Samfunn
KrF vil øke kontantstøtten til 9.000 kroner
KrF vil øke kontantstøtten med 50 prosent fra 6.000 til 9.000 kroner i måneden. Venstre mener kontantstøtten er blitt en hellig ku for partiet og svarer at støtten bør kuttes helt.
– Vi ønsker en reell valgfrihet for barnefamiliene. Skal det være en reell mulighet til å både velge kontantstøtte og bruke mer tid med barna, så må støtten økes. sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NRK.
Han understreker at også barnehagene prioriteres i deres budsjettforslag, som lanseres mandag.
Kontantstøtten gis til foreldre med barn på mellom ett og to år som ikke går i barnehage. Antallet mottakere har ligget mellom 26.000 og 28.000 siden 2013, da kontantstøtten ble begrenset til å gjelde ettåringer.
– Hellig ku
Men Kristelig Folkeparti kan ikke regne med støtte fra samarbeidspartiet Venstre. Sentralstyremedlem Guri Melby i Venstre kaller ideen «veldig dårlig».
– Dette viser at kontantstøtten er blitt en hellig ku for KrF, sier hun.
Melby, som også er nestleder i Venstres programkomité, sier de foreslår å fjerne hele kontantstøtten.
– Den fører til at kvinner er hjemme lenger enn de burde. Særlig innvandrerkvinner blir holdt utenfor arbeidslivet, sier Melby, og viser til en rapport fra Nav i høst, der det kommer fram at mødre med barn i kontantstøttealder jobber mindre etter at kontantstøttesatsene ble økt.
Pengene vil Venstre bruke på gratis kjernetid og flere barnehageplasser.
– Det er dét som er reell valgfrihet, sier Melby.
Høyre og Frp lunkne
Høyres programkomité foreslo tidligere i høst å gjøre kontantstøtten kommunal, slik at lokalpolitikerne skal få bestemme om de vil ha den eller ikke.
– Jeg har kjempet for å avvikle kontantstøtten, og i programkomiteen har vi landet på et kompromiss om å gjøre den kommunal. Det vil det bli debatt om, sa likestillingspolitisk talsperson Tina Bru til NTB i begynnelsen av september.
Frp har i likhet med Venstre foreslått å avvikle ordningen.
– Vi vil ikke lenger ha denne statlige ordningen. Vi ønsker å se på alternative systemer hvor skattefritak står sentralt i stedet for kontantoverføringer. Vi får nå en debatt om det i partiet, og så får vi se hva vi ender med til sist, sa parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik til Aftenposten 4. september.
Nylige artikler
Når arbeidsgiver vil si opp en sykemeldt ansatt
Nordmenn skeptiske til å erstatte Nato
Seieren over Brasil slo ut på jordskjelvmålere
– Stortinget burde jobbet med sykefravær – og AFP som er på ville veier
Norges naive exit-strategi
Mest leste artikler
De beste lederrådene fra 20 norske toppledere
Pride skaper mer motstand: Skepsisen øker i Norge
Torstein Nesheim: Telenor tar smidig produktorganisering helt ut – dette betyr det for norsk arbeidsliv
Kvinner med ADHD møter ofte ekstra utfordringer, også i arbeidslivet
Irmelin Drake: Derfor kan selvledelse true personlig bærekraft