Ingeniørmangel kan få store konsekvenser

Ingeniøryrket appellerer ikke til dagens utdanningssøkende ungdom. Et stort flertall av ungdommene som nå skal ta sitt utdanningsvalg vet lite eller ingenting om yrket, viser Mandag Morgens undersøkelse. Sviktende rekruttering gjør at det de neste årene vil bli uteksaminert langt færre nye ingeniører enn norsk næringsliv og offentlig sektor trenger. Ingeniørgapet kan bli et alvorlig hinder for vekst og innovasjon i Norge.

Norge går mot et underskudd på mellom 5.000 og 10.000 ingeniører frem mot 2010. En ny undersøkelse gjennomført av MMI på oppdrag fra Mandag Morgen gir grunn til bekymring: 66 prosent av elevene i 10. klasse og på videregående skole har liten eller ingen kunnskap om ingeniøryrket. Kunnskapsnivået er langt høyere når elevene spørres om sykepleier-, lærer- og journalistyrket (se figur 1).

«Ingeniøryrket har nok ikke fenget tilstrekkelig de siste årene. Utfordringen er helt klart å få kvalifiserte søkere. Konkurransen om de få som finnes hardner til,» sier Tom Arild Junge, økonomi- og personalsjef i Norconsult, en av Norges største ingeniørbedrifter.

Mangel på ingeniører kan skape store utfordringer for norsk industri og innovasjonskraft og svekke norsk forskning.

«Det vil være viktig å fenge interessen på en helt annen måte enn tidligere. Vi lever i et høyteknologisk samfunn som er avhengig av denne type kunnskap. Den dagligdagse matematikken som hoderegning er mindre fremtredende i dag, likevel er vi blitt mye mer avhengig av matematikken – den er bare blitt mer usynlig,» sier utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet.

Det er også lyspunkter i Mandag Morgens undersøkelse. Mange elever, spesielt gutter, har interesse for ingeniøryrket til tross for at de selv synes de mangler kunnskap om det. Dette tyder på at det finnes et potensial. Ingeniørenes interesseorganisasjoner og utdanningsmyndighetene har iverksatt tiltak for å øke rekrutteringen (se tekstboks), men mye tyder likevel på manglende helhetstenkning og koordinering.

Mandag Morgens analyse antyder flere årsaker til manglende rekruttering til ingeniøryrket:

• Mindre målrettet skoleløp: Ungdom har i dag svært mange muligheter når de skal velge videregående og deretter høyere utdanning. Ingeniørutdanningen krever en viss grad av målbevissthet og planlegging allerede tidlig i videregående skole.

• Medieeksponering og rollemodeller: Ungdom henter i stadig større grad sine referanser, kunnskap, rollemodeller og yrkesidealer fra mediene. Ingeniøryrket oppleves som lite synlig, og det er få rollemodeller å identifisere seg med for ungdom.

• Lavere status: Tidligere hadde synlige toppledere ofte ingeniørbakgrunn. I dag foretrekkes annen kompetanse til lederstillinger. At det er lettere å komme inn på ingeniørutdanninger svekker statusen.

• I utakt med tiden: Idealet i samfunnet så vel som i skolen er forskjøvet fra praktisk, konkret og teknisk kompetanse til humanistisk og økonomisk kompetanse.

Stort behov – færre utdannes

Bedriftene er smertelig klar over det kommende ingeniørunderskuddet. 78 prosent av ingeniørbedriftene tror det blir vanskelig å rekruttere kvalifiserte ingeniører i fremtiden, ifølge Norges Ingeniørorganisasjon (NITO). 66 prosent synes at det allerede i dag er vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører.

SSB anslår i en rapport publisert i fjor at det vil være et underskudd på 5.000 ingeniører i 2010. Når det gjelder sivilingeniører er rekrutteringen foreløpig tilfredsstillende. Fremskrivningene tar høyde for forventede konjunkturer og utdanningskull.

NITOs anslag for ingeniørgapet fra 2001 ligger betydelig høyere: Organisasjonen tror det blir behov for 10.000 nye ingeniører fram til 2005. Anslagene vil bli oppdatert i en ny undersøkelse som publiseres neste år. Mandag Morgens eget anslag tilsier at ingeniørgapet er et sted mellom 5.000 og 10.000. Erfaringer fra land som har satset målbevisst på rekruttering av ingeniører, som Finland, viser at ingeniørene «finansierer seg selv» og skaper mervekst gjennom egne virksomheter.

