Kjøper StatoilHydro-aksjer for 25 mrd.

Da StatoilHydro fusjonen ble gjennomført, sank også statens eierskap i Statoil fra 67 prosent til 62 prosent.
Nå blar regjeringen opp 25 milliarder kroner for å kjøpe totalt 143 millioner aksjer i oljegiganten. Pengene tas fra oljeinntektene, som ellers ville blitt brukt til å kjøpe aksjer i utlandet, melder NA24.

Regskapsteknisk

Men i motsetning til annen bruk av den etter hvert så velfylte pengebingen, regner ikke regjeringen dette som bruk av penger i norsk økonomi. De definerer det som en regnskapsteknisk forflytting av penger - en formuesomplassering som ikke påvirker overskuddet for fondet.

FrP kritisk

- De hevder at dette kun er et formuesbytte, at de tar penger fra Statens pensjonsfond for å kjøpe aksjer i markedet. Men pengene som sprøytes inn i det norske markedet, vil være en tilføring av kapital i det norske aksjemarkedet. Det vil ha en effekt på norsk økonomi, hevder Christian Tybring-Gjedde (Frp), som sitter i finanskomiteen på Stortinget, ifølge NA24.
Han mener at hvis man hadde foretatt en emisjon, og på den måten økt statens eierandel, ville det ikke påvirket økonomien, men i dette tilfellet vet du ikke hvor aksjonærene som selger bruker pengene.
- Men det er også selve profilen. At de er villige til å sprøyte 25 milliarder kroner inn i aksjemarkedet, i stedet for eksempel å hjelpe de fattige. Retorikken stemmer ikke overens med politikken, hevder Frp-politikeren.

Økt risiko?

Seniorøkonom Ylva Søvik i Handelsbanken Capital Markets sier til NA24 at om aksjekjøpet påvirker økonomien kommer an på hvem de kjøper aksjene av. I dette tilfellet er de største aksjonærene stort sett store, utenlandske investorer som Bank of New York, State Street Bank, JP Morgan og Fidelity i tillegg til staten og Folketrygdfondet.
- Om man investerte i sykehus og veier ville det vært en annen sak. Det ville økt etterspørselen i norsk økonomi. Her må man gå noen veier via noen formueseffekter og virkningen av det på konsumet i Norge og de er nok små, sier Søvik, som mener man heller kan stille spørsmål ved at staten ytterligere øker risikoen knyttet til eksponeringen i olje- og gassinvesteringer.
- De betaler en pris for det ved at man øker eksponeringen av det norske folks formue for svinginger i oljeprisen, sier Søvik til NA24.