leserinnlegg
Korrupsjon og korrupsjon kan vere så mangt
I Norge – som i andre land – har vi fleire korrupsjonsbegrep. I daglegtale betyr vel korrupt omtrent det same som råttent. «Dette verkar heilt korrupt» seier folk gjerne, når det luktar dårleg av saksbehandlinga i ei viktig sak.
Om den såkalla Lysbakken-saka har Transparency brukt det udefinerte begrepet «politisk korrupsjon». Det er eit skjønnsmessig uttrykk. Den straffbare korrupsjonen er noko heilt anna. Og ingen skal straffast utan at det finst solide bevis. Det ligg og i sakas natur at korrupsjon er vanskeleg å bevise. Utan gode bevis bør politiet legge vekk saka. Og retten bør frikjenne viss retten finn at bevisa ikkje er gode nok. I ein rettsstat skal det derfor vere slik at mange skyldige ikkje blir dømt. Det er prisen vi må betale for eit goldt rettsvesen.
Ordet korrupsjon kom inn i straffelova i 2003. Den straffbare korrupsjonen blir definert slik:
«For korrupsjon straffes den som
- a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag, eller
- b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag.
Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.»
Slik er lova. I eit innlegg i Dagbladet sist måndag skreiv eg:
«Når en statsråd bruker en lukket prosess for å gi partivenner penger fra staten, er det naturlig å kalle det politisk korrupsjon, slik Transparency Norge gjør. Rette vedkommende bør også vurdere om statsråden har gitt SU-venner en «utilbørlig fordel». Det rammes i så fall av straffelovens korrupsjonsparagraf. Loven stiller ikke krav om personlig vinning, verken for giver eller mottaker.»
Dagen etter skreiv redaktør Magne Lerø her i Ukeavisen ledelse: «I går fulgte den selverklærte korrupsjonsspesialisten Erling Folkvord opp med en artikkel i Dagbladet der han konkluderer med at Lysbakken har gjort seg skyld i korrupsjon.»
Lerø har ikkje dekning for denne ordbruken. Eg skreiv at «rette vedkommende bør også vurdere om statsråden har gitt SU-venner en ‘utilbørlig fordel’.» Det ligg ingen påstand om skyld i dette utsagnet frå meg. Eg kan føye til at det noke er statssekretær Bergstø som ligg nærmast til å fortene ei slik vurdering.
Magne Lerø har plassert seg sjølv i godt lag med mange forståsegpåarar som ikkje klarer å halde orden på ord og begrep når det gjeld korrupsjon. Det skader det offentlege ordskiftet.
Nylige artikler
Har du mot til å ikke være deg selv som leder?
Den stille makten
Feil bruk kan gjøre KI til en unyttig nikkedukke
NVE varsler betydelig høyere strømpriser på grunn av datasentre: – Det er uakseptabelt
Kraftig advarsel fra næringslivet mot Sps datasenter-u-sving
Mest leste artikler
Høyesteretts dom strammer inn reglene for særlig uavhengig stilling
Janes E. Kjeldsen om Equinors retorikk: Derfor tror nordmenn at fornybarandelen er høyere
Ny metastudie viser at det å fremstå som en ledertype ikke nødvendigvis gir effektiv ledelse.
Omvendt lommetyveri: Slik virker underforstått retorikk
NITO: Arbeidsgivere må følge reglene om overtid