Ingeniørutdanningen har i dag to varianter: Sivilingeniører, hovedsakelig fra NTNU, og høyskoleingeniører fra studiesteder rundt i landet. Nedgangen fra 2000 til 2003 i antall søkere med ingeniørutdanning som primærvalg er på 10,3 prosent samlet for de to studiene. Sivilingeniørstudiet har hatt en nedgang på 8,3 prosent, og høyskoleingeniørstudiet hele 12 prosent, de siste tre årene.

Samlet antall studieplasser per kull har gått ned fra 5.066 i år 2000 til 4.783 i 2003 for sivil- og høyskoleingeniører.

Liten kunnskap, men interessen er der

Mandag Morgens undersøkelse viser at ungdom selv mener de vet mer om hva en lærer, reklameskaper, økonom, sykepleier, håndverker og journalist driver med enn en ingeniør.

Lyspunktet er at ungdom viser interesse for yrket. Hele 58 prosent av guttene sier ingeniøryrket er interessant for dem. 34 prosent av jentene sier det samme. Dette viser at det fortsatt er en betydelig kjønnsforskjell i interessen for ingeniøryrket, men også at potensialet er stort dersom man klarer å kommunisere med elevene på en bedre måte.

«Det er oppløftende med en slik interesse. Jeg tror grunnen kan være at ungdom faktisk har inntrykk av at man i ingeniøryrket får mange interessante oppgaver, lønnen er god, samt at det ofte innebærer mye reising – det kan være dette de fornemmer uten nødvendigvis å vite i detalj hva en ingeniør gjør,» sier generalsekretær Kåre Rygg Johnsen i Norske Sivilingeniørers Forening (NIF).

En gruppe aktører med NHO i spissen har sammen med analysebyrået Fishnet Nordic i løpet av et år gjennomført et analyseprosjekt for å forstå mer av ungdoms valg av videregående utdanning (se tekstboks). Blant funnene fra ungdomspanelet bestående av 75 ungdommer i 9., 10. og første klasse på videregående fra ulike steder i landet, er at foreldrenes rolle i barnas yrkesvalg er i endring. Mange foreldre snakker stadig mindre med sine barn om egne yrker, og legger først og fremst vekt på at barna skal få realisert sine egne interesser. Foreldrene gir i mindre grad klare råd og veiledning. En 15-åring fra industrifylket Østfold sa det slik: «Faren min er ingeniør, men jeg aner ikke hva han gjør på jobben.»

Store valgmuligheter, mindre målretting

57 prosent av elevene mener de har god kunnskap om hvilken utdannelse de må ha for å bli ingeniør. Yrkets profil er altså hovedproblemet.

Reform 94 og andre tilpasninger av utdanningssystemet har åpnet for stadig mer fleksible utdanningsvalg. Til tross for mange positive effekter av omleggingene, opplever mange unge at det er vanskelig å orientere seg og velge blant alle mulighetene. Forpliktende valg av utdanningsretning utsettes av mange så lenge som mulig.

NHOs ungdomspanel viser også at mange elever er «redde» for å velge utdanningsretninger hvor de opplever at mulighetene for senere skifte er begrensede. For ingeniørutdanningen, som blant annet krever spesiell realfagskompetanse fra videregående, vil denne trenden slå negativt ut fordi elevene kvier seg for å planlegge og forplikte seg tidlig i utdanningen. Utdanningsministeren vil gjøre det mer attraktivt å velge realfag.

«Vi jobber mot å tilrettelegge for hva som skal være obligatorisk av realfag, hva man kan velge og hva belønningen for å velge det er,» sier Kristin Clemet.

Få synlige rollemodeller, lavere status

42 prosent av elevene i undersøkelsen kjenner selv en ingeniør, mens kun 29 prosent kjenner en journalist. Likevel opplever ungdommene at de vet langt mer om journalistyrket. Mens elevenes kunnskap om journalistyrket først og fremst kom fra mediene, var hovedkilden til kunnskap om ingeniøryrket «familie eller venner som jobber med yrket» og «yrkesmesser/besøk på bedrifter» (se figur 2). Dermed er ungdommene trolig sikret mer nyansert kunnskap om yrket enn om de hadde kunnskapen fra mediene.

