KrF om arbeidsinnvandring

Jon Lilletun: Når Mandag Morgen behandler arbeidsinnvandring i en artikkel gjøres dette på elitistisk grunnlag: Norsk næringsliv trenger de beste - hvordan kan vi tiltrekke oss spisskompetanse? Det er ingen tvil om at norsk næringsliv trenger kunnskap og impulser utenfra. Det er myndighetenes oppgave å tilrettelegge for at det skal være mulig. Men arbeidsinnvandring handler ikke bare om denne dimensjonen. Når vi skal diskutere arbeidsinnvandring må vi også spørre: Vil vi bruke ordningen for å gi utlendinger mulighet til et bedre liv i Norge? Eller er det sånn at Mandag Morgen kun ønsker arbeidsinnvandring når dette innebærer at våre nasjonale behov dekkes? Kristelig Folkeparti mener at reglene for arbeidsinnvandring ikke utelukkende kan begrunnes i nasjonens behov. For oss er det dessuten viktig å knytte debatten om arbeidsinnvandring tett opp mot temaet diskriminering av innvandrere. Tilrettelegger næringslivet for arbeidsinnvandring gjennom en mangfoldig og inkluderende personalpolitikk? Man kan ikke alltid konkludere med at så er tilfelle.

Mandag Morgen: Bør norske myndigheter aktivt jobbe for å øke arbeidsinnvandringen til Norge? Hvis ja, hvordan bør dette i så fall skje?

Jon Lilletun: Det følger av KrFs partiprogram at vi ønsker økt arbeidsinnvandring til Norge - og at vi ønsker å myke opp reglene som gjelder arbeidsinnvandring fra personer bosatt utenfor EØS-området. Det fremgår for øvrig også av Sem-erklæringen at Regjeringen mener økt tilgang på arbeidskraft er avgjørende for å opprettholde verdiskapningen i konkurranseutsatte virksomheter, og for å gi gode muligheter for vekst og nyskaping. Samarbeidsregjeringen har liberalisert reglene for arbeidsinnvandring. Det er imidlertid en forutsetning for KrF at reglene for arbeidsinnvandring ikke muliggjør lønnsdumping og/eller tilsidesettelse av arbeidsmiljølovens regler. Arbeidsinnvandring er etisk betenkelig i den grad den innebærer svekking av intellektuell kapital i land som har mindre velstand og som er mindre utviklet enn Norge. Derfor ønsker vi ikke å aktivt rekruttere høyt utdannet personell fra for eksempel land i Afrika. Det bør tilrettelegges for økt arbeidsinnvandring gjennom:

o Bedre informasjon rettet inn mot aktuelle yrkesgrupper i utlandet om muligheten for arbeidsinnvandring til Norge.

o Kortere saksbehandlingstid og bedre service i UDI.

o Reglene på området må vurderes på bakgrunn av de erfarningene vi til enhver tid har.

Det er viktig for KrF å presisere at vi ønsker at det skal være vanskeligere å rekruttere personer gjennom arbeidsinnvandring enn å ansette noen som allerede bor i landet - og som kanskje er arbeidsledig.

Mandag Morgen: I Australia, Canada og en del andre land har man, eller vurderer man å innføre, en kvoteordning for arbeidsinnvandring som administreres etter et poengsystem, hvor innvandrere gis poeng basert på kriterier som eksempelvis utdannelse, arbeidserfaring, språkkunnskaper. Den som oppnår et gitt antall poeng kvalifiserer som arbeidsinnvandrer, og gis arbeids- og oppholdstillatelse. Systemet justerer inntaket av arbeidsinnvandrere gjennom periodiske endringer i ”opptakskravene”. Kan et slikt system være en modell for Norge, dersom norske myndigheter ønsker å øke arbeidsinnvandringen?

Jon Lilletun: Det er vanskelig for oss å vurdere den australske/canadiske modellen da vi ikke kjenner den i dens fulle bredde. I en tid med høy arbeidsledighet - også blant høyt utdannende personer - mener vi imidlertid det vil være uheldig å innføre modeller som innebærer import av flere godt kvalifisert mennesker ril arbeidssøking og mulig lediggang i Norge. Vi mener det er mer hensiktsmessig å tillate arbeidsinnvandring når arbeidsavtale er på plass før ankomst.

Mandag Morgen: Fra næringslivets side pekes det på at det er uheldig at UDI både behandler asyl-, flyktning- og familiegjenforeningssaker og rene arbeidsinnvandringssaker. Bør disse funksjonene skilles?

Jon Lilletun: Nei. Det er viktig for kvaliteten på UDIs arbeid at etaten også behandler søknader som tydeliggjør hvilken ressurs innvandrere kan være for det norske samfunnet. Det er imidlertid viktig - både av hensyn til den enkelte og av hensyn til næringslivet - at søknadene behandles på en effektiv, vennlig og imøtekommende måte. Vi vet at UDI kontinuerlig arbeider for å forbedre sine saksbehandlingsrutiner.

Mandag Morgen: Har norske politikere gode nok beslutningsdata til å fatte beslutninger om arbeidsinnvandring til Norge? Hvis nei, hva bør i så fall gjøres for å bedre dette?

Jon Lilletun: Ja, vi mener grunnlaget for våre standpunkter på området er godt.