Ja til arbeidsinnvandring

Innvandring er i ferd med å bli en hodepine for alle partiene, med unntak av Fremskrittpartiet. Statsrådene Hanssen, Solheim og Stoltenberg har naturlig nok problemer med å kommunisere at de både er for og mot økt arbeidsinnvandring. Samtidig viser en Fafo-rapport fremlagt i forrige uke at andelen utenlandske arbeidstakere i industrien øker raskt, og vil kunne stige til 15 prosent i løpet av året. Spørsmålet er med andre ord ikke om vi skal ha økt arbeidsvandring, men hvordan arbeidsvandringen skal foregå.

Siv Jensen mener det er greit med innvandring av polakker som «reiser tilbake når det ikke er behov for dem lenger». Import av arbeidskraft fra ikke-vestlige land, derimot, «forsterker effekten av en eventuell nedkonjunktur, « skriver hun i en kommentar i E24. Dessuten klarer jo ikke afghanere, somaliere og marokkanere å bli integrert i det norske samfunnet, mener hun, og viser til den store arbeidsledigheten blant disse gruppene. Som støtte for sitt syn viser hun til professor Rögnvaldur Hannesson som mener «at den muslimske innvandring til Europa er en tikkende, tidsinnstilt bombe».

Hvis lederne for de andre partiene skal ha håp om å få gjennomslag for en rasjonell og ansvarlig innvandringspolitikk for Norge, må de møte Fremskrittspartiets argumenter med kunnskap og analyse.

Det er flere grunner til at Norge må åpne for innvandring fra ikke- vestlige land. Her er fem av dem:

* Det er ikke for mange, men for få fargede innvandrere i Norge, særlig utenfor Oslo-regionen. Større mangfold i lokalmiljøene vil gjøre integreringen lettere.

* Utlendingene kommer ikke til Norge for å heve trygd. Noen kommer som flyktninger, men de aller fleste drømmer om få lov til å jobbe for å bedre livsbetingelsene for familien og sine nærmeste i hjemlandet – slik nordmenn gjorde under folkevandringen til Amerika.

* Jo flere muslimer det bor i Europa, jo vanskeligere blir det for Al-Qaida å vinne sympati for sine terroristangrep. Da Iran lyste Frankrike i bann på grunn av forbudet mot slør i skolegården, var det republikkens muslimer som fikk imamene i Iran til å avlyse aksjonen.

* Arbeidsvandring er utvikling. Arbeidsvandrerne sender penger til familiene i hjemlandet, og får kunnskap, erfaringer og ideer som mange tar med seg tilbake til hjemlandet.

* Det er ikke «hjerneflukt» å invitere helsearbeidere fra Afrika og Asia, hvis det ikke er jobbmuligheter for disse i hjemlandet. Men problemet er at også utviklingslandene mangler leger og sykepleiere. Derfor bør vi først engasjere oss for å utdanne helsearbeidere i landene vi samarbeider med, før vi henter flere til å jobbe ved norske sykehus og sykehjem.

Da økonomen John Kenneth Galbraith var ambassadør i India, observerte han arbeidsvandringens virkninger: Migration is the oldest action against poverty. It select those who most want help,…it helps break the equilibrium of poverty in the country from which they come. What is the perversity in the human soul that causes people to resist so obvious a good? spurte Galbraith for over 50 år siden. Spørsmålet er dessverre enda mer aktuelt i dag.