Likevel skapes ungdoms holdninger, rollemodeller og identitet i stadig større grad gjennom mediene. Søkningen til veterinærstudiet gikk opp etter TV-serien om dyrlege-Trude, og kokkeyrket merket samme effekt. Mange opplever et synlig yrke som bekreftelse på egen identitet.

NIFs generalsekretær mener det er en utfordring å synliggjøre ingeniøren i samfunnet. Foreningen bruker ressurser på det, men det blir vanskeligere å komme til i mediene. Derfor har både myndighetene og bransjen et ansvar, mener Rygg Johnsen.

Det blir stadig færre toppledere med ingeniørbakgrunn, noe som var normalt blant store norske bedrifter inntil for få år siden. I dag rekrutteres ledere stadig oftere fra handels- og markedsskoler, samt fra jussens verden. «Mykere» egenskaper som tradisjonelt ikke assosieres med ingeniører, har de senere år fått mye oppmerksomhet når ideal lederen skal defineres. Dette bidrar også til å svekke ingeniøryrkets posisjon i offentligheten.

Utviklingen i søkertallene bidrar ytterligere til statussenkingen. Det blir færre søkere per studieplass, og det er i dag fullt mulig å komme inn på mange høyskoleingeniørstudier med lave karaktersnitt.

«Altfor mange unge blir anbefalt å ikke velge «vanskelige» fag, så de ikke oppnår dårligere karakterer. Derfor tror jeg det ligger mye i riktig veiledning og rådgivning på ungdomstrinnene og videregående skole,» sier leder Anders Isnes ved Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen.

Et yrke i utakt med tiden?

Idealet om praktisk, teknisk kompetanse er i ferd med å erstattes av idealer om humanistisk, kreativ og økonomisk kompetanse. «Myke» egenskaper som relasjonsbygging, empati og inkluderende teamarbeid fremheves som viktige for å lykkes, for begge kjønn. Ingeniøryrket assosieres for mange fortsatt med «harde» verdier og teknisk kompetanse. For ungdom er det viktig å velge et yrke som er fremtidsrettet og tidsriktig. Ingeniøryrket har ikke lykkes med å meisle ut sin plass i «Drømmesamfunnet».

I dag er det i stor grad yrker uten basis i naturfagene som er attraktive blant ungdom. Yrker der man får utløp for sitt kreative talent er i vinden. Dette vises i den økte søkningen til medie- og kommunikasjonslinjen på videregående skole de siste årene.

Det må tenkes nytt, skal man klare å rekruttere unge til ingeniøryrket: Mandag Morgens undersøkelse viser at ingen med interesse for ingeniøryrket oppgir brosjyrer eller internett blant sine viktigste kilder til kunnskap om yrket. Tilsvarende tall for samlebetegnelsen håndverkeryrket er 15 prosent, journalistyrket 30 prosent og økonom 25 prosent. Enten er det lite informasjon tilgjengelig om ingeniøryrket, eller så er informasjonen ikke god nok. Informasjon i år 2003 er mer enn brosjyrer. Ungdoms interesse må stimuleres gjennom praktisk prøving og opplevelser. Dagens ungdom har vokst opp med PlayStation, underholdning og sterke stimuli, og tar til seg kunnskap på andre måter enn tidligere generasjoner.

Naturfagene har med hell fokusert på astronomi som inngangsport til å vekke realfagsinteressen hos de yngste. LEGO inviterer til konkurranser i robot-bygging, som også viser seg å fenge jentene. Ytterligere tiltak er under utvikling, der siktemålet er å gjøre naturfagene relevante for nye generasjoner.

Behov for samordnet strategi

Regjeringens femårsplan skal opp til vurdering på nyåret. «Skolesystemet har et hovedansvar for koordinering av rekrutteringsutfordringene i realfag. Samtidig kreves det samarbeid med næringslivet, som må gi uttrykk for hvilken type yrker ulike utdanninger gir åpning for. Det regjeringen nå legger opp til, skal gi et betydelig koordineringsløft,» sier ekspedisjonssjef Johan Raaum i Utdannings- og forskningsdepartementet.

