Kreative næringer øker mest i Europa

Norge står foran en rekordheftig festivalsommer. Norsk Rockforbund alene organiserer i overkant av 200 konsertarrangører; klubber, spillesteder og festivaler over hele landet. Økonomien i festivalmarkedet er imidlertid ikke like optimistisk som antall festivaler skulle tilsi.

Eksperter har lenge advart om en overproduksjon av pop- og rockekonserter. De har isteden pekt på nødvendigheten av å utvikle unike konsepter, kanskje burde det også utvikles nye konsepter. For mens kiosklitteraturens dronning Margit Sandemo, med sin «Sol av Isfolket», drar fulle hus på Valdres Folkemuseum, taper salige Ibsen terreng med sin Peer Gynt ved Gålåvatnet i Gudbrandsdalen. Til tross for både tilskudd og status som knutepunktfestival, svikter publikum. Budsjetterte billettinntekter må gjøres om til tap. I fjor måtte arrangøren notere underskudd på 4,1 millioner kroner.

Likevel er det optimisme å spore, og EU går foran ved å synliggjøre de kreative næringenes bidrag til økonomisk vekst. De kreative næringene, som for eksempel musikk, scenekunst, billedkunst, kulturarv, film, tv og radio, sysselsetter ifølge EU mer enn fem millioner mennesker. EU-rapporten «Unlocking the potential of cultural and creative industries» fremhever at globalisering og digitalisering skaper et helt nytt marked og nye distribusjonskanaler. I tillegg til rapporten har EU igangsatt en høring som pågår ut juli måned. Denne høringen skal blant annet munne ut i konkrete forslag til hvordan disse næringene kan bli mer innovative og utvikle nye forretningsmodeller. Da må det finnes svar på spørsmål som:

• Aktiva: Hvordan lette til gangen til finansiering for små virksomheter som ikke har annet å selge enn sin egen kreativitet?
• Ledelse: Hvordan kan EU bidra til å sikre en god kombinasjon av kreative og ledelsesmessige ferdigheter i disse sektorene?
• Globalisering: Hvordan skal den kreative industrien skape mer innovasjon og eksperimentering, blant annet ved å ta i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi?

Frankrike satser mest

Ifølge EUs oversikt over kreative næringers bidrag til de enkelte lands økonomi, bidrar disse næringene i Storbritannia, Norge, Finland og Danmark med mer enn 3 prosent av landenes brutto nasjonalprodukt (BNP). Norge bidrar med sine 95.500 sysselsatte i kreative virksomheter til et resultat «på bunnlinjen» på 3,2 prosent av BNP (2003-tall). Frankrike topper rangeringen med sine 3,4 prosent (se figur 1).

For å styrke norsk kulturbasert næringsliv, må virkemiddelapparatet samordnes. Det slår rapporten «To mål – to midler» fast. Den er utarbeidet av Oxford Reasearch og Handelshøyskolen BI og viser at avstanden er stor mellom Norsk kulturråd og Innovasjon Norge. Det er stor forskjell på hvem det er som søker støtte fra Kulturrådet, og hvem som er den vanlige søker blant støtteordninger hos Innovasjon Norge.

Begge institusjonene gir støtte til kunstnere, men har forskjellige mål for sine virkemidler. Kulturrådet bidrar til å utløse produksjoner som ellers ikke ville blitt gjennomført. Hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme lønnsom næringsutvikling.

– Kulturnæringen er den som vokser raskest, og det ligger store muligheter for lønnsomhet her, sier nærings- og handelsminister Trond Giske. På en pressekonferanse i forbindelse med lanseringen av rapporten, uttalte Giske at han vil legge til rette for samarbeid mellom aktørene i kulturnæringen.

Fungerende direktør for Forum for kultur og næringsliv, Øyvind Stålsett, mener kultursektoren og de kreative næringene har det godt i Norge – sammenlignet med resten av Europa.

– Mens privat og offentlig sektor i Europa varsler om kraftige reduksjoner i lønninger, streiker offentlig ansatte i Norge fordi de ikke er fornøyd med en lønnsøkning på 3 prosent, sier Stålsett. Her hjemme øker statens bevilgninger til kultur. Ute varsle trangere tider. England rapporterer om et kutt på 20 prosent. Spania og Hellas kan regne med enda mer drastiske kutt, sier Stålsett videre.

