Kommentar: Enova og energieffektivisering

Hensikten med den såkalte «Tilskuddsordningen til husholdningene» er å hjelpe i gang og utvikle umodne markeder. Når den opprinnelige økonomiske rammen for Tilskuddsordningen 2006 ble fulltegnet i løpet av få uker uten overdreven markedsføring, opplever vi dette som en positiv respons på tilbudet vårt. Når rammen til nåværende tilskuddsordning økes ytterligere gjennom revidert Nasjonalbudsjett i juni, har vi et godt grunnlag for å gjøre tilbudet enda bedre kjent i befolkningen.

Godt erfaringsgrunnlag

Gjennom Tilskuddsordningen 2003 ble det gitt støtte til luft-til-luft varmepumper. Etter at denne ordningen ble avviklet, har evalueringer påvist et marked med langt flere utbydere og produkter til vesentlig lavere pris. Tilskuddsordningen har dermed vist seg å være et positivt bidrag i Enovas langsiktige arbeid.

MMs artikkel viser til en undersøkelse fra SSB som indikerer at installering av varmepumper ikke gir redusert energibruk forbi husholdningene i stedet øker oppvarmet areal. Evalueringen av Enovas tilskuddsordning i 2003, viser derimot at de som installerte luft/luftvarmepumper reduserte totalt el-forbruk med i overkant av 20 %.

Fremskrivninger av husholdningers energibruk

Nye analyser som Enova har gjennomført i 2007 viser at behovet for energitjenester (varme, varmt vann, belysning og el-spesifikt utstyr) vil øke, men vesentlig mindre enn tidligere antatt. Avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn for boligmassen, vil netto energibehov i husholdningene øke noe fra 2005 til 2020 (transport holdes utenfor). Men det som er mye mer interessant er at husholdningene ved å velge energieffektive og økonomisk fornuftige løsninger kan redusere etterspørselen etter innkjøpt energi frem mot 2020 vesentlig i forhold til 2005. Enova jobber aktivt på flere fronter for å gjøre husholdningene oppmerksomme på de mulighetene som finnes for å redusere egen energibruk.

Energibruk vs energieffektivitet

MMs artikkel peker på at kontorbygninger for 70-80 år siden var mer energieffektive enn i dag. Enovas Byggenergistatistikk viser at kontorbygninger bygget etter 1997 i gjennomsnitt bruker 283 kWh/m2 mens kontorbygninger bygget før 1931 bruker 185 kWh/m2. Det betyr ikke nødvendigvis at gamle bygninger er mer energieffektive enn nye. Energieffektivitet relaterer energibruken til et gitt tjenestenivå, og for kontorbygninger vil det typisk være inneklima (temperatur, ventilasjon, belysning med mer.) og fasiliteter (trådløst nettverk, kantiner, trimrom osv.) .

De aller fleste vil være enige i at nye kontorbygninger tilbyr brukerne både et bedre inneklima og et bedre tilbud av fasiliteter enn det du finner i kontorbygninger bygget før 1931. Dermed vil nye kontorbygninger kreve mer energi, fordi vi som bruker dem og myndighetene blant annet gjennom tekniske forskrifter, setter høyere krav til standard nå enn for 60 – 70 år siden. Det er likevel viktig å påpeke at det finnes et betydelig potensial for mer effektiv energibruk både i nye og gamle kontorbygninger. Enova jobber aktivt sammen med byggenæringen og byggeiere for realisere dette potensialet.

Fridtjof Unander, viseadm.dir. Enova

Tekstboks

Fridtjof Unander er vise-administrerende direktør i Enova og har også i en seks-måneders periode vært konstituert adm dir i organisasjonen. Fra 1997 til han startet i Enova høsten 2006 arbeidet han ved Det internasjonale energibyrået (IEA) i Paris i ulike stillinger, inkludert en periode som divisjonssjef for IEAs Energy Technology Policy Division. Han har også bakgrunn som forsker ved Institutt for energiteknikk på Kjeller og fra Berkeley-universitetet i California.