konkurs i borettslag (se tekstboks).

Hovedtrenden i Norge er heldigvis at antall konkurser er på vei ned. Fersk statistikk fra tredje kvartal i år dokumenterer at trenden fortsetter. Ifølge Statistisk Sentralbyrå ble det åpnet 934 konkurser i tredje kvartal, en nedgang på 1,6 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.

Men tar vi en nærmere kikk på konkursstatistikken ser vi at det er innen varehandel og bygg og anlegg at det er flest konkurser og tvangsavviklinger her i landet, om man ser bort fra personlige konkurser. Faktisk står disse bransjene for en av tre konkurser dersom man ser året under ett, som også viser at det var totalt 5593 konkurser i 2010 (se figur 1). Samtidig er dette bransjer som har mye med privatkunder å gjøre. Da skal det litt til at det ikke oppstår problemer til forbrukers ugunst i en del konkurser.

I Norge er mange små og mellomstore bedrifter innen service og handel samt bygg og anlegg organisert i Bedriftsforbundet. Mandag Morgen forela problemstillingen rundt forbrukernes rettigheter ved konkurs for konstituert administrerende direktør Lars Erik Sletner. Konkret spurte vi om man for eksempel kan tenke seg å innføre garantiordninger eller krav om at forskudd skal settes inn på såkalte klientkonti hvor pengene ikke kan røres av andre kreditorer.

– Dette er ikke noe vi har jobbet mye med, men jeg er redd det både ville være fordyrende og skape mer byråkrati med slike ordninger. I tillegg vil det kanskje være vanskelig å gjennomføre i praksis i små bedrifter. Samtidig er det jo veldig kjedelig de gangene vanlige privatkunder får problemer. Vi anbefaler folk å være på vakt og ikke minst være nøye med hvem de handler med, sier Sletner i Bedriftsforbudet.

Båtkjøpere fikk gedigen svarteper

Men det trenger ikke alltid være i småselskaper at forbrukeren får svi. Et ganske nytt eksempel er den gigantiske konkursen i Johs Lunde selskapene i Stavanger. Via et konglomerat av ulike selskap og forretningsområder solgte Lunde også lystbåter til privatpersoner. Minst femten eiere av luksusbåter over sju meter gikk her på en millionsmell fordi selger hadde pantsatt eller etablert såkalt skipsskjøte på båten før salg.

– Disse båtkjøperne må enten gi båten fra seg eller inngå avtale med bank eller bo om å betale markedspris for å få lov til å beholde båten. Det er veldig ille, sa bobestyrer Fredrik Bie til Dagens Næringsliv i mars.

Etter Lundekonkursen har det vært spekulert i om de uheldige båtkjøperne kan saksøke styremedlemmene i de selgende selskapene personlig for å få igjen pengene sine. Men slikt sitter langt inne og i praksis er det ikke mye en forbruker kan gjøre etter å ha havnet i andres konkursklister. Annet enn å toe sine hender og gjøre tingene annerledes neste gang.

– Forbrukeren er ikke godt sikret ved konkurs. Hun er som regel sist i køen, som uprioritert fordring. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at forbrukerrettighetene blir en sentral del av selve konkurslovgivningen. Det naturlige for forbrukeren er å unngå å ha krav i konkursbo. Og akkurat det løses på annen måte, for eksempel ved å unngå forskudd til leverandører. Ved å fastholde prinsippet ved forbrukerkjøp – nemlig «ytelse mot ytelse» vil mye være vunnet, sier Randi Flesland i Forbrukerrådet.

Lovgiverne holder igjen

Forbrukerrådet arbeider uansett alltid for at forbrukeren ikke skal bli sittende igjen med svarteper. Men det er ikke alltid de lykkes, som da de prøvde å få gjennomslag for et forbud mot forskuddsbetaling.

– Da den nye Forbrukerkjøpsloven kom for snart 10 år siden, gikk Forbrukerrådet inn for et generelt forbud mot forskuddsbetaling. Det nådde vi ikke frem med. Men det er mange bransjevise ordninger på plass i bransjer der forskuddsbetaling er vanlig. For eksempel garantistillelser ved boligbygging og Reisegarantifondet knyttet til pakkereiser. Hver gang spørsmålet dukker opp, prøver Forbrukerrådet å anbefale folk ikke å betale på forskudd. For tiden har dette vært aktuelt i forbindelse med forskudd på strømregningen, sier Randi Flesland

Hun peker også på Finansavtalelovens § 54b, som gir forbrukeren mulighet til å gå på betalingsformidleren (kortselskapet) ved kredittkjøp. Dette om man ikke når frem ellers.

– Konkret betyr dette at vi anbefaler kredittkort ved kjøp over nett, sier hun.Selv om Flesland i og for seg bekrefter at dette med forbrukerrettigheter ved konkurs kan betraktes som et «sort hull» sett fra kundens side, er det ikke gitt at hullet kan tettes.

– Man må kanskje skille mellom forbrukerettigheten som retten til en «god vare», og det som gjelder problemer med oppgjøret eller ansvaret for videre leveranse. Konkurs berører i liten grad varen og tjenestens kvalitet og slik sett er det ikke naturlig å regulere fra forbrukerperspektiv, sier hun og avslutter:

– Forbrukerens underlegne stilling ved konkurs kan løses ad to veier. Enten ved å unngå at forbrukerne betaler forskudd eller ved at leverandøren må ha garantier eller fond for å oppfylle forpliktelsene selv etter en konkurs. Forbrukerrådet mener det beste er å unngå forskudd.

Uansett lite å hente

Det finnes få gode tall for hvor mange penger som egentlig går tapt i konkurser her i landet. Men de færreste konkursbo betaler ut dividende til de uprioriterte kreditorene i det hele tatt.

Mandag Morgen har vært i kontakt med både Statistisk Sentralbyrå og Konkursregisteret i Brønnøysund. Ingen av dem har tall på hvor mye penger som forsvinner og ikke minst hva slags kreditorer som taper mest.

Ifølge leder Karl Erik Rørmark ved Konkursregisteret er årsaken til de manglende tapstallene at rapporteringen fra de ulike boene er for dårlig. Hele 85 prosent av konkursboene avsluttes direkte på grunn av manglende midler til konkursbehandling etter at eventuelle prioriterte kreditorer som banker og andre panthavere, har tatt sitt. Bare ti prosent av all konkursbo betaler ut dividende i det hele tatt.