Den europeiske sammenslutningen av kultur- og næringsorganisasjoner, CEREC, varsler om redusert aktivitet.

– Norge er en stille lagune i et opprørt hav. Mange advarer, med rette, tenker jeg, mot å tro at vi er immune mot det som skjer rundt oss. Derfor er det fortsatt all grunn til å forfølge tankene og bestrebelsene i retning en mer robust økonomi. Herunder også arbeidet for mer samarbeid mellom næringsliv og kultur, sier Øyvind Stålsett.

Det regner hele året

Mens sommeren 2008 ble en katastrofe for norske festivaler, meldte Norsk Rockforbund om en betydelig forbedring etter festivalsommeren 2009.

En internundersøkelse foretatt av forbundet, viser at mens 20 av 43 festivaler gikk med underskudd i 2008, gikk bare 8 av 44 underskudd i fjor. 11 prosent gikk med et stort overskudd, og 16 prosent i balanse (se figur 2).

Daglig leder i Norsk Rockforbund, Line Endresen, forklarer den positive utviklingen slik:

– Festivalene hadde i 2009 et bedre økonomisk grep om arrangementene, sier hun. Det at været var betydelig bedre i 2009 enn året før, kan også ha bidratt til bedre resultater, og så er det jo ikke tvil om at flere festivaler merket finanskrisen.

Totalt omsatte festivaler tilsluttet Norsk Rockforbund for over 260 millioner kroner. Offentlig støtte utgjør 19,5 millioner kroner til 44 av de 63 festivalene som er tilknyttet forbundet.

Norsk Kulturråd, som skal evaluere dagens støtte til festivaler, har ifølge TV2-nyhetene varslet at jazzfestivaler prioriteres fremfor rockefestivaler når utvalget tildeler sin støtte. Bakgrunnen skal ifølge Line Endresen være at jazzen har lengre tradisjoner, utøverne har utdannelse og er mer institusjonalisert.

– Jeg er skremt. Dette kan ikke være kultur-Norge anno 2010, sier hun. Hun har, i likhet med resten av bransjen, trodd at kulturrådet har vært sjangernøytralt. En slik helomvending blir vanskelig å forklare, sier hun. En slik dreining vil gjøre det vanskeligere å få plass i rampelyset når man ikke har annet aktivum enn sitt eget talent å selge.

Ringvirkningene etter små og store festivaler er viktige for lokalsamfunnet. Festivalpublikummet løser ikke bare billett, det bruker også sine omgivelser. Slottsfjellfestivalen i Tønsberg har undersøkt flere detaljer om festivalpublikummet. Mest overraskende er det at festivalgjengerne legger igjen 50 millioner kroner i byen. Lokale reiselivsbedrifter er avhengig av festivalene, og Synovates publikumsundersøkelse for Norsk Rockforbund viser at publikum totalt legger igjen 1,7 milliarder kroner på norske rockefestivaler.

Nyskapende

Østersjøområdet har gjennom Nordisk Råd sett på sine innovative muligheter og diskutert fremtiden til den kreative industrien.

– Det er nye ideer, ikke penger eller maskiner som er kilden til suksess i dag. Den kreative økonomien revitaliserer produksjon, salg og underholdning, sier rådgiver Marianne Möller i Nordisk Råd. Den kreative økonomien er basert på en ny måte å tenke på, der aktiva er eget talent eller ferdighet. På noen områder handler det om å være unik, andre ganger om hvor lett produktet kan kopieres og selges til et stort publikum. Den kreative økonomien er limet i kulturelle industrier, kreative byer og klynger, sier hun.

Ifølge kulturprofessor Anne-Britt Gran på Handelshøyskolen BI er Bilbao et eksempel på hvordan kultur og kreative næringer bidrar til økt konkurranseevne. Den spanske byen har forvandlet seg fra industriby til en kunnskapsbasert by.

– Når det gjelder stedsutvikling av by eller region, vil kulturlivet og næringslivet ofte ha felles interesser, fordi begge leirer vil ha utbytte av en slik utvikling. Hvis stedet styrkes og synliggjøres, vil man forhåpentligvis trekke til seg flere kunstnere, kulturinstitusjoner, arbeidsplasser og internasjonale nettverk, sier Gran.