Samfunn
KrF vil øke kontantstøtten til 9.000 kroner
KrF vil øke kontantstøtten med 50 prosent fra 6.000 til 9.000 kroner i måneden. Venstre mener kontantstøtten er blitt en hellig ku for partiet og svarer at støtten bør kuttes helt.
– Vi ønsker en reell valgfrihet for barnefamiliene. Skal det være en reell mulighet til å både velge kontantstøtte og bruke mer tid med barna, så må støtten økes. sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NRK.
Han understreker at også barnehagene prioriteres i deres budsjettforslag, som lanseres mandag.
Kontantstøtten gis til foreldre med barn på mellom ett og to år som ikke går i barnehage. Antallet mottakere har ligget mellom 26.000 og 28.000 siden 2013, da kontantstøtten ble begrenset til å gjelde ettåringer.
– Hellig ku
Men Kristelig Folkeparti kan ikke regne med støtte fra samarbeidspartiet Venstre. Sentralstyremedlem Guri Melby i Venstre kaller ideen «veldig dårlig».
– Dette viser at kontantstøtten er blitt en hellig ku for KrF, sier hun.
Melby, som også er nestleder i Venstres programkomité, sier de foreslår å fjerne hele kontantstøtten.
– Den fører til at kvinner er hjemme lenger enn de burde. Særlig innvandrerkvinner blir holdt utenfor arbeidslivet, sier Melby, og viser til en rapport fra Nav i høst, der det kommer fram at mødre med barn i kontantstøttealder jobber mindre etter at kontantstøttesatsene ble økt.
Pengene vil Venstre bruke på gratis kjernetid og flere barnehageplasser.
– Det er dét som er reell valgfrihet, sier Melby.
Høyre og Frp lunkne
Høyres programkomité foreslo tidligere i høst å gjøre kontantstøtten kommunal, slik at lokalpolitikerne skal få bestemme om de vil ha den eller ikke.
– Jeg har kjempet for å avvikle kontantstøtten, og i programkomiteen har vi landet på et kompromiss om å gjøre den kommunal. Det vil det bli debatt om, sa likestillingspolitisk talsperson Tina Bru til NTB i begynnelsen av september.
Frp har i likhet med Venstre foreslått å avvikle ordningen.
– Vi vil ikke lenger ha denne statlige ordningen. Vi ønsker å se på alternative systemer hvor skattefritak står sentralt i stedet for kontantoverføringer. Vi får nå en debatt om det i partiet, og så får vi se hva vi ender med til sist, sa parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik til Aftenposten 4. september.
Nylige artikler
Mer korsfestelse, mindre tilgivelse
– Styrene er ikke en vei inn i ledelse
Utlendingsnemnda skal se på 76 saker på ny i lys av dom
Mímir Kristjánsson om truslene: – Det klikket for meg
USAs visepresident til Ungarn bare dager før valget
Mest leste artikler
Hvordan kontorløsninger påvirker sykefravær blant ansatte
Ingvill Kvernmo: Forstå psykososialt arbeidsmiljø - arbeidsgivers ansvar og vanlige misforståelser
Debatt om statens lederlønnssystem: Fremtidige endringer i lønnsoppgjøret
Lønnsoppgjøret 2026: Meklingsstart og streikefare i frontfaget
Magne Lerø om kanselleringskultur og polarisering: En trussel mot tilgivelse i samfunnet