Mye tyder på at koordinering er et nøkkelord: I dag er det i stor grad opp til de enkelte aktører å drive informasjons- og rekrutteringsarbeid, hver og en med sine egne behov og agendaer. Tiltak i regi av NHO, NITO, utdanningsinstitusjoner, bransjeforeninger, departementer, enkeltbedrifter og andre florerer. Til tross for en stadig mer samordnet satsing på realfagskompetanse i grunnskolen, tyder lite på et overordnet strategisk perspektiv på rekruttering til ingeniøryrket. Ungdommene opplever en fragmentert overflod av informasjon uten å bli klokere eller sikrere på sine valg.

Om ingeniørmangelen øker som SSB og NITO anslår, vil det få betydelige konsekvenser for Norges innovasjons- og konkurransekraft. Med høye arbeids- og produksjonskostnader må Norge satse på kompetanse som fortrinn i konkurransen. Mye av verdiskapingen vil i fremtiden være avhengig av realfaglig kompetanse, i lys av økende automatisering av industrien og økt bruk av teknologi i alle deler av samfunnet. Dersom Norge skal ta et forpliktende valg om å bli blant Europas innovasjonsledere, følger det med en forpliktelse om også å utdanne, og eventuelt importere, de som skal få det til å skje. Og det haster, om man skal unngå å miste en halv generasjon ingeniører. Eller som Marlene, 15, fra Fredrikstad sier det: «Ingeniør? Jeg vet ikke helt, men jeg tror de jobber med å planlegge ting og slikt».

Referanser

• Nils Martin Stølen: «Godt samsvar mellom tilbud og etterspørsel for de fleste typer arbeidskraft», Samfunnsspeilet nr. 2, 2002, SSB.

Tekstboks 1:

«Realfag, naturligvis» – regjeringens handlingsplan

Regjeringens strategiplan har som mål å øke kompetansen i realfag blant elever, lærere, hos ledere og arbeidstakere og hos allmennheten. Den skal øke rekrutteringen til høyskolene, samt få frem nytteverdien av realfag i vårt teknologiske velferdssamfunn. I løpet av det siste året er det blitt etablert nasjonale sentre for både naturfag og matematikk i opplæringen, samt et nasjonalt senter for kontakt med arbeidslivet om realfag. Norske elever skal bli bedre i matematikk og plassere seg i den beste firedelen av OECD-landene når det gjelder kunnskapsnivå. 40 prosent av elevene i videregående utdanning skal velge matte. Rekrutteringen av lærere med hovedfag/mastergrad i matematikk og fysikk til videregående opplæring skal være lik avgangen av slike lærere innen 2007.

Tekstboks 2:

Hva sier ungdommene selv om ingeniøryrket?

Sitatene er hentet fra U3 Ungdomspanel, et løpende kvalitativt analyseprosjekt som har pågått over et år. Det fokuserer på innsikt i ungdoms valg av videregående utdanning. Prosjektet gjennomføres av analysebyrået Fishnet Nordic på oppdrag fra en prosjektgruppe under ledelse av NHO, som også inkluderer NAVO, HSH og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

«En ingeniør er en slags ekspert på sitt område» (Martin, 16, Skogn).

«Han sitter på dataen og regner sånne regnskapsgreier» (Marlin, 14, Fredrikstad).

«Tegner hus og møblerer inne i huset» (Alexander, 14, Sjøgrenda)

«En ingeniør jobber vel med anleggsarbeider eller noe sånt» (Linda, 16, Jessheim)

«En ingeniør er en som kan drive en bedrift» (Tor, 15, Inderøy)

Tekstboks 3:

Mandag Morgens undersøkelse

Mandag Morgens undersøkelse i samarbeid med MMI ble gjennomført i andre halvdel av november med et representativt utvalg av 256 elever fordelt jevnt på 10. klasse og alle tre klassetrinn på videregående skole. Undersøkelsen er basert på en rekke spørsmål omkring ungdoms valg av yrke og utdanning. Spesiell vekt er lagt på å avdekke elevenes forhold til et bredt utvalg yrker. Flere detaljer om undersøkelsen er publisert på http://www.mandagmorgen.no/.