Samfunn
Internett på eksamen ga mersmak
Internettbruk på eksamen gir ikke bedre karakterer, men både lærere og elever ved videregående skoler mener det likevel er nyttig.
Konsulentene som har evaluert forsøksordningen konkluderer med at man bør innføre eksamen med internett i ett eller flere fag på alle videregående skoler.
– I sum vurderes forsøket med tilgang til internett på eksamen gjennom fire år som vellykket, heter det i rapporten , som er utarbeidet av konsulentselskapet Rambøll for Utdanningsdirektoratet.
Elevene ved de 56 forsøksskolene siste skoleår, fikk ikke bedre karakterer enn elevene ved de 26 kontrollskolene. Likevel mener altså konsulentene bak rapporten at ordningen med fordel kan forsøkes over hele landet.
– Både elever og lærere ved forsøksskolene opplever at det er en relevant arbeidsform, sier konsulent Katja Smith Ødegaard til NTB.
Bevisst opplæring
Skolene som har deltatt i forsøket har i større grad tatt i bruk internett i undervisningen, ifølge rapporten, og lærerne syns det er en fordel med bedre samsvar mellom undervisning- og eksamenssituasjonen.
– De gir bevisst opplæring i hva som er god bruk av internett, sier Ødegaard.
Evalueringen tyder på at det er få ulemper med denne eksamensformen. Det er få indikasjoner på at det fører til økt fusk og plagiat, eller at faglig svake elever presterer dårligere.
– Det har vært en bekymring for at svake elever roter seg bort på internett, men det er ingenting ved våre funn som tilsier det. Vi har delt elevene i to, de som får karakterene 1 til 3 og de som får 4 til 6. Det er meget små forskjeller mellom dem i bruk av tid på internett på eksamensdagen, sier konsulenten.
Forutsetninger
Eksamen med internett har vært prøvd ut i noen få fag, som internasjonal engelsk, medier og informasjonskunnskap, politikk og menneskerettigheter. Her kan det være nyttig å kunne søke opp oppdatert og aktuell informasjon, ifølge Ødegaard.
Hun understreker at en del forutsetninger må være på plass for at alle skoler kan ta i bruk denne eksamensformen. Ikke minst tilgang til PC-er og tilstrekkelig nettkapasitet. Det må også finnes klare retningslinjer for hva som regnes som fusk og plagiat.
Hva er kunnskap?
I rapporten kommer det fram at sensorene var mer skeptiske til internett på eksamen enn elever og lærere. Ødegaard sier datamaterialet ikke gir noen god forklaring på dette, men påpeker at disse ikke har hatt den samme nærheten til ordningen som elevene og lærerne ved forsøksskolene.
Diskusjonen om internettbruk på eksamen handler også om hva slags kunnskap elevene skal sitte igjen med når de går ut av videregående skole. Hvor mye kunnskap bør egentlig sitte inni hodet på eleven når han eller hun går ut av skolen?
– Gjennom undersøkelsen kommer det fram ulike syn på hva kunnskap er og hva eksamen skal måle. Noen mener at du skal kunne det du har lært gjennom året og kunne reprodusere det på eksamensdagen. Andre mener at sånn som samfunnet har utviklet seg, er det viktig at man for eksempel kan søke etter relevant informasjon og lærer kildekritikk, sier Ødegaard.
Utdanningsdirektoratet skal på nyåret si sin mening om ordningen til Kunnskapsdepartementet, som deretter skal vurdere om elever på alle videregående skoler skal få bruke internett på eksamen i noen fag.
Nylige artikler
Forståelig om Høiby anker
Tillitsreform på innpust, bemanningskrise på utpust
Når driften skygger for utviklingsprosjektene
Søreide vil røske opp i Nav
Verdensledere om Iran-avtale: Klare til å oppheve sanksjoner
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Tidligere Nav-sjef Hans Christian Holte leder KI Norge: Vil skille KI-hype fra reelle endringer